ERN-2001 Metoder i ernæringsepidemiologi og kostholdsforskning - 15 stp

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper:

• Forklare epidemiologiens betydning for kunnskapsgrunnlaget i forebygging og klinikk. 
• Forklare formålet med forskjellig studiedesign innenfor epidemiologi og kjenne til fordeler og ulemper med de enkelte.
• Forklare formålet med kvalitative intervju, og redegjøre for grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål til et kvalitativt intervju.
• Beskrive ulike helseregistre i Norge.
• Beskrive metoder for å skaffe informasjon om kostinntak på gruppe- og individnivå og vurdere hvilken type informasjon de forskjellige metodene bidrar med.
• Diskutere fordeler og ulemper ved bruk av spørreskjema, kostholdsintervju, kostregistrering og biomarkører og vurdere de ulike metodene opp mot hverandre i en gitt situasjon.
• Beskrive ulike måter å måle kostinntaket på, for eksempel frekvensinntak, næringstoffinntak, index og kostholdsmønster, og vurdere de ulike målene opp mot hverandre i en gitt situasjon.
• Forklare hva matvaretabellen er og hvordan den er bygget opp.
• Forklare tilfeldige og systematiske feil i epidemiologi.
• Beskrive statistiske metoder for behandling av manglende kostholdsdata og målefeil.
• Forklare begrepene validitet og reproduserbarhet av kostholdsdata
• Forklare strategier for individrettet og befolkningsrettet forebyggende ernæringsarbeid.
• Beskrive de nasjonale kostrådene for friske personer inkludert bakgrunn for anbefalingene.
• Beskrive og fortolke forskjellige antropometriske mål.
• Diskutere hvordan man systematisk kan måle og evaluere ernæringsepidemiologiske tiltak.
• Beskrive oppbygningen av en vitenskapelig artikkel.
• Forklare prinsippene for systematisk litteratursammenstilling av resultater, og forklare metodene for vurdering av systematiske feil i litteratursammenstillinger. 
• Beskrive tillatelser og andre formelle godkjenninger for å kunne bedrive forskning.

Ferdigheter:

• Anvende mål for sykdomsfrekvens og risiko, og beskrive risikofaktorer og årsaksbegrepet
• Utføre aldersjustering av epidemiologiske data.
• Beregne og fortolke mål på nytteverdien av diagnostiske tester.
• Anvende uni- og multivariable statistiske metoder ved bruk av statistikkpakke (for eksempel SPSS)
• Bruke grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål i et spørreskjema.
• Formulere et forskningsspørsmål innenfor ernæring, referere relevant litteratur og presentere en kort prosjektplan. .
• Fortolke kritisk en ernæringsepidemiologisk artikkel.
• Utføre  kostholdsintervju for innsamling av kostdata.
• Bearbeide kostdata og kunne beregne næringsinntak utfra matfrekvensskjema, kostholdsintervju og kostregistrering.
• Utføre enkel energijustering av kostholdsdata.
• Anvende kostholdsplanleggeren og matvaretabellen til å innhente og beregne informasjon om næringsinntak.
• Vurdere ulike friske personers kosthold utfra nasjonale anbefalinger og foreslå tiltak i tråd med kostrådene.

Generell kompetanse:

• Reflektere kritisk omkring egen og andres forskning innenfor ernæringsepidemiologi og kostholdsforskning.
• Gjennomføre et ernæringsepidemiologisk prosjekt.
• Skrive en vitenskapelig rapport.
• Det henvises også til læringsutbytte for langsgående temaer i Vitenskapelig og Profesjonell kompetanse i ernæring.

• Forelesninger
• Kollokviegrupper
• Statistikkgrupper
• Statistisk filmseminar
• Profesjonell kompetanseutvikling (PROFERN)
• Studiebesøk
• Kjøkkenlab

Arbeidskrav:

• Delta i mentorgruppe
• Delta i studiebesøk og gjesteforelesninger
• Deltakelse på Nutrition Day inkludert datahåndtering etterpå
• Godkjent skriftlig prosjektplan i forbindelse med Nutrition Day
• Gjennomføre veid kostregistrering i 3 dager og levere inn næringsberegnet kostregistrering.
• Fylle ut matfrekvensskjema samt innhente informasjon fra andre personer.
• Gjennomføre 24 timer kostholdsintervju av medstudent og annen person. Næringsberegne og og levere inn resultatet.
• Godkjent rapport fra kjøkkenlab.
• Godkjente innleveringsoppgaver i epidemiologi/statistikk.

Eksamen:

6 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes med karakterene A-F, der F er ikke bestått. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Kontinuasjonseksamen avholdes i starten av påfølgende semester for de som ikke besto eksamen. Utsatt eksamen arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Anbefalt litteratur:

• Gordis L. Epidemiology 5.utgave
• Kirkwood BR. Essential Medical Statistics
• Field A. Discovering Statistics Using IBM SPSS Statistics
• Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning
• Mæland JG. Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis
• Laake et al. Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder
• Drevon et al. Mat og medisin 6. utgave
• Utviklingen i norsk kosthold 2016. Kan lastes ned fra:https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold
• Anbefalinger om kostråd og fysisk aktivitet. Kan lastes ned fra:https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf