BLU-1208 Samfunn, religion, livssyn og etikk - 20 stp

Emnet tar utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold, der samiske forhold vektlegges spesielt. Tema knyttes til etikk, ulike religiøse og ikke -religiøse livssyn, kulturenes fortellinger og tradisjoner, samt filosofi. Barnehagelærerens refleksjon over sin virksomhet i et overordnet samfunnsperspektiv er sentralt og inngår i barnehagelærerens kompetanse for å forstå og møte mennesker fra ulike kulturer, spesielt med tanke på barn, medarbeidere og foresatte.

Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis.

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette innebærer i et flerkulturelt samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter
• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv
• barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner, samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
• barnehagens samarbeid med foresatte
• kristendom og andre religioner og livssyn representert i det norske samfunn
• filosofi, etisk teori og etisk veiledning
• barnehagen som arena for barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, samt lover og forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet
• ansvarsområder og arbeidsoppgaver knyttet til stillingen pedagogisk leder  

Ferdigheter

Studenten kan:

• begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse
• kan inngå i samarbeid med alle barns foresatte og reflektere over egen rolle som kommunikasjons- og samarbeidspartner
• formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager
• samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål
• utøve demokratisk praksis i arbeid med barn, personale og foresatte
• tilrettelegge for inkluderende fellesskap som også ivaretar barn med behov for særskilt hjelp og støtte
• arbeide med pedagogisk tilrettelegging og relasjonsbygging for alle barn  

Generell kompetanse

Studenten:

• kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg
• har tilegnet seg et profesjonsfaglig grunnlag for å kunne samarbeide med andre profesjoner og eksterne samarbeidspartnere
• kan inngå i et konstruktivt samarbeid med barns foresatte
• kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og være etisk reflektert i veiledningssamtaler
• kan se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis
• forstår sammenhengen mellom demokratiske prosesser og demokratiforståelse

Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger.Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.

Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder.

Læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy.

Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå over begge semester

Undervisningsomfang: om lag 110 timer.

Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer:

• studenten deltar på praksisforberedende møte og planlegger praksisperioden i samråd med praksislærer før praksis begynner
• studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke og informerer medarbeidere om arbeidet i praksis
• krav om tilstedeværelse (minimum 90 %)
• studenten møter forberedt til oppsatt veiledning
• studenten utfører følgende oppgaver i tilknytning til emnet:
  • planlegge, gjennomføre og vurdere to foreldresamtaler (tema avtales med praksislærer og foresatte)
  • gjennomføre og reflektere rundt filosofiske samtaler med barn, gjerne med utgangspunkt i fortellinger fra kulturene. Dette dokumenteres i et notat (om lag 500 ord)
  • dokumentere hvordan mangfold kommer til uttrykk i barnehagen. Dokumentasjon skal legges frem i et muntlig faglig innlegg i avdeling/base og/eller personalmøte
  • gjennomføring av samtale med barnehageleder rundt barnehagens arbeid med barn som har behov for tilpassa opplæring/ekstra hjelp og støtte, og hvordan barnehagen fokuserer på foreldresamarbeid knyttet til dette. Det skrives et refleksjonsnotat om temaet (omfang om lag 800 ord)
  • et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord)

Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt:

• oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %)
• bestått praksis i emnet
• individuell skriftlig oppgave over gitt tema (om lag 1500-2000 ord)
• individuelt refleksjonsnotat om barn i vanskelige livssituasjoner (omfang om lag 1000-1500 ord)
• muntlig framlegg i grupper (2-4 studenter). Framlegget skal være refleksjoner over dokumentasjonsarbeid av mangfold utført i praksisbarnehage

I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår.

Eksamen består av:

Individuell hjemmeeksamen over gitt tema. Varighet fem dager (omfang om lag 3500 ord).

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Aasland, M. W. (2014): "...si det til noen...". En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Cappelen Damm Akademisk. 160 sider.

*Amundsen, H. M. (2013): Danning til livet - et fortolkende prosjekt. I: Steinsholt, K. og Øksnes, M (red.): Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (s. 169-187). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 18 sider.

Andreassen, B.-O. & Olsen, T.A (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 243 sider.

Asa Berger, A. (2011): "Semiotic analysis", Media and Communication Research Methods. An Introduction to Qualitative and Quantitative Approaches. Sage Publications, s. 46-71. 25 sider.

*Bø, I. (2011): Foreldre og fagfolk. Oslo: Universitetsforlaget, 3.utgave. 2 og 3. 37 sider.

Børresen, B og Malmhester, B (2008): Filosofere i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. 110 sider.

*Emilsen, K. (2015): Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. kap. 6 og 7. 25 sider.

Eriksen, E. og Germeten, S. (2012): Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 2, 3 og 5. 88 sider.

*Gaski, L. (2004): Kan komager byttes ut med slagstøvler? Om definisjonsmakt, definisjonsjakt og moderne samisk identitetskonstruksjon. I: Bårjås, s 6-18. 13 sider.

Glaser, V. (2018): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 192 sider.

*Gray, G. & MacBlain, S. (2015). Learning Theories in Childhood. Los Angeles, London, New Delhi, Singapore, Washington DC: SAGE, kap.7. 16 sider.

*Gunnestad, A. (2016). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. 2.opplag. Oslo: Universitetsforlaget.kap.8. 27 sider.

*Gunnestad, A. (2014). Resiliens som tilnærming i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp. I Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle - spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 324-349). 25 sider.

*Hardersen, B. (2016) App´legøyer og app´estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Latvia: Cappelen Damm Akademisk, kap. 4. 37 sider.

Henriksson, B. (2004): "En introduktion til kulturanalys", Metodkompassen: kulturvetarens metodbok (Religionsvetenskapliga skrifter) (red) Lena Marander-Eklund,¿ Ruth Illman, og Blanka Henriksson 2004. Åbo: Åbo Akademi, s.167-187. 20 sider.

*Horringmo, K.J. (2014): Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4 og 11. 31 sider.

*Hvidsten B. B.I. (2014). Relasjonelle vansker: hvordan kan du som barnehagelærer fremme barns relasjons kompetanse? I Hvidsten B. B.I. (red) (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 10. 12 sider.

Jensen, T. (2003). Mange islamer, mange muslimer. I: Sheikh, Mona (red.) Islam i bevægelse. København: Akademisk, s. 23-59. 36 sider.

*Kasin, O. (2012): Kultur som mangfold og problem i barnehagen, I: Båtnes, P. E. og Egden, S. (red.) Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk, s.129-139. 11 sider.

*Kjørholt, A. T (2010) Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I Kjørholt, A. T. (red.): Barn som samfunnsborgere - til barnas beste? Oslo: Universitetsforlaget (s. 152-171). 19 sider.

Larsen, A. K. og Slåtten V. M. (2015:) En bok om oppvekst, Bergen: Fagbokforlaget. 200 sider.

*Lile, H. K. (2012): Barn av minoriteter og urfolk, I: Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.) Barnekonvensjonen, barns rettigheter i Norge, Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 16. 15 sider.

Lincoln, B. (1996): "Theses on Method", Method & Theory in the Study of Religion, Vol. 17, No. 1 (1996), pp. 8-10.

**Myrstad, A., Toril, S., & Helgesen, M. B. (2018). Barn skaper sted - sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, 2 og 3. 45 sider.

*Nilsen, V. (2014): Samarbeid i barnehagen, I: Nilsen, V. (red.) Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Cappelen Damm akademisk, s. 32-55. 23 sider.

*Olsen, T.A & Andreassen, B-O (2016): Ansvar, hensyn og forpliktelse. Urfolk og samiske forhold i barnehagens rammeplaner. I: Askeland og Aamotsbakken (red.) Folk uten land? Portal Forlag, s.61- 76. 15 sider.

Opdal, P.M. (2008): "Undring - danningens oversette dimensjon?", Pedagogisk-filosofiske analyser. Bergen: Fagbokforlaget, s. 63-78. 15 sider.

*Pedersen, K. (2015). Ut fra egne forutsetninger. Inkluderende pedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.9. 13 sider.

Podemann Sørensen, J. (2011): ¿Ritualer, Mytologi, Ikonografi¿, Gyldendals Religionshistorie. Ritualer, Mytologi, Ikonografi. København: Gyldendal A/S, s. 11-30. 19 sider.

*Roald, A. S. (2012): Muslimske reaksjoner på norsk sekularisme og sekularisering. I: Bangstad, S., Leirvik, O. og Plesner, I. T. (red.): Sekularisme - med norske briller. Oslo: Unipub. s. 67-85. 18 sider.

Rothstein, M. (2007): "Religionshistorie - en meget kort præsentation", RELIGION - et vestlig fenomen? OM bruk og betydning av religionsbegrepet. Oslo: Gyldendal Akademisk., 18-30. 12 sider.

*Sætveit, B. (20I2): Diskurser om samiskhet i styringsdokumenter for barnehagen. Det særskiltes logikk? I: Rønbeck, A.E. (red.) Inspirert av Foucault. Fagbokforlaget: Bergen, s. 165 -183. 19 sider.

*Telhaug, A. O. (2013): Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Kvello, Ø. (red): Barnehagens barnehage 1. Gyldendal norsk forlag: Oslo, kap. 2 s. 34- 62. 28 sider.

Tholin, K. R (2015): Profesjonsetikk for barnehagelærere. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 142 sider.

*Tireli, Û. (2003): Forestillinger om «muslimsk børneopdragelse. Et begreb, der får os til at flytte fokus fra det komplekse ved børneopdragelsen. I: Galal, L. og Liengaard, I. (red.): At være muslim i Danmark. København: Forlaget Anis, s. 15-31. 16 sider.

*Østberg, S. (2013): Interkulturell kompetanse. I: Bjørnø, V, Nergård, M.E., Aarsæther, F (red.) Språklig mangfold og læring Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Norsk Forlag, s. 17- 35. 18 sider.

*kompendium

** flere av de andre kapitlene i boka vil anvendes i andre kunnskapsområder

Grunnlagslitteratur:

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Anbefalt litteratur:

Dahle, G. (2016) Blekkspruten. Oslo: Cappelen Damm

Emilsen, K (red.) (2015): Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Haugen, A. O. (2016). Juss i barnehagesektor. Oslo: Universitetsforlaget

Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle - spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Totalt omfang om lag 1500 sider.