SOS-3015 Sosiologisk teori for lektorutdanninga - 10 stp

Emnet i sosiologisk teori har to hovedkomponenter. Den første omfatter sosiologiske teorier om det moderne samfunnets makrostrukturer som felt, diskurs og systemer, om forholdet mellom modernitet og tradisjon, sosialisering og identitetsdannelse, fellesskap og konflikt. Den sentrale problemstilling gjelder hvordan ulike sosiologiske teorier tematiserer forholdet mellom differensiering og integrasjon i moderne samfunn. Det spørsmålet vi forsøker å besvare: Hva er det moderne samfunnet?

Den andre komponenten gir en fordypning i teoretiske perspektiver og begreper som ligger til grunn for de ulike samfunnsanalysene. Perspektiver som handlingsteori, systemteori og strukturasjonsteori presenteres. Vi drøfter sentrale begreper om samfunn, individ, rasjonalitet, handling, kommunikasjon, system osv med hensyn til deres funksjon i den empiriske analysen: Er begrepene fruktbare eller ufruktbare for samfunnsanalysen?

Undervisningen legger vekt på å vise hvordan ulike teoretiske perspektiver åpner og lukker for ulike typer samfunnsanalyse og hvordan ulike teoritradisjoner utvikler teorier og begreper.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Studenten har:

• oversikt over de viktigste sosiologiske teoriene om det moderne samfunnet og deres ontologiske og epistemologiske forutsetninger, og om sentrale teoretiske perspektiver som ligger til grunn for disse samfunnsanalysene 
• evne til å reflektere over hvilken rolle teori- og begrepsdannelsen spiller i forskningsprosessen.

Ferdigheter:

Studenten kan:

• redegjøre for teorier om samfunnet og sosiale fenomener med hensyn til deres begrepsmessige og erkjennelsesteoretiske forutsetninger
• reflektere over teori- og begrepsdannelse i samfunnsfaglig teori.

Kompetanse:

• kan formidle/legge frem faglig innhold skriftlig og muntlig til diskusjon hvor de mottar tilbakemelding fra faglærer og medstudenter.

Undervisning består av forelesninger og seminar med studentfremlegg, og et arbeidskrav. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper. Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 26 timer.

Gjennom seminarundervisning og arbeidskravet får studentene trening i muntlig presentasjon av faglig innhold.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Omtrent midtveis i kurset skal studentene holde et muntlig framlegg (miniforelesning) på omtrent 20 minutter over et tema knyttet til pensum. Studentene velger selv tema som godkjennes av faglærer. Framlegget vurderes som godkjent/ikke godkjent av faglærer og en annen vitenskapelig ansatt.

Eksamen består av:

Eksamen består av 2 ukers (14 dager) hjemmeeksamen på 5000 ord (ca. 12 sider). Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.