Høst 2017

HIS-1000 Introduksjon til historiefaget. Historiens hva, hvordan og hvorfor - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi

Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter på bachelorprogrammet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Innhold

Emnet har fokus på hva historie er, hvordan historiefaget drives og hvorfor vi arbeider med historie. Historiefaget- også omtalt som "vitenskapen om forandring"- er studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. For å belyse dette struktureres emnet i bolker der fagets hva, hvordan og hvorfor er det styrende element. I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av faglige tekster.

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode: 9199 - enkeltemne lavere grad

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper studenten har kunnskap om:

historiefaget som egen disiplin og om fagets utvikling over tid
det viktigste og mest brukte historiske kildematerialet samt dets muligheter og begrensninger
historisk teori og metode
ha grunnleggende forståelse av krav til historiefaglige tekster
hvordan kilder, data og informasjon utnyttes i faghistoriske tekster

Ferdigheter studenten kan:

reflektere over fagets særegenhet
besvare oppgaver knyttet til historiske kilder og metode
analysere fagstoff og trekke egne slutninger
benytte relevante resultater fra forskning innenfor faget
skrive en argumenterende tekst basert på kjennskap til fagets innhold og egenart
gi og motta respons på tekst

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket skal normalt være norsk. For å oppnå instumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter og/eller intregrere studenter med annen morsmål enn norsk/annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på andre språk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Undervisning

Ca. 30 timer fordelt på forelesninger og seminar om tekstanalyse og akademisk skriving. Det forutsettes aktiv deltakelse på forelesninger og seminar.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Et skriftlig arbeid på 4-5 sider (ca. 1400-1750 ord) tilknyttet seminaret om tekstanalyse og akademisk skriving. Studenter som har gjennomført et slikt kurs i andre studieprogrammer, kan be om fritak.
Alle studenter må levere en skriftlig oppgave på 2-3 sider (ca. 700-1050 ord) knyttet til emnets innhold og læringsmål.

Eksamen består av:

En hjemmeeksamen ved slutten av semesteret på ca. 5 sider (ca. 1750 ord), varighet 1 uke.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret

Dato for eksamen

Hjemmeoppgave innlevering_ 27.11.2017 utlevering_ 20.11.2017

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Pensum

Foreligger ved semesterstart.