Skriv ut Lukk vindu


 

Vår 2019

HSY4403 Sykepleiens vitenskapelige grunnlag, historie og yrkesetikk - 5 stp


Ansvarlig enhet

Institutt for helse- og omsorgsfag

Emnetype

Kan ikke tas som enkeltemne

Innhold

Faginnho2.1 Sykepleiens historie

* Vitenskapsteori og forskningsmetode

* Etisk teori/yrkesetikk

* Sykepleieteori

* Sykepleiens ledende og fagutviklende funksjon

* Aktuelt lovverk for emnet 


Hva lærer du

Etter fullført emne skal studenten:

* kjenne til historiske rammer for at organisert sykepleie til ulike sosiale grupper ble etterspurt og satt i verk

* kjenne til historiske framskritt i utvikling av syn på menneskekroppen med påfølgende utvikling av legemedisinen og behovet for faglærte sykepleiere

* kjenne til sykepleiernes kamp for faglig vekst og anerkjennelse av faget

* kjenne til og ha forståelse for at ulike vitenskapsteoretiske retninger med fokus på menneskesyn, virkelighetssyn og syn på kunnskap har betydning for faglig utøvelse

* ha en forståelse for at samfunnsforhold herunder sosiale, kulturelle og religiøse, har betydning for pasientens og sykepleierens forståelser av fenomener og tolkning av situasjonen

* ha en grunnleggende forståelse av at sykepleiekunnskap er en syntese mellom flere kunnskapsområder, hvor også erfaringskunnskap inngår

* ha en grunnleggende forståelse av teoribegrepet og anerkjenne at bruk av sykepleie - og etiske teorier er nødvendig for å løfte fram pasientnær praksis

* kjenne til utvikling av sykepleieteorier i ulike historiske epoker.

* anerkjenne sykepleiernes ledelsesansvar for utvikling av faget og for at det skjer en utvidelse av begrepet evidensbasert praksis

* kunne identifisere dilemmaer, sortere mellom faglige og etiske, og drøfte seg fram til den best mulige løsning

* kjenne til og anvende grunnleggende etisk teori erkjenne at relasjoner mellom sykepleier, pasient og pårørende er viktig for å styrke pasientens velvære og livsmot.

* erkjenne sykepleierens ansvar og engasjement for helsefremming og sykdomsforebygging.

* anerkjenne sykepleiernes ledelsesansvar for utvikling av faget og for at det skjer en utvidelse av begrepet evidensbasert praksis.

* erkjenne at kontinuerlig studering og praktisering, refleksjon og at deltakelse i debatter, er nødvendig for å utvikle handlingskompetanse og å styrke handlingsberedskap for utøvelse av sykepleie.

* følge med og erkjenne nødvendighet av å være oppdatert innen nyere forskning for å kunne delta i beslutningsprosesser i behandling og pleie.

* kunne redegjøre for NSFs Yrkesetiske retningslinjer, ha kjennskap til ICNs etiske regler for sykepleiere og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

* kjenne til sykepleieutøvelsens lovmessige rammer, med fokus på informasjon til pasienten, pasientens medbestemmelse(autonomi), taushetsplikt, dokumentasjon og faglig forsvarlighet.

* ha kjennskap til helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven og lære seg å forstå sammenhengen mellom samfunnsutvikling og lovers tilblivelse.

* tilstrebe seg kunnskap og trening i skriving av en akademisk tekst hvor referering til litteratur inngår, se obligatoriske arbeidskrav nedenfor. 


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Arbeidsformer

Forelesninger som initierer aktiv medvirkning og refleksjon fra studentene.

Work-shop hvor studenter lærer å lage problemstilling og hvordan denne besvares.

Problemstilling kan ha utgangspunkt i erfaringer eller fra en case, eventuelt eldre eksamensoppgaver i emnet. Gjennom trening til å utarbeide problemstilling blir metode satt i fokus. Bibliotekansatt er med på work-shopen.

Skrivetrening. 


Eksamen

Obligatoriske arbeidskrav

* Minimum tilstedeværelse i 70 % av undervisningen i emnet. Deltakelse på skrivekurset inngår som en del av disse 70 %.

 

* Work-shop med skrivekurs og bruk av biblioteket.

Ved fravær fra obligatorisk workshop må studenten levere en oppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal godkjennes av emneansvarlige før studenten kan framstille seg til eksamen. Det skal refereres korrekt til litteratur i henhold til gjeldende retningslinjer

 

 

Vurdering

Skriftlig tidsbegrenset hjemmeeksamen som omhandler emnet.

Studentene skal utarbeide en problemstilling innenfor et gitt tema som representerer faginnholdet i emnet og få problemstillingen godkjent av faglærere.

Problemstillingen skal belyses gjennom diskusjon og argumentering med bredde i pensumlitteratur og gjerne med noe selvvalgt litteratur i tillegg.

Formelle krav til oppgaven:

Oppgavens lengde mellom 2000 - 2600 ord.

Times New Roman, skriftstørrelse 12 og linjeavstand halvannen.

Det anbefales referering etter APA standard.

Det gis bokstavkarakterer fra A-F, der F er ikke-bestått.

Ekstern og intern sensurering av alle oppgaver.

Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet. 


Dato for eksamen

Sykepleiens vitenskapelige grunnlag, historie og yrkesetikk innlevering 04.02.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.


Pensum

SYKEPLEIENS HISTORIE

Mathisen, J.(2006). Sykepleiehistorie idéer - mennesker - muligheter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 1 - 5.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010).  Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 4: Psykiatriens historie.

