Vår 2019

HIS-1010 Russland er et annet sted. Russisk og sovjetisk historie 1861-2015 - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi

Emnetype

Inngår i bachelorgraden i Russlandsstudier. Emnet kan inngå i bachelorgraden i historie, i emnesamlingen historie for lærere 60 stp og emnesamlingen historie for lærere 30 stp, samt andre fagkombinasjoner.

Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til samfunnsvitenskapelige disipliner som for eksempel statsvitenskap.

Innhold

Russland er det eneste ikke-vestlige land som gjennom århundrene har vært i stand til å forsvare seg mot vestlig imperialisme. Det gjorde det ved å bygge en mektig stat som kom til å prege samfunnet og forme det ut fra sine fiskale og militære behov. På den måten oppstod den eneste ikke-vestlige vei til det moderne samfunn, et unikt alternativ som verken var 'europeisk' eller 'asiatisk', men som det er mest hensiktsmessig å kalle 'russisk' og/eller "sovjetisk'. 'Russland er et annet sted' følger russisk/sovjetisk historie fra opphevelsen av livegenskapet i 1861, via Oktoberrevolusjonen i 1917 og opprettelsen av sovjetstaten - til oppløsningen av denne staten i 1991. Hovedvekten ligger på politisk, økonomisk og sosial historie.

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

studenten har kunnskap om:

hovedtrekk ved russisk/sovjetisk historie fra opphevelsen av livegenskapet (1861) til oppløsningen av Sovjetunionen (1991)
viktige problemer i - og særtrekk ved - Russlands/Sovjetunionens historie.

Ferdigheter

studenten kan:

redegjøre for særtrekk og vendepunkter i nyere russisk historie, både skriftlig og muntlig.
aktualisere historisk kunnskap i forbindelse med hendelser og utviklingstrekk ved det russiske samfunnet i dag.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket skal normalt være norsk. For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter og/eller intregrere studenter med annen morsmål enn norsk/annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på andre språk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Undervisning

Ukentlig forelesning/seminar. For å stimulere studentenes egenaktivitet på seminaret er det innført en ordning med frivillige studentinnlegg.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Eksamen består av

En skriftlig oppgave, ca. 5-6 sider (en ukes hjemmeeksamen) som blir avlagt omtrent midt i semesteret

En digital skoleeksamen på 6 timer, i slutten av semesteret.

Oppgavene vektes likt og samlet vurdering til slutt i semesteret gir en samlet sluttkarakter på emnet. Karakterer A-E, med F dersom ikke bestått.Det gis bare undervisning i emnet i vårsemesteret. Eksamen kan ikke avlegges i høstsemesteret. Det blir gitt mulighet for kontinueringseksamen ved karakteren F.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Dato for eksamen

Skriftlig 29.05.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Pensum

Oppdatert pensumliste vil foreligge ved semesterstart