VID-6054 MatematikkMOOC - Matematikk 2 - del 2 - 15 stp

Videreutdanning på lavere nivå rettet mot lærere i grunnskolens 1-7 trinn

Dette emnet utgjør det andre av to emner på til sammen 30 stp.

Faglig innhold

Dette emnet er en videreføring av emne 1. Også her er utforsking, resonnering og argumentasjon viktige deler av emnet. I følge Kunnskapsløftet skal opplæring i matematikk veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening, og innholdet i studiet vil gjenspeile dette.

I dette emnet vil det jobbes videre med undervisningskunnskap knyttet til de tre hovedtemaene Vurdering for læring, Fra tallregning til algebra og Resonnering og argumentasjon.

• Innenfor Vurdering for læring vil emnet ha fokus på å utvikle og forbedre en læringssituasjon. Her vil vurdering med metodiske grep som kan brukes i læring av matematikk, og vurdering satt i system, stå sentralt. Kartlegging for å avdekke mulige matematikkvansker også være et aktuelt tema.  
• Temaet Fra tallregning til algebra tar for seg hvordan aritmetikken legger grunnlag for videre læring av algebra. Videre vil det fokuseres på elevenes læring av de algebraiske symbolene, algebraisk tenkning og generalisering.  
• Innenfor Resonnering og argumentasjon vil det jobbes med å analysere hva som er gyldige argumenter for at en matematisk påstand eller regnestrategi skal være riktig. Det blir lagt vekt på utforming av hypoteser og undersøkelser av disse.

• Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 1.-7.trinn. Fullført førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning kvalifiserer også for opptak.
• Fullført Matematikk 1 eller tilsvarende 30 studiepoeng matematikk.
• Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 1.-7. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten

• har kunnskap om hvordan vurdering i matematikkundervisningen påvirker læring i faget.
• har kunnskaper om å legge til rette for elevers læring av algebra
• har inngående kunnskap om rollen ulike representasjoner har for utviklingen av algebraisk forståelse
• har kunnskap om hvordan undervisningen kan utvikle elevers evner til å argumentere og resonnere om matematiske påstander.

Ferdigheter:

Studenten

• kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller emnets matematikkfaglig temaer relevant for trinn 1-7
• kan bidra i lokalt læreplanarbeid
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter.
• kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker
• kan vurdere og reflektere over egen praksis og bruke dette til å planlegge videre undervisning
• kan gjennomføre vurdering i tråd med prinsippene for vurdering for læring
• kan vurdere gyldigheten av elevers argumentasjoner i matematikk
• kan formidle spesialkunnskap innenfor algebra

Kompetanse:

Studenten

• kan delta og bidra til lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning.
• kan bruke sin matematiske kunnskap til å vurdere hva som er matematisk holdbart og ikke i samtale med elever, i diskusjoner i klasserommet og i vurdering av lærebøker, da spesielt innenfor algebra.
• kan bruke sin matematiske kunnskap til å vurdere hva som er sentralt og mindre sentralt i et pensum, og prioritere og tilpasse undervisningen ut fra dette
• kan forebygge misoppfatninger i algebra
• kan bruke kunnskapen sin om elevenes tenkning i algebra til å tilpasse undervisningen til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjente problem og misoppfatninger
• kan bruke sin kunnskap om undervisning i matematikk til å legge opp til en fornuftig rekkefølge og progresjon, og være i stand til å lage matematisk holdbare eksempler og konkretiseringer
• kan bruke kunnskapen sin om læreplaner til å vurdere lærebøker og egen undervisning

I undervisningen vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer, med stor grad av studentaktivitet. Arbeidsformene vil blant annet omfatte studie av pensumlitteratur og introduksjonsvideoer, besvarelse av arbeidskrav, diskusjoner i kollokviegrupper på videomøter, digitale tester og praksisoppdrag. På studiet vil det legges vekt på at studentene skal delta aktivt i diskusjoner i videomøtene og nettforum.

Kvalitetssikring av emnet: Vil bli gitt i form av spørreundersøkelse på læringsplattformen ved studieslutt.

Arbeidskrav

Emnet inneholder flere typer studieaktivitet, som er delt inn i 3 typer arbeidskrav; Oppgaver, Mindre arbeidskrav og Større arbeidskrav.

• Oppgaver er f.eks. quizzer og foruminnlegg - som må gjøres for å få bestått. Krav om minimum 80% deltagelse i kollokviegruppens videomøter pr. emne (totalt 7-8).  
• Mindre arbeidskrav i hver modul (1-2 pr. modul, totalt 10-11). Arbeider som skal innleveres for veiledning (bl.a. refleksjonstekst, undervisningsopplegg/-aktivitet, videoopptak av undervisningssekvens, delta i hverandrevurdering). 2 av disse skal studenten velge som elementer i eksamensmappe.  
• Større arbeidskrav til hvert emne (totalt 3), der studenten skal vise tilegnet kunnskap gjennom kurset. Innleveres for veiledning i form av tekst. 2 av disse skal studenten velge som elementer i eksamensmappe.
• I tillegg må studenten bestå en hovedquiz pr. kurs (totalt 3), som sammen med et større arbeidskrav avslutter hver del.

Eksamen og vurdering

Individuell  hjemmeeksamen  på 2500-3000 ord

Vurderes med bokstavkarakterer (A-F).

Studenten har kontinuasjonsadgang, hvis betingelsene for levering av eksamensmappen er oppfylt.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.