Skriv ut Lukk vindu


 

Høst 2017

HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene - 20 stp


Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på studieprogrammet og kan ikke tas som enkeltemne.

Innhold

Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: Vitenskapsteori og etikk: Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen helsefagene. Emnet synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for helsefaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der komplekse helsefaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkeligheten er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon: Kropp, sykdom og funksjon er sentrale fenomener i helsefaglig praksis. Emnet skal vise hvordan ulike teoretiske perspektiver på kropp, sykdom og funksjon får betydning for helsefaglig praksis og forskning. Konkrete og praksisnære eksempler anvendes for å vise forbindelser mellom teori, praksis og forskning.

Hva lærer du

Studentene skal etter bestått emne kunne: · drøfte de viktigste trekkene ved naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori · sammenlikne og kritisk drøfte ulike vitenskapsteoretiske posisjoner i forhold til helsefaglig praksis og forskning. · bruke perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk for kritisk å diskutere helsefaglige problemstillinger særlig vekt på kommunikasjon, kropp, funksjon, sykdoms- og helseforståelse · forklare hovedtrekkene i de sentrale retninger i etikk som pliktetikk, utilitaristisk etikk og relasjonsetikk · kritisk bedømme helsefaglig praksis i henhold til anerkjente etiske normer · drøfte teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte · forholde seg kritisk til forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse · begrunne ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og drøfte disse perspektivenes begrensninger og muligheter · bruke publiseringsdatabaser og referanseverktøy samt kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder · formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig og diskutere helsefaglig forskning og teori · identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske problemstillinger med hensyn til forsvarlighet overføre sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk er skandinavisk eller engelsk. Eksamensspråk er norsk.

Undervisning

Emnet gjennomføres over 2 sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstilling.

Eksamen

Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. Oppgaven vurderes etter karakterskalaen A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

Dato for eksamen

Hjemmeoppgave innlevering_ 09.11.2017

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.


Emnet overlapper disse emnene

HEL-3100 Vitenskapsteoretiske og etiske perspektiv på kropp, sykdom og funksjon 20 stp

Pensum

Inntil 1200 sider.
VITENSKAPSTEORI

Aakvaag, G. C. (2008) Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forlag AS, kap. 3, 6, 10, 11 og 12 (146 sider)

kap. 6 Pierre Bourdieu: En konfliktteoretisk syntese

kap. 10: Nye sosiologiske samtidsdiagnoser (Bech, Giddens og Bauman)

kap. 11: Michel Foucault - opplysning og innesperring

kap. 12 En postmoderne samtid?

 

Gadamer, H. G. (2010) Sannhet og Metode. Pax Forlag A/S, s. 302-346 (44 sider)

 

Svenaeus, F. (2003) Sjukdomens mening: det medicinska mötets fenomenologi och hermeneutik. Stockholm: Natur och kultur. Kap 1-4 (89 sider) (Alternativ: Svenaeus, F. (2005) Sykdommens mening. Gyldendal Akademisk kap. 1-4)

 

Ladyman, J. (2002) Understanding Philosophy of Science. London and New York: Routledge kap 1-6 (150 sider)

 

Østerberg, D. (1994) Innledning. I: Merleau-Ponty, M. Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax Forlag A/S, s. V-XII (12 sider)

TOTALT SIDEANTALL VITENSKAPSTEORI: 441

ETIKK

Beauchamp, T. L., & Childress, J. F. (2013). Principles of biomedical ethics (7th ed.). Oxford: Oxford University Press

Ch 4: Respect for Autonomy (49 sider)

 

Veatch, R.M. (2012) The Basics of Bioethics. Boston: Pearson, kap.1, 2, 4, 5, 9 (67 sider)

 

Greenfield, B.H., Jensen, G.M. (2010) Understanding the Lived Experiences of Patients: Application of a phenomenological Approach to Ethics. Physical Therapy, 90 (8): 1185-1197 (13 sider)

 

Guillemin, M., & Gillam, L. (2006) Telling moments. Everyday Ethics in Health Care. Melbourne: IP Communications

Ch 2: Narratives and Ethics (18 sider)

Ch 3: Ethical mindfulness through narratives (12 sider)

 

Kirkengen, A.L., Thornquist, E. (2012) The lived body as a medical topic: an argument for an ethically informed epistemology. Journal of Evaluation in Clinical Practice, 18 (5): 1095-1101 (7 sider)

 

Løgstrup, K.E. (2006) Den etiske fordring, Gyldendal København, kap. I; kap. II, avsnitt 2; kap.III; kap IV, avsnitt 7 (55 sider)

TOTALT SIDEANTALL ETIKK: 221

ULIKE PERSPEKTIV PÅ KROPP, SYKDOM OG FUNKSJON

Anderssen, J., Gjernes, T. (2012) Det moderne behandlingssamfunnet. I: Tjora A (red): Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kap. 3 s. 62-78 (16 sider)

