BLU-1212 Nordlig mangfold: Danning i en flerspråklig og flerkulturell kontekst - 20 stp

Grunnlaget for emnet finner vi både i regionens historie som et flerkulturelt og flerspråklig samfunn, og i økt mangfold knyttet til nyere innvandring. Temaer vil være språkutvikling, ulike kulturelle tradisjoner og fortellinger, og interkulturell kommunikasjon. Det lokale og nordlige fokuset vil inngå i universelle perspektiver på flerkulturalitet og flerspråklighet.

Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 10 dager. Se studieplan og håndbok for praksis.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• språktilegnelse og utvikling av språkferdigheter hos flerspråklige barn
• kulturbegrepet og kulturforståelse
• ulike kulturers uttrykk, fortellinger og tradisjoner, inkludert ulike musiske uttrykk og samisk håndverk
• regionens folk, historie, kulturelle tradisjoner og hverdagsliv som samisk, kvensk og norsk
• religiøst og livssynsmessig mangfold nasjonalt, regionalt og lokalt
• profesjonsetiske krav i samarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn
• ulike syn på barneoppdragelse
• interkulturell kommunikasjon

Ferdigheter

Studenten kan:

• bruke ulike ressurser for å fremme språkutviklingen hos flerspråklige barn
• formidle positive holdninger til språkmangfold
• formidle positive holdninger til kulturelt mangfold
• utnytte kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid i barnehagen
• formidle elementer fra lokal og regional historie og tradisjoner
• tilrettelegge for utforskning og bruk av litterære og musiske uttrykk fra ulike kulturer og av samiske håndverkstradisjoner
• bruke ulike kulturelle uttrykk i markering av høytider og merkedager
• samtale med barn om filosofiske og livssynsmessige spørsmål
• inngå i konstruktivt samarbeid med foresatte med ulik språklig, kulturell og livssynsmessig bakgrunn

Kompetanse

Studenten skal:

• kunne utvikle et stimulerende og inkluderende språkmiljø, både muntlig, skriftlig og visuelt
• bidra til kritisk refleksjon i personalet over egne holdninger overfor ulike kulturer, religioner og livssyn
• kunne vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barn og familier med ulik kulturell bakgrunn
• kunne bidra til at barn får forståelse for hverandres forskjellige bakgrunner
• kunne analysere og reflektere kritisk over barnehagens samarbeid og kommunikasjon med minoritetsforeldre

Emnet går over to semester og er samlingsbasert i Alta. Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger.Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.

Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder.

Læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy.

Undervisningsomfang: om lag 105 timer.

Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer:

• deltakelse på praksisforberedende møte
• studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere
• krav om tilstedeværelse (minimum 90 %)
• planlegge og gjennomføre en aktivitet med flerkulturelt perspektiv i en barnegruppe, der utgangspunktet er lokalt, regionalt og/eller globalt forankret. Plan og evaluering skriftliggjøres
• studenten møter forberedt til oppsatt veiledning
• et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord)

Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt:

• oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %)
• bestått praksis i emnet
• en faglig tekst i gruppe (på inntil 3 studenter). Omfang ca. 2000 ord
• et praktisk - muntlig gruppeframlegg (på inntil 3 studenter) i plenum med utgangspunkt i aktiviteter for barn
• en individuell tekst med tema fra praksis (omfang ca. 1500 ord)

I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår.

Eksamen består av: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager (omfang om lag 2500 ord).

Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Kompendium:

• Becher, Aslaug Andreassen (2006) «Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre». Fagbokforlaget. Kap. 1. (23 s.)
• Bjerkan, Kirsten M. 2013: «Noen aspekter ved norsk som andrespråk» i Bjerkan et al.: Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademisk: 44-62. (18 sider)
• Drivenes, Hauan, Niemi og Wold 1994: Den besværlige identiteten. I Nordnorsk kulturhistorie nr. 1: 8-17. (10s)
• Fønnebø, Bente: Kunstneriske bevegelser i barnehagen. kap 9 - Samisk barnehage og kulturelle hverdagsartefakter s. 201 ¿ 213. Cappelen Damm Akademisk 2014. (13s.).
• Fandrem, Hidegunn (2011) «Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risisikofaktor og ressurs». Høyskoleforlaget, del 3 (31 s.)
• Gjervan, M. (2016) «Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid» i Glaser, V. (2016): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.10 (14 s.)
• Hansen P.K. & Berglund N.T. (2012) «Utforskning av foreldresamarbeid ¿ om tilvenning og tradisjonsfeiringer i en barnehage med språklig og kulturelt mangfold» i Andersen C.E. & Sand S. (red.) «Utforskning av flerkulturelle praksiser i barnehagen. Idéhefte med erfaringer, refleksjoner og ideer fra forskningsprosjekt «Den flerkulturelle barnehage i rurale strøk». Oplandske Bokforlag (25 s.)
• Kjelaas, Irmelin 2009: «¿Trollet bodde i vann med fart i¿ ¿ om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn» i NOA norsk som andrespråk, årg. 25, 2/2009. Oslo: Novus AS: 58-88.(30 sider)
• Kranstad, Marit (2015) «Språk, mestring og identitet. Kommunikasjon, mestring og identitet. Kommunikasjon via tolk i tilvenningsfasen i barnehagen» i Kibsgaard S. og Kanstad M «Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv». Fagbokforlaget. Kap.7 (13 s.)
• Niemi, E. (2017): Fornorskningspolitikken overfor samene og kvenene, i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.131-152. (23s.)
• Nilsen R.D. (2011) «Født med ski på beina? På ski i et fargerikt fellesskap» i Korsvold T. (red.) «Barndom, barnehage, inkludering». Fagbokforlaget (18 s.)
• Ottar nr 165, 2/87. Sami Duodji. s. 3-27 og 34-44 (34s.).
• Pedersen, H. C. (2016) identitet og etnisitet i nord. I Pedersen, H. C. og Skille, E. Å. (2016): Utafor sporet? Idrett, identiteter og regionalisme i nord. Vallset: Oplandske bokforlag. S. 41-58 (18s.)
• Plesner, Brandal og Døving (2017): Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge, i i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.13-26 (14s.)
• Salole, Lill (2013) «Et utviklingspsykologisk blikk på kryskulturell oppvekst» i ¿Krysskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser¿. Gyldendal Akademisk. Kap.6 (25 s.)
• Sivertsen, E. A. 2011: ¿Jeg er same, og jeg bærer det med stolthet¿: Identitet, ambivalens og tradisjon blant unge samer. I Eriksen, T. H. (red.): Kulturell kompleksitet i det moderne Norge. Unipub. Norge: 147-157. (11s.)
• Vars, L. S. (2017): Samene i Norge: Fra fornorskning til forsoning? i i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.177-200 (24s.)
• Østberg, S. (2013): Interkulturell kompetanse. I: Bjarnø, V, Nergård, M.E, Aarsæther, F (red.) Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Norsk Forlag. ( s. 17- 35) ( 18 sider)

