Høst 2018

HIS-3001 Introduksjon til mastergradsprogram i historie - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi

Emnetype

Emnet er obligatorisk i masterstudiet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning i historie. Emnet kan også tas som enkeltemne.

Innhold

Introduksjonskurset skal gi studentene et innblikk i kompetanse og pågående forskning ved instituttet, historikernes møteplasser og diskusjonsfora, historiefagets identitet, samt hvordan man planlegger og gjennomfører en masteroppgave. Det siste punktet utgjør en viktig del av emnet, med vekt på drøfting av ulike typer masteroppgaver. I tillegg vil man se på ulike sider ved arbeidet med en masteroppgave i historie, som utvikling av problemstilling, lokalisering og innhenting av materiale og litteratur, blant annet bruk av databaser, disponering, skriveprosessen, argumentasjonsanalyse osv. Siste del av emnet vil bli brukt til utarbeiding av prosjektskisse til masteroppgave.

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad med en fordypning på minimum 80 studiepoeng i historie eller tilsvarende utdanning (jf. opptakskrav for masterprogram i historie). Karakterkrav C i fordypningsdelen. Emnet er også åpent for studenter som oppfyller opptakskrav for masternivå innen andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Søknadskode 9371-enkeltemner på masternivå.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Studenten har kunnskap om:

bruk av forskjellige typer arkiver i forskning, om bruk av databaser, og om bruk av referanser. De skal lære å lage et utkast til et forskningsprosjekt, og hvordan en masteravhandling skal fullføres.

Ferdigheter:

Studenten kan:

forstå hva som kreves av en masteravhandling, bl.a. som et selvstendig forskningsprosjekt.
utforme en prosjektskisse.

Kompetanse:

studenten vil:

kunne plassere egen planlagt forskning i forhold til andre vitenskapelige arbeider innenfor fagområdet.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket skal normalt være norsk. For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter og/eller intregrere studenter med annet morsmål enn norsk/annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på andre språk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Undervisning

Undervisning som er gitt i løpet av semesteret blir regnet som grunnleggende for skrivingen av en masteroppgave. For å formidle kunnskap blir det gitt forelesninger, og veiledning i samband med skriving av en prosjektskisse for en masteravhandling. Emnet blir tilbudt i høstsemesemesteret.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav:

Som en del av undervisningen skal studentene besøke Universitetsbiblioteket, Statsarkivet og Registreringssentralen for historiske data (RHD). Med bakgrunn i hvert av disse besøkene skal studentene levere et kort skriftlig arbeid som belyser relevante tema innenfor disse institusjonenes arbeidsoppgaver.

Eksamen:

Studentene skal levere en prosjektskisse for en masteravhandling på rundt 10 sider (ca. 3500 ord). Prosjektskissen vurderes som bestått/ikke bestått.

Det er høve til kontinuasjonseksamen hvis prosjektskissen er vurdert som ikke bestått.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Oppdatert pensumliste vil være tilgjengelig ved semesterstart