FIL-2037 Bioteknologi og etikk - 10 stp

Emnet tar opp etiske spørsmål knyttet til bioteknologisk forskning og bruk av bioteknologi på mennesker. Bioteknologi kan brukes til å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom, men også til å endre og forbedre egenskaper hos friske mennesker. I lys av dette vil vi fokusere på følgende spørsmål: I hvilken grad er bruk av bioteknologi ønskelig og moralsk forsvarlig? Hvilke utfordringer reiser bruk av bioteknologi for vår forståelse av hva mennesket er og menneskets moralske status?

Emnet fokuserer særlig på tema relatert til følgende tre hoveddeler:

(1) Forholdet menneske og dyr: Vi behandler ulike måter å skille mellom mennesker og dyr på, og drøfter om det er en moralsk relevant forskjell mellom mennesker og dyr. Dette er dels en teoretisk diskusjon, men den har betydning for praktiske spørsmål, som for eksempel: Er det moralsk forbudt å klone mennesker og samtidig moralsk tillatt å klone andre primater og dyr generelt?

(2) Genetisk forbedring: Her diskuteres vår forståelse av mennesket i lys av muligheten for genetisk forbedring og perfeksjonering av mennesket, og etiske spørsmål som reises gjennom denne muligheten. Vi gjennomgår posisjoner som inntar en restriktiv holdning til genetisk forbedring og posisjoner som er positive til mulighetene til forbedring. I denne sammenhengen diskuteres for eksempel transhumanisme.

(3) Seleksjon: Bioteknologi gir oss mulighet til å velge bort sykdom hos våre fremtidige barn. Man kan for eksempel gjennom seleksjon av befruktede egg velge bort egg som er sykdomsbærere. På bakgrunn av dette reises spørsmål som: Hva er et verdifullt liv? Finnes det liv som ikke er verdt å leve? Hva er normalitet?

Problemstillingene vil drøftes med utgangspunkt i ulike etiske teorier, bl.a. pliktetikk, konsekvensialisme, rettighetsetikk, dydsetikk, religiøst fundert etikk eller feministisk bioetikk. Vi forholder oss til nyere filosofisk litteratur, debattartikler og lovgivning på området.

Pensum: 600-800 sider

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Innsikt i viktige etiske posisjoner i den moderne debatten om bruk av bioteknologi på mennesket, med svært restriktive posisjoner og transhumanisme som motpoler.
• Forståelse av sentrale etiske problem i debatten, slik som menneskets og dyrs moralske status.
• Kunnskap om relevant lovgivning, primært Bioteknologiloven, Genteknologiloven, og enkelte tilhørende lovforarbeider.  

Ferdigheter

Studenten kan:

• Identifisere relevante etiske prinsipper, distinksjoner og argumenter i debatten, slik som pliktetiske og konsekvensialistiske argumenter, og skillet mellom handling og handlingsunnlatelse.
• Identifisere beskrivelser som er moralsk relevante.
• Anvende etiske teorier, prinsipper og distinksjoner i drøfting av problematiske tilfeller knyttet til bioteknologi.

Kompetanse

Studenten kan:

• Formulere seg klart muntlig og skriftlig
• Formulere argumenter og motargumenter, samt vurdere og kritisere disse.
• Formidle fagstoff på en allment forståelig måte.
• Trekke ut den sentrale informasjonen av komplekse tekster.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Undervisningen inkluderer diskusjonsøvelser og skriveøvelser.

Emnet har minst én utflukt eller ekskursjon per semester.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Studenten må innen gitt frist gjennomføre enten en skriftlig øvingsoppgave på 2000-2500 ord, eller en skriftlig kronikk på ca. 5000-6000 tegn, eller en muntlig presentasjon på ca. 10-15 minutter og på bakgrunn av skriftlig materiale (powerpoint eller handout).

Tema og problemstilling for arbeidskravet avklares med faglærer innen oppgitt frist og kan være basert på ekskursjonen.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen

Eksamen består av en skriftlig to-ukers hjemmeeksamen på 3500-4000 ord og en halvtimes muntlig eksamen.

Tema og problemstilling for hjemmeeksamen oppgis av faglærer innen oppgitt frist.

Eksamen vurderes samlet hvor hver del teller ca. halvparten.

For å bestå eksamen må begge delene være bestått.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.