Bøker/artikler på nett:

*Birkeland, T. & Mjør, I. 2012: «Eventyr og fablar» i Barnelitteratur ¿ sjangrar og teksttypar. (13 sider) (denne har de hatt på pensum i BLU-1003F).

Eira, Anne Kirsten og Østby, Maret: Duodjegaldu.. Davvi Girji 2013.

Enkelte sider som inspirasjon for eget arbeid og arbeid med barn. Boken er på samisk, så det er bildebeskrivelsene vi i hovedsak ser på. Finnes på www.bokhylla.no

Fløtten, Kristin A.Ø. (2016) «- og så fikk dem se en rein! Ulike tilnærminger til hverdagslig pedagogisk virksomhet i barnehager i samisk-lulesamsik område i Norge» i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning. Vol.12 (9) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1564/1661 (17 s.)

*Gjervan, M. 2016: «Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid» i Glaser, V. (2016): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.10 (boken brukes også på SRLE) (14 s.)

Hætta, Máret f.fl.2007: Håndbok i duodji. Samisk håndverk. Vett og Viten. (192s).

*Høigård, A. 2013: Kap. 5: «Å vokse opp med mer enn ett språk» i Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget. (24 sider) (denne har de hatt på pensum i BLU-1003F).

Juuso, R. og Bjørn, I. M. E., 2006: Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (48s.). (tilgjengelig på nett)

Kasin O. (2010) «Kultur som mangfold og enfold i barnehagen». Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning Vol.3, Nr.2, s.63-75. (12 sider) (tilgjengelig på nett)

Krag, M. E. 2012: Nordnorsk folkereligiøsitet: Levende og i møte med Den norske kirke, Oslo, s. 9-57 og s. 73-90 (63 sider) (tilgjengelig på nett).

Kristiansen, R. 2005: Samisk religion og læstadianisme, Bergen: Fagbokforlaget (90 sider).

Nergård, V. (2011) «Fler-foreldre-systemet i samisk barneoppdragelse». Norsk pedagogisk tidsskrift nr.1 https://www.idunn.no/npt/2011/01/art04 (19 s.)

Sand, S. (2016) «Ulikheter og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen». Kap. 3-5 og 7.Vallset: Oplandske Bokforlag. (82 s.)

Sandvik, M. og Spurkland, M. 2012: Lær meg norsk før skolestart! (2. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (168 sider)

Spernes, K. og Hatlem, M. 2013: Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal. (276s.).

Storjord, M. H. (2008) «Barnehagebarns liv i en samisk kontekst. En arena for kulturell meningsskaping». Doktorgradsavhandling. Kap.11 (20 s.) http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3571/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Zachrisen, B. (2015) «Interaksjoner i lek mellom barn med etnisk minoritets- og majoritetsbakgrunn» i Dansk pædagogisk tidsskrift nr.1. (8 s.) https://issuu.com/danskpadagogisktidsskrift/docs/dpt_0115_issuu

Verdooren A. (2014) «Taking Multiplicity Seriously: Towards new approaches for Intercultural Practitioners». Intercuture Journal 13/23 (13 s.) ((tilgjengelig på nett).

UDIR (2016) Regelverket knyttet til arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehagen (2 s.)https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk-barnehage/Minoritetsspraklige-barn/

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk-barnehage/Minoritetsspraklige-barn/

Skjønnlitteratur

Biletbøker

Nyhus, Svein 2004: Jeg!

Marry Ailonieida Somby 1976: Ámmul ja alit oarbmælli (nordsamisk)/Ammul og den blå kusinen (norsk bokmål). www.nb.no

Peikebok

Wirsén, Stina 2010: Hei! Gyldendal.

Kompendium

Kompendium «Kulturberande forteljingar»

Sjølvvald pensum

1 kulturberande forteljing (eventyr, segn frå lokalmiljøet)

2 lyriske tekstar (dikt, songar, regler)

Totalt pensum: ca. 1394 sider