HIS-1007 Den russiske revolusjon, ca 1890-1930 - 10 stp

Den russiske revolusjon er en av de store milepælene i det 20. århundres historie. Den la grunnlaget for det sovjetiske samfunnssystemet, skapte «den andre verden» og fikk dyptpløyende politiske ringvirkninger i den vestlige verden, etterhvert også i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Sovjetsystemets sammenbrudd på 1990-tallet gjør at sovjetepoken i russisk historie nå kan studeres som et avsluttet hele. Det har på flere måter forandret synet på revolusjonen. I studiet av Den russiske revolusjon kan man snakke om to hovedretninger: den liberale/konservative (som er mest opptatt av ideologi og manøvrering på det politiske topplan) og den sosialhistoriske eller "revisjonistiske" som fokuserer på klasseforhold og samfunnsstrukturer.

I de senere år har også den nye kulturhistorien ("den språklige vending") begynt å vinne frem i studiet av revolusjonen. Alle de tre retningene er representert i pensumet til dette emnet, som kronologisk dekker perioden 1890-1930. Hovedvekten ligger likevel på selve revolusjonsåret 1917.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studentene skal

• danne seg en oversikt over hovedtrekkene i Den russiske revolusjonens historie fra ca. 1890 til 1930
• kjenne til de forskjellige fasene i revolusjonen og borgerkrigen som fulgte
• ha kunnskap om hvilke politiske grupperinger som stod overfor hverandre.
• kunne redegjøre for viktige årsaker til at revolusjonen brøt ut
• ha vunnet innsikt i viktige særtrekk ved Den russiske revolusjon, sett i forhold til andre revolusjoner i det 19. og 20.århundre.

Ferdigheter:  

Studentene skal

• muntlig og skriftlig kunne redegjøre for særtrekk og vendepunkter i Den russiske revolusjon
• skal kunne aktualisere denne historiske kunnskapen i forhold til russisk politikk og trekk ved utviklingen av det russiske samfunnet i dag

Ikke arbeidskrav, men for å stimulere studentenes egenaktivitet på seminaret er det innført en ordning med frivillige studentinnlegg.

Ett essay på 10-12 sider innen en gitt frist i løpet av semesteret. 6 timers skoleeksamen på slutten av semestret. Begge eksamenene vurderes etter karakterskalaen A-F, der F er ikke-bestått.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.