ETISK TEORI /YRKESETIKK

Brinchmann, B. S.(red.). (2016). Etikk i sykepleien.4.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk AS: Odland, L-H. Menneskesyn, kap.1, s.25-43, Slettebø, Å. Etiske dilemmaer. kap.2, s.43-54, Brinchmann, B.S. Pliktetikk. kap.3, s.55-66, Brinchmann, B. S. De fire prinsippers etikk. kap.5, s. 81- 96, Sneltvedt, T. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. kap.6, s. 97-113, Brinchmann, B.S. Nærhetsetikk kap.7, s. 114- 129, Sneltvedt. T. Hva innebærer det å være en profesjonell sykepleier? kap.9, s. 147 -161

FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter.  Hentet 30.01...17 fra    

http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter (også i kompendium).

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Norsk Sykepleierforbunds reviderte yrkesetiske retningslinjer (2011) og ICN's etiske regler

Hentet 

30.01..17 fra  http://www.sykepleierforbundet.no  (også i kompendium).

Henriksen, J-O, & Vetlesen, A.J.(2006). Å være moralsk objekt. I: Nærhet og distanse. grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (2.utg.). (s.141 - 156). Oslo: Gyldendal Akademisk. (I kompendium).

Henriksen, J-O, & Vetlesen, A.J.(2006). KLOK: en modell for etisk stillingtagen. I: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (2.utg.). (s. 256 - 269).  Oslo: Gyldendal Akademisk. (I kompendium).

 

SYKEPLEIETEORI

Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier - analyse og evaluering (2.utg.2.oppl.). Oslo: Gyldendal.

Kap.2: Hva er sykepleieteori? s.38 -65, kap.5: Virginia Hendersons definisjon av sykepleiens natur s. 100 -112. Kap.9: Kari Martinsens omsorgsteori s.168 -182.  

 Kristoffersen, N. J. (2016 ). Sykepleiefagets teoretiske utvikling - en historisk reise: I: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug, E.-A. & Grimsbø, G. H (red.). Grunnleggende sykepleie. Pasientfenomener, samfunn og mestring.  Oslo: Gyldendal Akademisk Norsk Forlag AS. Bd. 3. Kap.19. s.15-80. Med vekt på Virginia Henderson, Kari Martinsen og middle -range teorier)

 

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE

Dalland, O.(2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk AS.  

 

 

Kristoffersen, N. (2016). Helse og sykdom -utvikling av begreper.  I: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug, E.-A. & Grimsbø, G. H (red.). Grunnleggende sykepleie. Sykepleie -fag og funksjon. Oslo: Gyldendal Akademisk Norsk Forlag AS. Bd.1. Kap.2. s.29 -87.

Olsvik, E.H (2016). Vitenskapsteori for sykepleie. Tenkemåter i kunnskapsbasert profesjonsutøvelse. Drammen: Forlaget Vett & Viten    

Thornquist, E. (2003). Innledning. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. (s.7 - 16). Bergen: Fagbokforlaget. ( I kompendium) 

Slettebø, Å. (2016). Forskningsetikk I: Brinchmann B. S.(Red.).  Etikk i sykepleien kap.13, (s.241- 257-) 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk AS.

 

SYKEPLEIENS LEDENDE OG FAGUTVIKLENDE FUNKSJON

Kristoffersen, N.J. (2016). Sykepleie - kunnskapsgrunnlag og kompetanseutvikling. I: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug, E.-A. & Grimsbø, G. H (red.). Grunnleggende sykepleie. Sykepleiens fag og funksjon.Bind 1. Kap. 4. (s.139- 191). Oslo: Gyldendal Akademisk Norsk Forlag AS.

 

Tingvoll, W-A, Sæterstrand, T. & Fredriksen S-T.D.(2010). Kompetanse i tiltakskjeden - avdelingsleders erfaringer om utskrivninger av eldre pasienter fra sykehus. Vård i Norden 1/2010, 29- 33. (I kompendium).

 

LOVVERK

Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v  (02. 07.1999). Hentet 28.01.17 fra www.lovdata.no  (også i kompendium)

Pasientrettighetsloven.  Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven) (02. 07.1999). Hentet 28.01.17 fra www.lovdata.no (også i kompendium)

 Molven, O. (2012). Sykepleie og jus, 4. utg. Oslo: Gyldendal juridisk

 

 

Støttelitteratur:

SYKEPLEIENS HISTORIE

I kompendium

Melby, K. (1990). Kall og kamp. Norsk Sykepleierforbunds historie. Del V To spor 1967- 1987.  Vekst og styring og Kampen for kunnskapsgrunnlaget (s. 223-304).

Oslo: Norsk Sykepleierforbund og J. W. Cappelens Forlag AS.

ETISK TEORI /YRKESETIKK

Brinchmann B. S.(Red.). (2016). Etikk i sykepleien.4.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk AS

(resten av boka).  

Nortvedt, P. (2012). Omtanke - en innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Slettebø, Å. (2009). Sykepleie og etikk (5. utg.) Oslo: Gyldendal akademiske.

Stang, I. (1998). Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget.

SYKEPLEIETEORI

Henderson, V. (1966). The nature of nursing. A definition and its implications for practice, research and education. New York: MacMillian.

 Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier - analyse og evaluering (2.utg.2.oppl.). Oslo: Gyldendal. (Resten av boka).

 

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE

Svanaeus, F. (2005). Sykdommens ulike dimensjoner. Sykdommens mening - og møtet med det syke mennesket (s. 20 ¿ 41).  Oslo: Gyldendal Akademisk(I kompendium).

 SYKEPLEIENS LEDENDE OG FAGUTVIKLENDE FUNKSJON 

Opsahl, G., Solvoll, B-A. & Granum, V. (2012). Forførende samhandlingsreform. Sykepleien 3/ 2012:60-63.

Hentet fra internett 30.01.17. https://sykepleien.no/sites/default/files/documents/forsknings/836719.pdf