Skriv ut Lukk vindu


 

Vår 2018

BLU-1208 Samfunn, religion, livssyn og etikk - 20 stp


Ansvarlig enhet

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter på barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Studiepoengreduksjon

BLU-1208F Samfunn, religion, livssyn og etikk 20 stp

Innhold

Emnet tar utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold, der samiske forhold vektlegges spesielt. Tema knyttes til etikk, ulike religiøse og ikke -religiøse livssyn, kulturenes fortellinger og tradisjoner, samt filosofi. Barnehagelærerens refleksjon over sin virksomhet i et overordnet samfunnsperspektiv er sentralt og inngår i barnehagelærerens kompetanse for å forstå og møte mennesker fra ulike kulturer, spesielt med tanke på barn, medarbeidere og foresatte.

Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet. Omfang: 15 dager. Se studieplan og håndbok for praksis.


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

Ferdigheter

Studenten kan:

Generell kompetanse

Studenten:


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk.

Undervisning

Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og teoretiske tilnærminger.Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.

Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen som pedagogisk leder.

Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy.

Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå over begge semester

Undervisningsomfang: om lag 110 timer.

Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.


Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer:

Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt:

I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis påfølgende studieår.

Eksamen består av:

Individuell hjemmeeksamen over gitt tema. Varighet fem dager (omfang om lag 3500 ord).

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.


Dato for eksamen

Individuell hjemmeeksamen over gitt tema utlevering 02.05.2018 innlevering 08.05.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.


Pensum

Titler merket med * er samlet i et kompendium som kan kjøpes på Akademika.

Aasland, M. W. (2014): »..si det til noen..». En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Cappelen Damm Akademisk. 160 sider

*Amundsen, H. M. (2013): Danning til livet - et fortolkende prosjekt. I: Steinsholt, K. og Øksnes, M (red.): Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (s. 169-187). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 18 sider

Andreassen, B.-O. & Olsen, T.A (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 243 sider

*Bø, I. (2011): Foreldre og fagfolk. Universitetsforlaget, 3.utgave. 2 og 3. 37 sider

*Emilsen, K. (2015): Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, Kap. 6 og 7. 25 sider

Eriksen, E. og Germeten, S. (2012): Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 2, 3 og 5. 88 sider

*Gaski , L. (2004): Kan komager byttes ut med slagstøvler? Om definisjonsmakt, definisjonsjakt og moderne samisk identitetskonstruksjon. I: Bårjås, s 6-18. 13 sider

Glaser, V. (2013): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. 143 sider

*Gray, G. & MacBlain, S. (2015). Learning Theories in Childhood. Los Angeles, London, New Delhi, Singapore, Washington DC: SAGE, kap.7. 16 sider

*Hardersen, B. (2016) App'legøyer og app'estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Latvia: Cappelen Damm Akademisk, kap. 4. 37 sider

*Hilde, K-M W. & Krogstad, K. (2015): Er det mange måter å være norsk på? I Prismet, årgang 66, hefte 3, s 155 -167. 17 sider

*Horringmo, K.J. (2014): Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4 og 11. 31 sider

*Hvidsten B. B.I. (2014). Relasjonelle vansker: hvordan kan du som barnehagelærer fremme barns relasjons kompetanse? I Hvidsten B. B.I. (red) (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 10. 12 sider

*Kassah, B.L.L. & Kassah A. K (2014): Funksjonshemming og normalitetsdilemmaet. I Hvidsten, B.I. B. (red). Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, kap.2. 10 sider

*Kasin, O. (2012): Kultur som mangfold og problem i barnehagen, I: Båtnes, P. E. og Egden, S. (red.) Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk, s.129-139. 11 sider

*Kjørholt, A. T (2010) Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I Kjørholt, A. T. (red.): Barn som samfunnsborgere - til barnas beste? Oslo: Universitetsforlaget (s. 152-171). 19 sider

Larsen, A. K. og Slåtten V. M. (2015:) En bok om oppvekst, Bergen: Fagbokforlaget.
200 sider

*Lile, H. K. (2012): Barn av minoriteter og urfolk, I: Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.) Barnekonvensjonen, barns rettigheter i Norge, Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 16. 15 sider

*Nilsen, V. (2014): Samarbeid i barnehagen, I: Nilsen, V. (red.) Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Cappelen Damm akademisk (s. 32-55). 23 sider

*Olsen, T.A & Andreassen, B-O (2016): Ansvar, hensyn og forpliktelse. Urfolk og samiske forhold i barnehagens rammeplaner. I: Askeland og Aamotsbakken (red.) Folk uten land? Portal Forlag (s.61- 76). 15 sider

*Pedersen, K. (2015). Ut fra egne forutsetninger. Inkluderende pedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.9. 13 sider

*Roald, A. S. (2012): Muslimske reaksjoner på norsk sekularisme og sekularisering. I: Bangstad, S., Leirvik, O. og Plesner, I. T. (red.): Sekularisme - med norske briller. Oslo: Unipub (s. 67-85). 18 sider

*Sagberg, S. (2011): «Grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon» - hvor grunnleggende er de? I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. og Søbstad, F. (red.). 14 sider

*Stubø, I. (2010): Nye formålsparagrafer i skole og barnehage - forholdet mellom universelle og partikulære verdier og verditradisjoner. Norsk teologisk tidsskrift, 4, (s. 229-250). 21 sider

*Sødal, H. K. (2014): Undring og spørsmål. I: Sødal, H.K.: Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk (kap. 5, s. 172-186). 14 sider

*Sætveit, B. (20I2): Diskurser om samiskhet i styringsdokumenter for barnehagen. Det særskiltes logikk? I: Rønbeck, A.E. (red.) Inspirert av Foucault. Fagbokforlaget: Bergen (s. 165 -183). 19 sider

*Telhaug, A. O. (2013): Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Kvello, Ø. (red): Barnehagens barnehage 1. Gyldendal norsk forlag: Oslo (kap. 2 s. 34- 62). 28 sider

Tholin, K. R (2015): Profesjonsetikk for barnehagelærere. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 150 sider

*Tireli, Û. (2003): Forestillinger om «muslimsk børneopdragelse. Et begreb, der får os til at flytte fokus fra det komplekse ved børneopdragelsen. I: Galal, L. og Liengaard, I. (red.): At være muslim i Danmark. København: Forlaget Anis (s. 15-31). 16 sider

*Østberg, S. (2013): Interkulturell kompetanse. I: Bjørnø, V, Nergård, M.E., Aarsæther, F (red.) Språklig mangfold og læring Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Norsk Forlag (s. 17- 35). 18 sider

 

Grunnlagslitteratur:
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen.
Oslo: Kunnskapsdepartementet

Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Temahefte om samisk kultur i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet.

 

Anbefalt litteratur:
Dahle, G. (2016) Blekkspruten. Oslo: Cappelen Damm

Emilsen, K (red.) (2015): Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Sjøvik, Palma (2014). En barnehage for alle - spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. 3.utgave. Universitetsforlaget.

Titler merket med * er samlet i et kompendium som kan kjøpes på Akademika.

Totalt omfang om lag 1500 sider.