Skriv ut Lukk vindu


 

Høst 2017

SOS-3015 Sosiologisk teori for lektorutdanninga - 10 stp


Ansvarlig enhet

Institutt for samfunnsvitenskap

Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter på lektorutdanning med studieretning sosiologi, men kan byttes ut med SOS-3000 Sosiologisk teori. Emnet kan også tas som enkeltemne.

Studiepoengreduksjon

SOS-3000 Sosiologisk teori 10 stp

Innhold

Emnet i sosiologisk teori har to hovedkomponenter. Den første omfatter sosiologiske teorier om det moderne samfunnets makrostrukturer som felt, diskurs og systemer, om forholdet mellom modernitet og tradisjon, sosialisering og identitetsdannelse, fellesskap og konflikt. Den sentrale problemstilling gjelder hvordan ulike sosiologiske teorier tematiserer forholdet mellom differensiering og integrasjon i moderne samfunn. Det spørsmålet vi forsøker å besvare: Hva er det moderne samfunnet?

Den andre komponenten gir en fordypning i teoretiske perspektiver og begreper som ligger til grunn for de ulike samfunnsanalysene. Perspektiver som handlingsteori, systemteori og strukturasjonsteori presenteres. Vi drøfter sentrale begreper om samfunn, individ, rasjonalitet, handling, kommunikasjon, system osv med hensyn til deres funksjon i den empiriske analysen: Er begrepene fruktbare eller ufruktbare for samfunnsanalysen?

Undervisningen legger vekt på å vise hvordan ulike teoretiske perspektiver åpner og lukker for ulike typer samfunnsanalyse og hvordan ulike teoritradisjoner utvikler teorier og begreper.


Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra gjennomsnittet av karakterene i fordypningsemnene.

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Ferdigheter:

Kompetanse:•


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Undervisning består av forelesninger og seminar med studentfremlegg, og et arbeidskrav. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper. Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 26 timer.

Gjennom seminarundervisning og arbeidskravet får studentene trening i muntlig presentasjon av faglig innhold.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Omtrent midtveis i kurset skal studentene holde et muntlig framlegg (miniforelesning) på omtrent 20 minutter over et tema knyttet til pensum. Studentene velger selv tema som godkjennes av faglærer. Framlegget vurderes som godkjent/ikke godkjent av faglærer og en annen vitenskapelig ansatt.

Eksamen består av:

Eksamen består av 2 ukers (14 dager) hjemmeeksamen på 5000 ord (ca. 12 sider). Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.


Dato for eksamen

Hjemmeoppgave innlevering_ 15.12.2017 utlevering_ 01.12.2017

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.


Pensum

Artikler merket @ kan lastes med fra Internett. Du må være koblet til nettverket ved UiT.

 

Abend, G. (2008). "The Meaning of 'Theory." Sociological Theory 26(2): 173-199. 26 sider. @

Guneriussen, W. (2017). Sociology and the Power of (ordinary) Language. In P. Sohlberg & H.Leiulfsrud (Eds.), Theory in action : theoretical constructionism (Vol. volume 91, pp. 39-58): Brill. 19 sider.

Hagen, R. and A. C. Gudmundsen (2011). "Selvreferanse og refleksjon: Forholdet mellom teori og empiri i forskningsprosessen." Tidsskrift for samfunnsforskning 52(4): 459-489. 20 sider. @

Joas, Hans og Knöbl, Wolfgang 2009: Social theory: twenty introductory lectures. Cambridge: Cambridge University Press. Hele boka, 600 sider.

Marks, Gary N. (2015). Education, Social Background and Cognitive Ability. The Decline of the Social. London: Routledge. Kap. 12. 9 sider.

Swedberg, R. (2014). The art of social theory. Princeton: Princeton University Press. ¿ Hele boka 280 sider.

Aakvaag, Gunnar C. (2016): «Institutional Change in Norway: The Importance of the Public Sphere». I Fredrik Engelstad, Håkon Larsen, Jon Rogstad og Kari Steen-Johnsen (red.): The Public Sphere in Change: An Institutional Approach. Berlin: de Gruyter Open. 27 sider. @

 

980 sider.