 

Antonovsky, A. (1996): The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11 (1): 11-18 (8 sider)

Bordo, S. (1990) Reading the slendered body. I: Jacobus M, Keller EF, Shuttleworth S. (red). Body/politics: women and the discourses of science. New York: Routledge. s.83-112 (29 sider)

 

Bourdieu, P. (1999) Meditasjoner. Kap. 4: Kunnskap gjennom kroppen. Oslo: Pax Forlag, 134-166 (34 sider)

 

Foucault, M. (2008) Den føyelige kroppen. I: Overvåkning og straff. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 121-150 (30 sider)

 

Gallagher, S. (2005) How the body shapes the mind. Oxford: Oxford University Press. Introductions; s.1-10, Kap. 1: The terms of embodiment, s.17-39, Kap. 3: The earliest senses of self and others. s.65 - 85 (53 sider)

 

Getz, L., Kirkengen, A. L., Ulvestad, E (2011) The human biology-saturated with experience.

Tidsskr. No. Lægeforening 131: 683-7 (4 sider)

 

Goffman, Erving. (1963). Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity. Simon and Schuster. Kap 1 Stigma and Social Identity (40 sider)

 

Hofman, B. (2010) The concept of disease-vague, complex, or just indefineable? Medicine, Health Care and Philosophy, 13. 1: 3-10 (7 sider)

 

Johannessen, L. E. F. og Album D (2015) Utenfor kroppen: Kulturanalytiske studier av sykdom. I: Larsen, H (red.) Kultursosiologisk forskning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 15 s.143-156 (13 sider)

 

Juritzen, T.I., Heggen K. (2006) Omsorgsmakt. Relasjonsnære sonderinger mellom makt og avmakt. Sosiologi i dag, 36 (3): 61 - 80 (19 sider)

 

Kirkengen, A.L. (2015): Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget, 3. utg. Innledning, s 13-41 (28 sider)

 

Leder, D. (1990) The absent body, part 1, s. 1-99. Chicago: The Chicago University Press (99 sider)

 

Lian, O.S. (2012) Medikaliseringens uttrykk, drivkrefter og implikasjoner. Kap. 2 (s. 38-59) i Tjora A (red): Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal Akademisk (21 sider)

 

Solbrække og Aarseth (2006) Samfunnsvitenskapens forståelser av kjønn I: Lorentzen, J. og Mühleisen, W (red.) Kjønnsforskning, en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget: Kap 1.4(s 63-76);

 

Bondevik og Rustad (2006) Feministisk vitenskapskritikk og feministisk vitenskapsteori I: Lorentzen, J. og Mühleisen, W (red.) Kjønnsforskning, en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget: Kap 1.5 (s 77-92) (29 sider)

 

Merleau-Ponty, M (1994) Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax Forlag, s. 41-103 (62 sider)

 

Thornquist, E. (2009) Kommunikasjon, teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 11: Nonverbal eller kroppslig kommunikasjon, 181-218 (37 Sider)

 

Wacquant, L.J.D. (1995) Review Article: Why Men Desire Muscles. Body & Society. 1: 163-179 (17 sider)

 

Young, I.M. (1980) Throwing like a Girl: A Phenomenology of Feminine Body Comportment Motility and Spatiality. Human Studies, 3(2): 137-156 (20 sider)

 

Toombs, K.S. (1995) The lived experience of disability. Human studies, 18: 9-23 (15 sider)

 

Torres, S. (2015) Expanding the gerontological imagination on ethnicity: conceptual and theoretical perspectives. Aging & Society, 35:935-960 (25 sider)

TOTALT SIDEANTALL KROPP, SYKDOM OG FUNKSJON: 601 SIDER

ANBEFALT LITTERATUR STUDIERETNING HELSESØSTERFAG

Earle, S., Lloyd, C., Sidell, M., Spurr, S. (2007). Theory and research in promoting public health. Ch 1. Promoting public health: exploring the issues. London: Sage Publications. 15.s

 

Clancy, A., & Svensson, T. (2007). "Faced with responsibility": Levinian ethics and the challenges of responsibility in Norwegian public health nursing. Nursing Philosophy 8 (3), 158-166 9s

 

Mc Queen, D.V., & Kickbusch, I. (2007). Health Promotion: The origins of the third public health revolution leading to a new public health. I: Mc Queen, I. Potvin, L. Pelikan, J.M., Balbo, L. , Abel, T. (red.) Health and Modernity, New York: Springer s. 1-5. 5

 

ANBEFALT LITTERATUR STUDIERETNING PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK

Vitenskapsteori

Thomassen, M. (2006/2016) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 

Thornquist, E.: (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget.

Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon:

Goffman, E. (2009/1956) The Nature of Deference and Demeanor. Ult;a href="http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1525/aa.1956.58.3.02a00070/pdf">

 

Gretland, A (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget.

