MDV-1001 Multimediale dokumenter: Historie, teori og analyse - 20 stp

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 -  enkeltemner lavere nivå.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om tekst-, bilde-, og lydanalytiske tradisjoner og begrensninger
• kunnskap om teori og metode for analysen av multimediale dokumenter
• kunnskap om sentrale begreper som for eksempel reproduksjon og remediering
• kunnskap om den historiske utviklingen av forskjellige medier
• forståelse for sammenhengen mellom valgt teori og metode og analyseresultat
• kunnskap om de forskjellige analyseparadigmenes historiske utvikling og begrensninger

Ferdigheter

Studenten kan

• redegjøre for de forskjellige analysetradisjonenes historiske utviklinger og begrensninger
• redegjøre for metoden og teorien bak de forskjellige analysetradisjonene
• reflektere over sammenhengen mellom valg av metode og analyseresultat
• kritisk bruke introduserte analyseredskaper og metoder i undersøkelser av tekster, bilder, lyd eller multimediale dokumenter
•  gjennomføre en selvstendig analyse av et multimedialt dokument

Kompetanse

Studenten kan

• plassere de forskjellige teori- og analysetradisjonene i forhold til hverandre og deres historiske utvikling
• selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargument i både muntlig og skriftlig form

Emnet består av 4 timer forelesning og 2 timer seminar per uke i 11 uker. Forelesningene gir en generell innføring i emnets innhold mens seminarene kan benyttes for å diskutere utvalgte pensumtekster og for å gjennomføre skriveprosjekter. I skriveprosjektene skal 3-4 studenter samarbeide om en tekst der et sentralt begrep eller en sentral teoretiker blir presentert. Teksten skal kommenteres og bearbeides i henhold til tilbakemeldingen (prosessorientert skriving).

Kvalitetssikring av emnet: Alle emner midtveis-evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode på bachelorgradsnivå. Programstyret avgjør hvilken studieretning som skal evalueres per år, og hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

• Muntlig presentasjon (ca. 10 minutter) av en pensumtekst med påfølgende diskusjon
• 70% obligatorisk deltakelse i all undervisning
• Deltakelse i skriveprosjektene og være bidragsyter til minimum 4 gruppetekster (3-4 studenter skriver sammen)
•  Muntlig presentasjon av eksamensprosjektet med påfølgende diskusjon (maks 10 minutter). Oppgavens problemstilling godkjennes av faglærer.
• en obligatorisk veiledning

Med unntak av gruppetekstene, forventes det at studentene leverer individuelle arbeidskrav.

Arbeidskravet evalueres med godkjent/ikke godkjent.

Eksamen består av:

• semesteroppgave. Omfang: 12-15 sider.

Opp til 2 studenter kan skrive oppgave sammen (15-20 sider). Ved felles oppgave gis det felles karakter til studentene. 

Det er mulig å levere inn prosjektoppgaver som bruker andre medier enn skrift, som f.eks. bilder, lyd og video. Forholdet mellom tekstens omfang og bruken av de andre mediene avtales med veilederen.

Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Vurderingsuttrykk:

Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Dersom studenten velger å gå opp til neste ordinære eksamen, skal oppgavens problemstilling presenteres og godkjennes på nytt.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.