BLU-1208F Samfunn, religion, livssyn og etikk - 20 stp

Emnet tar utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold, der samiske forhold vektlegges spesielt. Tema knyttes til etikk, ulike religiøse og ikke -religiøse livssyn, kulturenes fortellinger og tradisjoner, samt filosofi. Barnehagelærerens refleksjon over sin virksomhet i et overordnet samfunnsperspektiv er sentralt og inngår i barnehagelærerens kompetanse for å forstå og møte mennesker fra ulike kulturer, spesielt med tanke på barn, medarbeidere og foresatte.

Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis.

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

• barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette innebærer i et flerkulturelt samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter
• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv
• barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner, samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
• barnehagens samarbeid med foresatte
• kristendom og andre religioner og livssyn representert i det norske samfunn
• filosofi, etisk teori og etisk veiledning
• barnehagen som arena for barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, samt lover og forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet
• ansvarsområder og arbeidsoppgaver knyttet til stillingen pedagogisk leder  

Ferdigheter

• begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse
• kan inngå i samarbeid med alle barns foresatte og reflektere over egen rolle som kommunikasjons- og samarbeidspartner
• formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager
• samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål
• utøve demokratisk praksis i arbeid med barn, personale og foresatte
• tilrettelegge for inkluderende fellesskap som også ivaretar barn med behov for særskilt hjelp og støtte
• arbeide med pedagogisk tilrettelegging og relasjonsbygging for alle barn  

Generell kompetanse

• kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg
• har tilegnet seg et profesjonsfaglig grunnlag for å kunne samarbeide med andre profesjoner og eksterne samarbeidspartnere
• kan inngå i et konstruktivt samarbeid med barns foresatte
• kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og være etisk reflektert i veiledningssamtaler
• kan se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis
• forstår sammenhengen mellom demokratiske prosesser og demokratiforståelse

Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger.Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.

Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder.

Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy.

Ved Campus Alta vil undervisningen gå første semester.

Undervisningsomfang: om lag 110 timer. Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer:

• deltakelse på praksisforberedende møte
• studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere
• krav om tilstedeværelse (minimum 90 %)
• planlegge, gjennomføre og vurdere to foreldresamtaler (tema avtales med praksislærer og foresatte).
• gjennomføre og reflektere rundt filosofiske samtaler med barn, gjerne med utgangspunkt i fortellinger fra kulturene. Dette dokumenteres i et notat (om lag 500 ord)
• dokumentere hvordan mangfold kommer til uttrykk i barnehagen. Dokumentasjon skal legges frem i et muntlig faglig innlegg i avdeling/base og/eller personalmøte
• gjennomføring av samtale med barnehageleder rundt barnehagens arbeid med barn som har behov for tilpassa opplæring/ekstra hjelp og støtte, og hvordan barnehagen fokuserer på foreldresamarbeid knyttet til dette. Det skrives et refleksjonsnotat om temaet (omfang om lag 800 ord)
• studenten møter forberedt til oppsatt veiledning
• et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om lag 800 ord)

Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt:

• oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter (minimum 70 %)
• bestått praksis i emnet
• individuell skriftlig oppgave over gitt tema (om lag 1500-2000 ord)
• individuelt refleksjonsnotat om barn i vanskelige livssituasjoner (omfang om lag 1000-1500 ord)
• muntlig framlegg i grupper (2-4 studenter). Framlegget skal være refleksjoner over dokumentasjonsarbeid av mangfold utført i praksisbarnehage

I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår.

Eksamen består av: Individuell hjemmeeksamen over gitt tema. Varighet fem dager (omfang om lag 3500 ord).

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.

Aasland, M. W. (2014): »si det til noen». En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Cappelen Damm Akademisk (160 sider).

Andreassen, B.-O. (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (243 sider).

Bø, Ingerid. (2011): Foreldre og fagfolk. Oslo: Universitetsforlaget, 3.utgave. 2,3,5,7,10, 12,13, (140 sider).

Eriksen, E. og Germeten, S. (2012): Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 2, 3 og 5. (88 sider)

Gjervan, Andersen og Bleka (2012): Se mangfold! (2. utg), kap.1-4 og 7-8 (94 sider).

Glaser, V. (2013): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn.(Kap. 5,6,7,8,9,10,11,12) Oslo: Universitetsforlaget (90 sider).

Hilde, K-M W. & Krogstad, K. (2015): Er det mange måter å være norsk på? I Prismet, årgang 66, hefte 3, s 155-167 (12 sider)*

Korsvold (red) (2011): Barndom, barnehage, inkludering, kap. 2, 4 og 6-7. (101 sider)

Larsen, A. K. og Slåtten V. M. (2015:) En bok om oppvekst, Bergen: Fagbokforlaget, Kap. 4-10 og kap. 14 (113 sider)

Nilsen, V. (2014):Samarbeid i barnehagen, I: Nilsen, V. (red.) Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Cappelen Damm akademisk. (s. 32-55) ( 23 sider)*

Nilsen. V (2008): Tiltaksmodeller med utgangspunkt i førstelinjetjeneste og andrelinjetjeneste, I: R. Haugen (red): Barn og unges læringsmiljø 3. Høyskoleforlaget (38 sider) *

Roald, A. S. (2012): Muslimske reaksjoner på norsk sekularisme og sekularisering. I: Bangstad, S., Leirvik, O. og Plesner, I. T. (red.): Sekularisme ¿ med norske briller. Oslo: Unipub. (s. 67-85). (18 sider) *

Sagberg, S. (2011): «Grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon» - hvor grunnleggende er de? I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. og Søbstad, F. (red.): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 93-107) (14 sider)*

Skoglund, R.I. (2012): Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre ¿ en solidarisk kamp for barnas beste. I Skoglund, R.I. og Åmot, I. (red.): Annerkjennelsens kompleksitet, Universitetsforlaget  (s. 183-208) (25 sider) *

Stubø, I. (2010): Nye formålsparagrafer i skole og barnehage ¿ forholdet mellom universelle og partikulære verdier og verditradisjoner. Norsk teologisk tidsskrift, 4, s. 229-250. (21 sider)*

Sødal, H. K. (2014): Undring og spørsmål. I: Sødal, H.K.: Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk (kap. 5, s. 172-186) (14 sider) *

Tholin, K. R (2015): Profesjonsetikk for barnehagelærere. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (150 s)

Åberg, A. og Lenz Taguchi, H. (2006): Lyttende pedagogikk ¿ etikk og demokrati i pedagogisk arbeid, Oslo, Universitetsforlaget. (150 sider)

Tireli, Û. (2003): Forestillinger om «muslimsk børneopdragelse. Et begreb, der får os til at flytte fokus fra det komplekse ved børneopdragelsen. I: Galal, L. og Liengaard, I. (red.): At være muslim i Danmark. København: Forlaget Anis (s. 15-31) (16 sider)*

*kompendium

Grunnlagslitteratur:

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Anbefalt litteratur:

Emilsen, K (red.) (2015): Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Hardersen, B. (2016): App¿legøyer og app¿estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Haug, K. H. & Jamissen, G. (2015). Se min forteljing. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sjøvik, Palma (2014). En barnehage for alle - spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. 3.utgave. Universitetsforlaget.