HIF-1110 Litteraturvitenskapelig teori - 10 stp

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199  - enkeltemner lavere nivå.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Studenten har

• oversikt over litteraturteoriens historie fra antikken til i dag
• spisset innsikt i humanistisk tenkning og dens utvikling
•  kunnskap om sentrale nåværende og historiske begrep i den litteraturteoretiske diskusjonen

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over sentrale litteraturvitenskapelige problemstillinger
• forstå komplekse kulturteoretiske tekster og være i stand til å bruke og kritisere forskjellige litteraturteorier

Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med høy grad av studentaktivitet i form av samarbeid mellom studenter og mellom studenter og lærer. Kurset krever stabil deltakelse fra studentene, inkludert jevnlige forberedte bidrag til undervisningen. Det vil bli gitt systematisk og historisk innføring i teorier om litteraturens vesen og væremåte. Det vil bli undervisningsfrie perioder (lese- og skriveuker) i løpet av semesteret beregna for selvstudium.

Kvalitetssikring av emnet:
Alle emner midtveis-evalueres en gang i løpet en 3-årsperiode på bachelorgradsnivå. Programstyret avgjør hvilken studieretning som skal evalueres per år, og hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Følgende to arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

•  to skriftlige oppgaver som skal leveres til fastsatt dato i løpet av emnet.

Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Eksamen består av:

• 3 timers skoleeksamen

Vurderingsuttrykk:
Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.
 

Kontinuasjonseksamen:
Ved karakteren F/ikke bestått, har studenten anledning til å kontinuere. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamener i høstsemesteret og 15. august for eksamener i vårsemesteret.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

• Atle Kittang, Arild Linneberg, Arne Melberg, og Hans H. Skei. Moderne litteraturteori: En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 1993.
• Atle Kittang og Asbjørn Aarseth. Klassisk litteraturteori: En antologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2007.
• Atle Kittang, Arild Linneberg, Arne Melberg og Hans H. Skei: Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget 2003

De tre pensumbøkene kan kjøpes på Akademisk kvarter. 

Artikler:

• Platon: "Inspirasjon og etterligning"
• Aristoteles: Utdrag fra Om diktekunsten
• Horats: "Råd om diktning"
• Quintilianus: "Om troper"
• Sidney: "Forsvar for poesien"
• Boileau: "De store genrene"
• Lessing: "Om lover og regler for diktinga"
• Schiller: "Om dikterens holdning"
• Wordsworth: "Vers og prosa"
• Coleridge: "Fantasien, diktet og verset"
• Saint-Beuve: "Dikterpersonligheten"
• Taine: "Rase, miljø og tidspunkt"
• Dilthey: "Diktarfantasien og livet"
• Sjklovskij: "Kunsten som grep"
• Brooks: "Ironi som strukturelt prinsipp"
• Lukacs: Forord til Balzac og den franske realismen
• Jonathan Culler: "Structuralism and literature"
• Roland Barthes: "Death of the author"
• Elaine Showalter: "Mot en feministisk poetikk"

De aller fleste av artiklene fins i Atle Kittang, og Asbjørn Aarseth, red. Klassisk litteraturteori: En antologi (2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2007) og i Atle Kittang, Arild Linneberg, Arne Melberg, og Hans H. Skei, red. Moderne Litteraturteori: En Antologi (2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2003).