Skriv ut | Lukk vindu |
Høst 2019
HSY4209 Praksisstudier - psykisk helsearbeid - 12 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Innhold
Innhold
Studiet kan tilrettelegges i spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten. Praksisperioden er på 240 timer, fordelt på 8 uker. Studenten følger i hovedsak kontaktsykepleier(e)s turnus, og skal avvikle minimum ei (maksimum to) helgevakt(er) i løpet av praksisperioden hvis mulig i forhold til praksisstedets aktivitet.
I praksisperioden har studenten skriftlige arbeidsoppgaver og arbeidskrav som skal være godkjent før praksis er bestått. Læreplanen er å betrakte som målsetting for praksis med arbeidsoppgave å skrive holdnings - og personlige mål. Arbeidskravene er administrativ pleieplan og etisk selvrefleksjon. Arbeidskravene vurderes etter vurderingskriterier definert i læreplan for praksisstudier. Studenten får veiledning og oppfølging av praksisveileder og lærerveileder i praksisperioden, med skriftlig og muntlig vurdering midtveis og ved praksistidens slutt.
Obligatorisk forkunnskapskrav
Hva lærer du
Hva lærer du
Praksisstudiet skal gi studenten kompetanse i å utøve sykepleie til mennesker med livssmerte, psykiske plager og psykiatriske lidelser[1] og til mennesker med rusproblemer. Etter endt praksisstudium skal studenten ha kompetanse innenfor:
Helsefremming og forebygging
Studenten skal:
* Få fram pasientenes opplevelser av situasjonen og ha dette som en del av datagrunnlag i videre behandling og pleie
* Gjøre seg kjent med, og eventuelt være med på å iverksette, delta i og formidle sosiale støttetiltak
* Ha kunnskap om og innsikt i tiltak (beskyttelsesfaktorer) som fremmer helse og forebygger sykdom
* Observere og identifisere endringer i pasientens tilstand med basis i kunnskap om at tidlig intervensjon kan hindre negativ utvikling
* Identifisere generelle og individuelle stressfaktorer som kan forverre helsetilstanden
* Gi helsefremmende veiledning til pasient og pårørende i forhold til den enkeltes livssituasjon og helsetilstand
* Vurdere relasjonelle forhold mellom pasient og pårørende
* Vise respekt og forståelse for pårørendes situasjon og bestrebe samarbeid til beste for pasienten
* Forstå behovet for at barn som pårørende skal ha særskilt oppmerksomhet
Pleie, omsorg og behandling
Studenten skal kunne:
* Observere pasientens allmenntilstand, ressurser, reaksjoner, orienteringsevne og samhandling med andre
* Vurdere i hvilken grad pasienten selv har forståelse for behov for hjelp og behandling
* Observere, vurdere, og bidra i pleie, omsorg og behandling av pasienter;
* som har hallusinasjoner og vrangforestillinger
* som kan oppleve andre som invaderende og som kan oppleve at urørlighetssonen er truet
* som har angst og opplever tristhet og bekymringer
* som har et tankeinnhold som kan virke problematisk og hemmende for pasienten
* Observere, vurdere og bidra i pleie, omsorg og behandling av pasienter med samtidige psykiske - og rusrelaterte problemer
* Observere, vurdere og bidra i pleie, omsorg og behandling av pasienter som har urealistisk lav eller høy selvfølelse
* Vurdere pasientens aktivitetsnivå og behov og ønsker for ulike aktiviteter
* Gjøre seg kjent med, eventuelt formidle hjelp til, motivere til og delta i ulike dagligdagse og sosiale aktiviteter sammen med pasient
* Vurdere pasientens evne til søvn og hvile i forhold til døgnrytme, og kvalitet på søvnen
* Vurdere sikkerhet for pasienter som står i fare for å skade seg selv og iverksette/gjøre seg kjent med aktuelle tiltak i forhold til dette
* Vurdere egen og andres sikkerhet i forhold til pasienter som kan være til fare for andre og iverksette/gjøre seg kjent med nødvendige/aktuelle tiltak i forhold til dette
* Være bevisst hvordan egen adferd og eget kroppsspråk påvirker relasjoner og samhandlingssituasjoner i møtet med pasient, pårørende og medarbeidere.
* Identifisere etiske og faglige utfordringer og dilemmaer
* Kjenne til aktuelt lovverk og lære seg å stille spørsmål ved om praksis i etiske og faglige vanskelige situasjoner samsvarer med lovverket
* Erfare og erkjenne at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er viktig og til dels avgjørende for pasientens livskvalitet
* Kunne rapportere og utføre sykepleiedokumentasjon
* Etterspørre - og kjenne oppbyggingen av individuell plan for pasienter med kroniske psykiske og psykiatriske lidelser
Undervisning og veiledning
Studenten skal:
* Kunne etablere kontakt og gjennomføre samtaler med pasienter individuelt og/eller i grupper
* Kunne bidra i planlegging av samtaler med pasient og/eller pårørende og delta i disse
* Være bevisst på å holde nødvendig avstand og verne om eget privatliv i kontakten med pasienter
* Tilrettelegge og gjennomføre undervisning og veiledning i forhold til pasientens og pårørendes behov, kunnskapsnivå og tilstand, og forsikre deg om at informasjonen er forstått
* Få innblikk i og erkjenne sykepleiers ledende ansvar for veiledning og for kontinuitet i oppfølgingen av pasienten
Organisasjon og ledelse
Studenten skal:
* Strukturere egen praksis i samarbeid med veiledere slik at optimal læring oppnås
* Delta aktivt i gruppe- og planleggingsmøter som ledd i behandlingen av pasienter
Se forøvrig gjeldende læreplan for praktiske studier 3.-5. semester.
[1] Nyanseringen mellom begrepene livssmerte, psykisk lidelse og psykiatri er hentet fra Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010).
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisning
Eksamen
Forkunnskapskrav
Tidligere og avsluttede emner danner grunnlaget for anvendelse av teori og videre læring og utvikling i de praktiske studiene.
Dersom studenten ikke har bestått alle teoretiske eksamener eller ikke fått godkjent praksiser forut, skal studenten gi lærerveileder informasjon om dette ved oppstart i praksis.
Studenten skal legge frem vurderingsskjema fra tidligere praksisperioder til lærerveileder ved oppstart i ny praksisperiode.
Vurdering
Studenten får veiledning og oppfølging av kontaktsykepleier (i enkelte tilfeller kan representant for annen yrkesgruppe være hjelpekontakt) i praksisperioden. Lærerveileder er ikke deltakende i
praksissituasjoner. Studenten må identifisere behov for veiledning og slik bruke lærerveileder til veiledning og refleksjon rundt praksisnære situasjoner. Se punkt om arbeidsformer. Lærerveileder yter faglig bistand i form av veiledning på arbeidsoppgaver og arbeidskrav. Det gis skriftlig og muntlig vurdering av praksis, midtveis og ved praksistidens slutt. Det kreves minimum 90% tilstedeværelse i praksis for å få vurdering i emnet.
Praksisperioden vurderes til bestått / ikke bestått.
Dersom en student får karakteren ikke bestått for en veiledet periode ved et praksisområde må denne tas om igjen så snart det er praktisk gjennomførbart. Får studenten vurdert samme veiledete praksisområde til karakteren ikke bestått to ganger, må studiet som hovedregel avsluttes.
¿