Kroppen og kroppsforståelse i psykiatrien, Teoretisk forankring (s. 16-35)

 

Higgs P (2012) Consuming bodies: Zygmunt Bauman on the difference between fitness and health. I Scambler G (red.) Contemporary theorists for medical sociology. London: Routledge,

 

Hustvedt S (2017) Sinnets kropp ¿ kroppens sinn. Tidsskrift for Norsk psykologforening, (54) 4:376-385.

 

Kolnes, L. J. (2016). Exercise and physical therapy help restore body and self in clients with severe anorexia nervosa. Journal of Bodywork and Movement Therapies.

 

Kirkengen, A.L. (2017) Diagnose: Barndomsforgiftning. Tidsskrift for psykisk helsearbeid (14)1; 16-24.

 

Lupton, D. (2012). Medicine as culture. Illness, disease and the body. Kap. 2, s.20-50. London: Sage. (30s)

 

Mæhle M (2007). Nyere utviklingspsykologi som ramme og forutsetning for klinisk arbeid med barn. Kap. 1, s. 27-60. I Haavind, H., Øvreeide, H. (red.): Barn og unge i psykoterapi. Bind I: Samspill og utviklingsforståelse. Oslo: Gyldendal.

 

Porges, S. (2009): The polyvagal theory: New insights into adaptive reactions of the autonomic nervous system. Cleveland Clinic Journal of Medicine 76 (Suppl 2): 86-90

 

Solli, H.M. (2009). Helse-, sykdoms-og arbeidsevnebegreper i den nye arbeids-og velferdsetaten i Norge. Socialmedicinsk tidskrift (86)6: 556-560. (4s)

 

Thornquist, E. (2012) Movement and interaction: The Sherborne approach and documentation. Oslo: Universitetsforl.

Ch 1 Introduction

Ch 2 Movements - the body-knowledge

Ch 5 Phenomenology - a source of inspiration

Ch 7 Fundamental issues

Thornquist, E. (2014) Fysioterapeutene. Fra kosmologi til fagpolitikk. s. 138-176 i Messel, J., og Slagstad, R. (red.) Profesjonshistorier. Oslo: Pax.

Thornquist, E., Bunkan, B. H. (1986) Hva er psykomotorisk behandling. Oslo: Universitetsforlaget.

Undervisning Høst 2017
Forelesning - felles del prof. Anne Mary Gerard Clancy
f.aman. Siri Moe
post.doc. Bodil Hansen Blix
f.aman. Åge Wifstad
forsker Nina Foss
prof. Nils Oddbjørn Henriksen
uni.lekt. Dag Erik Hagerup
prof. II Eline Thornquist
f.lekt. Anne Gretland
prof. II Hanne Haavind
Forelesning - psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi f.lekt. Anne Gretland
f.aman. Liv-Jorunn Kolsnes
Forelesning - psykisk helse uni.lekt. Oddny Ragna Igland
prof. Gunn Pettersen
uni.lekt. Bente Agnes Steinholt Simonsen
stip. Maria Bakland
uni.lekt. Per Gunnar Arnesen
Forelesning - helsesøster prof. Anne Mary Gerard Clancy
uni.lekt. Randi Elisabeth Olsen
stip. Hilde Laholt
f.lekt. Ellinor Beddari
f.lekt. Anne Gerd Grønvold Karlsen
Forelesning - aldring og eldreomsorg uni.lekt. Anne Margrethe Støback
f.lekt. Bjørg Balteskard
f.lekt. Toril Agnete Larsen
Seminar psykisk helse uni.lekt. Oddny Ragna Igland
uni.lekt. Bente Agnes Steinholt Simonsen
Seminar helsesøster uni.lekt. Randi Elisabeth Olsen
f.lekt. Ellinor Beddari
f.lekt. Anne Gerd Grønvold Karlsen
Seminar aldring og eldreomsorg uni.lekt. Anne Margrethe Støback
f.lekt. Bjørg Balteskard
f.lekt. Toril Agnete Larsen
Ferdighetstrening - studieretning aldring og eldreomsorg f.lekt. Bjørg Balteskard
f.lekt. Toril Agnete Larsen
Ferdighetstrening - studieretning psyk.fys f.lekt. Anne Gretland
f.aman. Liv-Jorunn Kolsnes
Gruppeundervisning aldring og eldreomsorg f.lekt. Toril Agnete Larsen
Gruppeundervisning psyksisk helse uni.lekt. Oddny Ragna Igland
uni.lekt. Bente Agnes Steinholt Simonsen
Gruppeundervisning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterap f.lekt. Anne Gretland
f.aman. Liv-Jorunn Kolsnes
Felles gruppeundervisning f.aman. Siri Moe
forsker Nina Foss
Ferdighetstrening - studieretning psykisk helse uni.lekt. Oddny Ragna Igland
uni.lekt. Bente Agnes Steinholt Simonsen