ELE-2500 Programmerbar elektronikk - 10 stp

Mikrokontroller:

• generell virkemåte
• instruksjonssett
• instruksjonsutførelse
• mikrokontrollerens interne funksjoner; avbruddsfunksjon, timere, portene, AD-omformer, kommunikasjon

 C++:

• variabler og konstanter
• operatorer, aritmetiske uttrykk, logiske uttrykk
• standard inn/ut
• kontrollstrukturer, valg og løkker
• tabeller
• funksjoner
• streng-håndtering
• pekere
• strukturer
• bruk av tid og dato-funksjoner
• unntakshåndtering (exceptions)
• vektorer og iteratorer
• filbehandling, tekstfiler, binærfiler
• klasser og objekter
• arv

Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1+R2 og Fysikk 1.

Kan tas som enkeltemne dersom laboratoriekapasiteten tillater det.

Søknadskode: 9391 for enkeltemner i ingeniørfag; 5198 for enkeltemner i ingeniør, nettbasert

Studentene som har fullført Programmerbar elektronikk skal ha følgende læringsutbytte gitt i forhold kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

• Kandidaten kan beskrive generell virkemåte for mikrokontroller.
• Kandidaten kan beskrive arkitekturen til mikrokontrolleren. 
• Kandidaten kjenner til mikrokontrollerens interne funksjoner.
• Kandidaten skal kunne gjøre rede for generell programstruktur i høynivåspråk som C++.
• Kandidaten skal kunne anvende generelle programmeringsteknikker vha. C++.
• Kandidaten skal kunne gjøre rede for, og anvende, grunnleggende språkelementer og datastrukturer i C++.
• Kandidaten skal kunne utvikle og anvende enkle C++ klasser.

Ferdigheter

• Kandidaten kan bruke tilegnede kunnskaper om mikrokontrolleren til å programmere mikrokontroller.
• Kandidaten kan ta i bruk nye funksjoner i mikrokontrolleren ved å bruke manualen og annen tilgjengelig informasjon.
• Kandidaten skal kunne bruke relevante kompilatorer og utviklingsverktøy som f.eks. Microsoft Visual Studio.
• Kandidaten skal kunne utvikle middels komplekse C++ programmer til ulike tekniske anvendelser

Generell kompetanse

• Kandidaten kan bruke datablad til å søke kunnskap om andre / tilsvarende mikrokontrollere utover den/de som benyttes i kurset. 
• Studenten skal ha opparbeidet seg forståelse for sammenhengen mellom hardware og software.
• Forstå sammenhengen mellom lavnivå- og høynivå-programmering.
• Kandidaten kan relatere kunnskap om programmering til problemløsing og begrunne hvorfor det er et viktig redskap for teknisk ingeniørarbeid og vitenskap.
• Skal ha ervervet seg tilstrekkelig fagterminologi til å kunne medvirke i faglige diskusjoner innenfor programmering.

Emnets læringsutbytte formidles gjennom 4 undervisningstimer per uke i løpet av høst- og vårsemestret. Dette skjer i form av forelesninger og praktiske øvinger. Nettstudenter kan følge forelesning direkte eller det kan ses som opptak i ettertid.

Emnet gjennomføres som teoretisk kunnskapsformidling og via praktiske øvinger og veiledning.

Studentenes ferdigheter fremmes gjennom tester og praktiske programmeringsoppgaver.

Arbeidskrav:

Det vil bli gitt obligatoriske oppgaver både i mikrokontrollerdelen i og C++ delen. En obligatorisk oppgave kan være i form av en etest og/eller en programmeringsoppgave. Oppgavene evalueres til bestått/ikke bestått. 4 obligatoriske oppgaver i mikro og 4 obligatoriske oppgaver i C++ må være bestått for å få karakter i faget.  I tillegg vil det bli gitt frivillige øvingsoppgaver uten krav til innlevering.

Eksamen og vurdering:

Evalueringsform i faget er elektroniske deleksamener:

• Mikrokontroller: En 3 timers deleksamen.
• Programmering i C++:  En 3 timers deleksamen.

Deleksamene vurderes vha. karakter A - F, og ved fastsetting av den endelige karakteren i faget, teller hver eksamen 50 % av samlet karakter i faget. Begge delemner må ha ståkarakter for å få karakter i emnet. Sensur: ekstern kontroll av intern sensors vurdering.

Kontinuasjonseksamen: 

Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet. Ved kontinuasjonseksamen så er det tilstrekkelig å ta ny eksamen kun i det delemnet man strøk i.  Det gis anledning til å be om begrunnelse eller klage på karakterfastsettelsen ved deleksamen jamf. 5. Ledd i paragraf 46 i eksamensforskriften.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.