PED-3037 Spesialpedagogisk refleksjon og praksis - 10 stp

Emnet er obligatorisk i studieprogrammet master i spesialpedagogikk. Emnet er forbehold studenter på programmet og kan ikke tas som enkeltemne.

Det kreves gyldig politiattest før studenter kan gå ut i praksis.  

Emnet gir en innføring i ulike måter å observere og kartlegge individers læringsmiljø og læringsforutsetninger. Studentene gjøres kjent med den spesialpedagogiske tiltakskjeden, og samarbeidet mellom de ulike instanser.

På alle praksissteder vil rådgivningsvirksomhet på individ ¿ og /eller systemnivå stå sentralt. Studentene vil i sin praksis skal få erfaring med oppgaver knyttet til rådgivning, veiledning og konsultasjon på individ-, gruppe- og systemnivå. Grunnlagstenkning og perspektiver danner plattform for de ulike arbeidsmåter / metoder, og kunnskap om dette er viktig i refleksjonsprosessen rundt valg av arbeidsmåte. Studentene kan i samarbeid med veileder, gjennomføre rådgivnings- og veiledningsoppgaver. Dette kan blant annet inkludere selvstendig utredningsarbeid som grunnlag for rådgivningsarbeid, og kan også inneholde beskrivelse av tiltak.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten har kunnskap om:

• (Spesial-)pedagogisk kartlegging og rapportskriving.
• Relevante kartleggingsverktøy.
• Den spesialpedagogiske tiltakskjeden og lovverket bak en henvisning til PPT, BUP, Habiliteringstjenesten og/eller Statped.
• Ulike arbeidsformer benyttet i spesialpedagogiske institusjoner, herunder også veilednings- og rådgivningsteorier.
• Spesialpedagogisk grunnlagstenkning og perspektiver

Ferdigheter og kompetanse

Studenten kan:

• Forstå og delta i drøftinger av innholdet i søknader og henvisninger.
• Reflektere over, og begrunne valg av metode/arbeidsmåte i den konkrete situasjonen.
• Delta i rådgivningsoppgaver overfor foreldre/foresatte og pedagogisk personale.
• Samarbeide med foreldre/foresatte, fagpersonell og administrativt personale.
• Utføre forebyggende spesialpedagogisk arbeid.
• Kjenne prinsipper for å skrive rapport med fokus på tiltak og oppfølging.

Undervisningen er delt opp i 12 dager praksisutplassering og fire samlingsdager fordelt i for- og etterkant av ordinær praksisperiode. Seminarsamlingen er obligatorisk og kan være nettbasert.

15 timer må settes av til rene veiledningstimer mellom praksisveileder og student.  Praksisukene betraktes som vanlige arbeidsuker. Studentene bør få innblikk i arbeidshverdagen på praksisstedet. De 15 veiledningstimene i praksisperioden skal konsentreres innen områder som veileder finner nødvendig. Studenten skal være aktiv i forhold til veiledningstimene og velge ut enkelte situasjoner eller problemstillinger som han/hun ønsker å ta opp.

For noen praksisveiledere kan det være nødvendig å være sammen med studenten det meste av praksisperioden. Dette kan særlig være tilfelle der det dreier seg om sårbare elever/klienter.

Praksisen kan for eksempel gjennomføres ved en Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Habiliteringstjeneste for barn og unge, Statped, spesialpedagogiske kompetansesentra, eller ved en barnehage/skole som har den nødvendige kompetanse innenfor fagfeltet.

Studenter som skal i praksis må undertegne taushetserklæring. 

Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert andre år.

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

• Tilstedeværelse på 90 % av praksis og 100 % av undervisningssamlinger.
• 3 refleksjonsnotat på ca. 2 A4-sider hver.
• Praksisveileder har godkjent praksis på grunnlag av utfylt vurderingsskjema. Vurderingen på praksisskjema skal inneholde en vurdering av studentens ulike arbeidsformer og hvordan de ulike arbeidsformene ble knyttet til det spesialpedagogiske felt. Ved ikke godkjent praksis må ny praksisperiode avtales med praksiskonsulent.

Eksamen består av:

• Individuell rapport på 6 sider, +/- 10%. Her skal studentene gjøre rede for erfaringer fra praksisperioden og knytte disse til relevant teori. 

Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F regnes som stryk/ikke bestått.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. 

