NOR-3112 Nordisk litteraturvitenskap: Faghistorie, teori og metode - 10 stp

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Emnet er obligatorisk for studenter som er tatt opp på mastergradsprogrammet i litteratur, studieretning nordisk, og valgemne for lektorutdanningen i trinn 8 - 13, studieretning nordisk.

Etter bestått eksamen har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studentene har kunnskaper om:

• den faghistoriske utviklingen i nordisk litteraturvitenskap
• litteraturteori og - metode
• vitenskapsteori

Ferdigheter

Studentene kan:

• gjøre rede for den faghistoriske utviklingen i nordisk litteraturvitenskap
• gjøre rede for litteraturteori, metode og vitenskapsteori
• kjenne igjen, beskrive og vurdere ulike faglige og teoretisk-metodiske posisjoner i faget
• bruke denne kunnskapen som grunnlag for det selvstendige vitenskapelige arbeidet (masteroppgaven)

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråket er norsk. Målform: den som ikke blir benyttet i mastergradsoppgaven.

Undervisninga er organisert med forelesinger og seminar med forberedte studentinnlegg, ca. 26 timer. De undervisningsfrie periodene skal brukes til å forberede en muntlig presentasjon av deler av pensumet, og til å lage ei prosjektskisse for mastergradsoppgaven. Pensumlitteraturen kan være på norsk, skandinaviske språk og/eller engelsk.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist av faglærer før man kan fremstille seg til eksamen:

• En selvstendig presentasjon på ca. 30 min. av et emne innenfor pensum. Presentasjonen må være godkjent før en kan gå opp til eksamen.

Eksamen består av:

• 6-timers digital hjemmeeksamen på 5-6 sider (unntatt appendiks og litteraturliste). Eksamensspråk: Norsk. Målform: den som ikke blir benyttet i mastergradsoppgaven.

Alle skriftlige arbeid er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Vurderingsuttrykk:

Bokstavkarakterer:

Emnet blir vurdert med bokstavkarakterer (A-F), der F regnes som stryk.  

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakteren F/ikke bestått til ordinær eksamen, har studenten anledning til å kontinuere. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamener i høstsemesteret og 15. august for eksamener i vårsemesteret.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Faghistorie:
Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne: Problemer og traditoner i humanioras videnskabsteori, Roskilde u-forlag, 2003. Kap. 2 - 3, 8 - 9.

Leif Longum (1989): "Universitetets morsmålsfag: mellom forskning og skole", i Norsk som forsknings- og studiefag. Historiske perspektiver - aktuelle utfordringer. Oslo: LNU / Cappelen, s. 9-29.

Atle Kittang (1998): "Historisk eller estetisk eller begge delar? Synspunkt på litteraturvitenskapen etter den retoriske vendinga", Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, 1, 1998

Litteraturteori:
Viktor B. Sjklovskij: "Kunsten som grep"
Jan Mukarovsky: "Intensjonalitet og ikke-intensjonalitet i kunsten"
Cleanth Brooks: "Ironi som strukturelt prinsipp"
Roland Barthes: "Virkelighetseffekten"
Jean Starobinski: "Fortolkerens framferd"
Roman Jakobson: "Hva er poesi?"

M.M. Bakhtin: "Epos og roman"
Peter Szondi: "Det moderne dramaets teori"
Paul de Man: "Tropenes retorikk"
Atle Kittang: "Mellom psykoanalyse og dikting"
Michel Foucault: "Hva er en forfatter?"
Elaine Showalter: "Mot en feministisk poetikk"
Theodor Adorno: "Tale om lyrikk og samfunn"
Stephen Greenblatt: "Mot en kulturens poetikk"

(Alle disse litteraturteoretiske artiklene er trykt i Moderne litteraturteori. En antologi, red. av Kittang, Linneberg, Melberg og Skei, Oslo 2003)

Pensum kan kjøpes ved Akademika (Tromsø)