BED-2115 Forsyningsledelse og lean - 10 stp

Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet forutsetter tilstedeværelse på det studiested som gir undervisningen i emnet.  Emnet er ikke tilrettelagt for studenter som ikke kan delta på undervisning, i gruppearbeid o.l.

De fleste bedrifter i dag er medlem av en eller flere forsyningskjeder. Forsyningskjeder øker i omfang, blir mer internasjonale og fremheves som en mulig vei til å bli mer konkurransedyktig. Bedrifter som er medlem av en forsyningskjede samarbeider tett med de andre i kjeden for å bli mer konkurransedyktig enn de som de konkurrer med. Forsyningskjedeledelse handler om hvordan man mest mulig effektivt kan få vare- og informasjonsflyten til å bevege seg fremover og bakover i forsyningskjeden.

Emnet tydeliggjør betydningen av intern og ekstern integrasjon. Det gis også kunnskap om hvordan den enkelte deltaker i et slikt system kan bidra til verdiskaping og konkurransekraft. Det overordnede målet i forsyningskjedeteori er å fokusere på det som gir verdi for sluttbrukerne. Fornøyde kunder kommer tilbake og handler mer, mens de misfornøyde kundene velger et annet produkt eller et annet innkjøps-sted neste gang.

En viktig intensjon med emnet er å øke forståelsen av hva det vil si å være en del av en forsyningskjede, samt å forklare hvordan fordelaktige resultater kan oppnås ved at alle ledd i forsyningskjeden samarbeider aktivt med de andre aktørene i kjeden for å gjøre sluttkundene fornøyd.

For å forstå hvordan forsyningskjeder fungerer er det nødvendig å ha god basiskompetanse om logistikk i bunn. Dette emnet starter derfor med å redegjøre om sentrale begreper og temaer fra logistikken som prognoser, lagerstyring, transport, distribusjon, returlogistikk med mer. Forsyningskjedeledelse som teori bygger på verdikjedeteori og strategiteorier som Porters verdikjede, transaksjonskostnadsteori, ressursbasert teori og lean-tankegang.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).

Etter å ha avsluttet dette emnet skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kjennskap til forsyningskjedeledelse og logistikk, og være i stand til å forstå og å analysere grunnleggende problemstillinger knyttet til vareflyten og informasjonsflyten i forsyningskjeder. Praktiske case og/ eller dagsaktuelle temaer blir gjennomgått og diskutert forløpende i emnet for å øke studentenes læring og forståelse. Etter bestått emne skal studentene ha oppnådd følgende læringsresultat:

Kunnskap:

• Ha kunnskap om likheter og ulikheter mellom logistikk, verdikjeder og forsyningskjeder.
• Ha skaffet seg grunnleggende kunnskap om logistikk.
• Ha skaffet seg grunnleggende kunnskap om forsyningskjedeteori.
• Ha kunnskap om hvorfor informasjonssystem, enterprise resource planning (ERP) og informasjonsdeling er viktig for å forstå hvordan forsyningskjeder og logistikk fungerer.
• Ha kunnskap om hvordan ulike funksjoner som markedsføring, operativ drift/produksjon, anskaffelser og logistikk får en spesiell betydning i en forsyningskjede-kontekst.
• Ha kunnskap om effektiviseringstiltak generelt og om lean som metode spesielt.
• Ha kunnskap om hvorfor samarbeid er så viktig i en forsyningskjede.

Ferdighet:

• Kunne utforme en strategiplan for en forsyningskjede.
• Kunne vurdere hvilke aktører som det kan være hensiktsmessig å inkludere i en tenkt forsyningskjede og vurdere hvordan en slik organisasjon kan videreutvikle seg.
• Kunne anvende lean aktivt i en avdeling eller i en bedrift for å effektivisere driften og fjerne unødig sløsing.
• Kunne beregne bestillingsmengde, omløpshastighet og sikkerhetslager.
• Kunne anvende prognoser for å beregne lagerbehov

Generell kompetanse:

• Ha oversikt over noen av de mest sentrale forskningsbidrag i emnet.
• Kunne gjøre noen kritiske refleksjoner til hvorfor noen forsyningskjeder lykkes i sitt arbeid, mens andre mislykkes.
• Kunne vurdere utviklingen i ulike bransjer sett i lys av forsyningskjedeteori, samt å kunne forklare den globale utvikling som man ser i de fleste bransjer i dag.

Forelesninger og seminarer.

Samlingbasert undervisning med to samlinger i Harstad og en i Narvik.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre et selvstendig arbeid, fortrinnsvis som gruppearbeid. Problemstillingen vil bli gitt tidlig i semestret. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Eksamen

4 timers individuell skriftlig skoleeksamen (teller 100 %). Bokstavkarakterer A-E, der F er stryk.

Eksamen på dette emnet avholdes på UiT Harstad og UiT Narvik.

Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet. Denne eksamen arrangeres i sept/okt. Kontinuasjon, utsatt og ekstraordinær eksamen arrangeres kun på det studiested der studenten har vært undervisningsmeldt.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.