Kristensen, René. (2011) PUMA - Et pædagogisk udredningsmateriale til AKT og specialundervisningen. Herning: Specialpædagogisk Forlag. ( 80 s plus 35 opgaver og skemaer på vedlagt CD) (120 s) http://www.infovestforlag.no/catalogsearch/result/?q=puma

Nilholm, Claes. (2007) Perspektiv på specialpedagogik. 2. Utgave. Stockholm: Studentlitteratur.

(130 s.)

Nielsen, Margit Margrethe. (2014) Barnehagen: Observasjon og pedagogisk analyse. Oslo: Gyldendal Akademiske. 54 s

NOU Norges offentlige utredninger 2009 : 18 Rett til læring. (side 85 -126) 41 s.

https://www.regjeringen.no/contentassets/45e9a9eca3a447f39451d1abfb4053cf/no/pdfs/nou200920090018000dddpdfs.pdf

Kapitel 8: PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten og rådgivningstjenesten

Kapittel 9: Statlig spesialpedagogisk støttesystem (statped)

Kapittel 10: Andre kommunale og statlige tjenester

Funksjonshemmedes fellesråd / FFOs rettighetssenter: Jungelhåndboka (140 s)

Jungelhåndboka er en skriftlig veiviser til deg som trenger hjelp til å finne frem i den uoversiktlige verden som det offentlige tjenesteapparatet kan oppleves som.

http://www.ffo.no/Jungelhandboka/

Kompendie:

Gergen, Kenneth. (2011) En invitation til social konstruktion. København: Forlag Mindspace. Side 9 - 32. ISBN: 978-87-92542-00-7 23 s

Hansen, Nanna Koch og Christensen, Gerd (2015) Introduktion til socialkonstruktionisme- videnskabsteori og praksis Frederikshavn: Dafolo forlag. Side 13-27 ISBN:978-87-7160-100- 8 14 s

Harre, Rom. (ikke opgivet) Positioning Theory- notes (from Rom Harré, personally). Forlag og sted ikke opgivet. Side 1 -8. ISBN: ukjent 8 s

Kagan, Spencer. (2011) En undervisningsrevolution - rationale og forslag til metode. I Kristensen, René (red.) Kognition og pædagogik nr 81, AKT og Inklusion København: Dansk Psykologisk Forlag Side 40 - 53 ISSN: 0906-6225 13 s

Kristensen, René. (2011) Anerkendende relationer i skolen. i Christiansen, Jørgen; Mortensen, Brian; Pedersen, Torben (red): Specialpædagogik- en grundbog. København: Hans Reitzels Forlag. Side 249-269. ISBN: 978-87-412-5423-4 20 s.

Kristensen, René.(2014) Hva inviterer eleven oss til å se? i Spesialpedagogikk nr 5, 2014. Oslo: Utdanningsforbundet. Side 24-28 ISSN: 0332-8457 14 s

McAdam, Elspeth og Lang, Peter. (2010) Anerkendende arbejde i skolen - At skabe fælles trivsel.

København: Forlag Mindspace Side 21 - 36 ISBN: 978-87-92542-10-6 15 s

Postholm, May Britt (2005) Observasjon som redskap i kvalitativ forskning på praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift. Årgang 89. Side 146 - 158 12 s

Rønsholdt, J., Groot, A., Godrim, F., Bech, E. M. (2013) Man finder det man leder efter, Kapitel 1. side 13-39, i Relationspsykologi i praksis. Fredrikshavn: Dafolo Forlag. ISBN 978-87-7281-891-7 26 s

Sollied, Sissel (2013) Er empowerment forbeholdt spesielle grupper, eller er det et allmenngyldig begrep? I E. Edvardsen og H. Holthe. Klientens stemme - hjelperens blikk, side 103 - 123. (red) Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02257-4 20 s

Sollied, Sissel (2009) I mangel på ord. I M. Brekke og K. Søndenå. Veiledningskvalitet, side 121 - 139 (red) Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 978-82-15-01374-9 18 s

Tomm, Karl (1988) Interventive Interviewing: Part 111. Intending to Ask Lineal, Circular, Strategic, or Reflexive Questions? Forlag og sted er ikke opgivet. Side 1-15. 15.s.

Tønnesvang, Jan og Hedegaard, Nanna B (2012) Vitaliseringsmodellen - en introduktion. Aarhus: Forlaget Klim Side 3 -24 ISBN: 978 87 7129 152 0 21 21 s