Høst 2019

STV-1001 Politisk teori: Historiske og aktuelle perspektiver - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for samfunnsvitenskap

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap. Det kan inngå i den statsvitenskapelige spesialiseringen i bachelorgradsprogrammet i politikk, økonomi og filosofi. Emnet passer som støtteemne for andre samfunnsfag, jus, fiskerifag og humanistiske fag og kan også tas som enkeltemne.

Studiepoengreduksjon

STATSV-102 Politisk teori og statsvitenskapelige analysetilnærminger 10 stp

Innhold

Emnet gir en innføring i de politiske idéenes historie, med særlig vekt på utviklingen i synet på demokrati som styreform. Videre legges det spesiell vekt på å vise hvordan man med utgangspunkt i ulike politiske verdier, teorier og ideologier kan argumentere normativt i politiske stridsspørsmål.

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode: 9199 enkeltemner lavere nivå.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

Viktige politiske teorier og ideologier fra antikken til vår egen tid
Hva som kjennetegner demokrati som styreform
Hvordan man med utgangspunkt i ulike verdier, teorier og ideologier kan argumentere for standpunkter i politiske stridsspørsmål

Ferdigheter

Studenten kan:

Skrive en argumentativ og reflekterende fagtekst med tematikk fra emnets innhold
Trekke egne slutninger basert på analyse av et normativt politisk-teoretisk spørsmål
Anvende teoretiske kunnskaper på en reflektert og kritisk måte i møte med politisk informasjon og politiske debatter

Kompetanse

Studenten kan:

Arbeide med problemstillinger innenfor emnets tematikk
Formidle faglig informasjon og kommunisere om politisk-teoretiske tema
Videreutvikle egne kunnskaper, ferdigheter og forståelse innenfor politisk teori gjennom videre studier og yrkesliv

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk er norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Læringsformer og aktiviteter: Emnet består av 10 dobbeltimer med forelesning (totalt 20 timer) og 7 dobbeltimer med seminar (totalt 14 timer). Gjennom seminarundervisning får studentene trening i å løse oppgaver og legge frem faglig stoff.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Eksamen er todelt og består av:

- En hjemmeeksamen på inntil 2.000 ord over oppgitt tema. Skrivefristen er en uke. Det er anledning for to studenter å skrive sammen. Oppgaven bør da være på inntil 3.000 ord.

- En 3 timers skoleeksamen.

Endelig karakter blir gitt på bakgrunn av en samlet vurdering av hjemmeeksamen og skoleeksamen. Eksamen evalueres med bokstavkarakterer (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Både hjemme- og skoleeksamen må tas på nytt.

Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensformen hjemmeeksamen prøver studentenes evne til selvstendig arbeid med et sentralt tema fra emnet, samt deres faglige skriveferdigheter. Skoleeksamen gjør det mulig å ytterligere etterprøve studentenes tilegnelse og forståelse av pensum, samt deres evne til å drøfte dette faglig.

Dato for eksamen

Skriftlig eksamen 02.10.2019;Hjemmeoppgave utlevering 13.11.2019 innlevering 20.11.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.