Skriv ut | Lukk vindu |
Høst 2019
SVF-6001 Samisk kulturkunnskap l - 30 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Emnet er et videreutdanningsemne på bachelornivå.
Målgruppen for studiet er alle som kommer i berøring med samiske spørsmål gjennom arbeid, studier, eller på annet vis. Studiet vil være relevant for lærere, helsearbeidere, journalister og offentlige ansatte som arbeider med samiske spørsmål eller i flerkulturelle kontekster.
Studiepoengreduksjon
Innhold
Studiet er delt inn i fem temaer som danner grunnlaget for tilsvarende antall undervisningsbolker. Undervisningene i to av disse bolkene skjer på regulære samlinger, mens de tre øvrige bolkene dekkes av nettbasert undervisning i læringsplattformen Canvas. Forelesere fra ulike samfunnsfag vil gjennom studiet presentere sine perspektiv på de fem temaene.
Del 1 Introduksjon - Forskningshistorie
I denne delen vil det bli gitt en forskningshistorisk bakgrunn til studiet av samisk historie og kultur og ulike forståelser og vitenskapsteoretiske tilnærminger vil bli drøftet. Det inngår en ekskursjon til samiske kulturminner på Spildra i Kvænangen.
Del 2 Sosial organisering, økonomi og bosetning
Denne delen gir en oversikt over hovedtrekkene i ulike former for sosial organisering, næringstilpasning, bosetning og befolkningsutvikling fra forhistorisk tid til i dag. Variasjoner i og overganger mellom ulike former for næringstilpasning blir også drøftet
Del 3 Religion / kosmologi
Denne delen behandler både førkristne samiske religionsformer, læstadianismen og andre sider ved samisk kosmologi.
Del 4 Rettighetsproblematikk / urfolk-perspektivet
Denne delen gir et innblikk i samisk rettighetsproblematikk, både i historisk sammenheng og i et folkerettslig perspektiv. Videre vil den samiske situasjonen bli diskutert i forhold til internasjonale urfolksspørsmål.
Del 5 Etnisitet / identitet
Denne delen behandler etnisitet, forutsetninger for vedlikehold og endring av samisk identitet, og ulike uttrykk for samisk selvforståelse og interesseformulering.
Søknadsfrist
Opptakskrav
Krav for opptak er generell studiekompetanse. Vurdering av realkompetanse kan erstatte kravet om generell studiekompetanse (gjelder søkere som er 25 år eller eldre i søknadsåret).
Søknad om opptak registreres her: EVU-web
Hva lærer du
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper
Studenten har:
- Grunnleggende kunnskaper om samisk kultur og samfunn i fortid og nåtid
- Innsikt i den forskningshistoriske bakgrunnen til studiet av samisk historie og kultur
- Kjennskap til samfunnsfaglig tenkemåte
- Kunnskap om hvordan ulike samfunnsfaglige perspektiv bidrar til forståelsen av samisk kultur
- Oversikt over kulturell variasjon i de samiske samfunn, samenes relasjoner til nabofolk, og samisk tilknytning til urfolksproblematikk
Ferdigheter
Studenten kan:
- Diskutere samisk samfunns- og kulturutvikling i et langtidsperspektiv på bakgrunn av historiske, arkeologiske og sosialantropologiske tilnærmingsmåter
- Formidle faglige innhold skriftlig og muntlig
- Arbeide selvstendig med gitte problemstillinger
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisning
Eksamen
Arbeidskrav:
Deltakelse på begge samlingene.
Tre skriftlige arbeidskrav (mappetekster ca.1800 ord (4-5 sider) med tilhørende individuell veiledning.
Arbeidskravene må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet.
Eksamen:
Eksamen består av mappevurdering. Dette innebærer at eksamen sees på som en kontinuerlig læringsprosess for den enkelte deltaker. Eksamen består av fire individuelle skriftlige mappetekster, som leveres til fastsatte tidspunkt i løpet av studiet. Tre av mappetekstene, som leveres inn i etterkant av nettmøtene, skal hver ha et omfang på ca.1800 ord (4-5 sider).
Den siste mappeteksten som skrives i etterkant av siste samling, skal være på ca 4000 ord (12-15 sider). Innleveringsfristen er 4 uker etter utdeling av oppgavetekst.
Studentene får individuell tilbakemelding fra faglærere på de tre første mappetekstene. Den samlede mappen på fire besvarelser leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter gis etter samlet vurdering.
Ved eksamen benyttes karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren og E den dårligste. Kandidater som får F har ikke bestått eksamen.
Kontinuasjonseksamen:
I tilfelle en kandidat får karakteren F til ordinær eksamen vil det ikke bli gitt adgang til kontinuasjonseksamen. Kandidater som stryker til ordinær eksamen må vente til neste ordinære eksamen.