Høst 2016

SAM-1112 Samisk litteraturvitenskap: Moderne samisk diktning - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for språk og kultur

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne og er obligatorisk i studieretning samisk som morsmål i bachlorprogrammet i språk og litteratur og årsstudium i samisk som morsmål.

Studiepoengreduksjon

SAMGFL Samisk grunnfag deleksamen litteratur 10 stp

Innhold

Emnet gir en god oversikt over moderne samisk litteratur, både prosa og lyrikk. De mest sentrale forfatterskapene vil bli gjennomgått, med hovedvekt på moderne diktning, dvs. tiden etter 1970. Det fokuseres på den samiskspråklige diktningen, men i noen grad vil også den norsk- og svenskspråklige litteraturen skrevet av samiske forfattere bli trukket fram, samt den samiske litteraturens plass i samfunnet. Studentene får også en innføring i litterære teoretiske retninger og metoder. Det er viktig at studentene behersker nordsamisk godt.

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Undervisningen er tilpasset morsmålsstudenter i samisk, og forutsetter følgelig både praktiske og teoretiske forkunnskaper tilsvarende samisk som første- eller andrespråk fra den videregående skole.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).

Hva lærer du

Etter bestått eksamen skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

forståelse av hvordan nyere samisk litteraturhistorie har utviklet seg og dens tilknyting til og rolle i utviklingen av det samiske samfunnet
kunnskap om analyse av skjønnlitterære tekster
kjenne til ulike litteraturteoritiske retninger og litterære metoder
kunnskap om den nyere samiske litteraturhistorien og de mest sentrale forfatterne
oversikt over hvordan teori og metode kan brukes i analyse av skjønnlitterære tekster

Ferdigheter:

være i stand til å velge og utforme en problemstilling i analyse av prosatekster og lyriske tekster
kunne gjøre rede for hvilke føringer ulike teoretiske retninger og metoder legger for analyse av skjønnlitterære tekster
være i stand til å formidle kunnskap om nyere samisk litteraturhistorie og de mest sentrale forfatterne og hvordan litteraturen utgjør en rolle i samfunnet
kunne analyserer prosatekster og lyrikk

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er nordsamisk. Mesteparten av teksttilfanget i emnet vil også være på samisk, fortrinnsvis nordsamisk. En del av pensumlitteraturen vil være både på samisk, norsk, andre skandinaviske språk og engelsk.

Undervisning

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer der studentene også har framlegg. Derfor forutsettes det aktiv deltakelse fra studentenes side. Det forutsettes at studentene følger undervisningen og bidrar aktivt til diskusjoner i undervisningen. Derfor passer emnet dårlig som selvstudium.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner blir midt- eller sluttevaluert en gang i løpet av en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilken studieretning som skal evalueres hvert år, og hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer.

Eksamen

Arbeidskrav:

Hver student skal legge fram en grundig forberedt presentasjon av ett utvalgt dikt, en gruppe dikt, ett utvalgt prosastykke, en novelle, roman eller et helt forfatterskap for de andre studentene på kurset. Denne framleggelsen er del av treningen på muntlig framleggelse av faglig materiale som studentene skal få i løpet av kurset. Presentasjonen blir evaluert med godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravet må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering/eksamensform:

en semesteroppgave på 6-8 sider (én side tilsvarer 2300 tegn uten mellomrom, halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 12) med selvvalgt tema. Oppgaven kan være en bearbeidet versjon av framlegget i studentgruppen.
Emnet evalueres med bokstavkarakterer (A-F).

Ved karakter F/ikke bestått til ordinær eksamen, har studentene anledning til å kontinuere. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Teoriija ja metodat

P.T. Andersen, G. Mose, T. Norheim (red.) 2012. Litterær analyse: en innføring. Oslo: Pax Forlag.

Fredriksen, Lill Tove 2014. "Metodologala¿ lahkaneapmi. ...mun boa¿án sin ma¿is ja joatkkán guhkkelebbui¿. Birgengoansttat Jovnna-Ánde Vesta románatrilogiijas Árbbola¿¿at. PhD-nákkosgirji. UiT Norgga árktala¿ universitehta. (Juhkkojuvvo).

Kompendia

Fredriksen, Lill Tove, 2008. "Depicting a Sámi society between tradition and modernization", in: Nordlit nr. 23: Arctic Discourses 2008, Universitetet i Tromsø, s. 55-68.

Fredriksen, Lill Tove 2011. "Mánáid ja nuoraidgirjjiid árvvo¿tallan". Sámis. Sámi ¿álakultuvrrala¿ áige¿ála, nr. 10, s. 20-23.

Gaski, Harald (2013). "Samisk kultur, litteratur og kritikk". Deaddiluvvon fránskkagillii: "Culture, littérature et critique sames". L'Image du Sápmi III. Örebro Universitets Humanistiska Institutions Skriftserie: Humanistica Oerebroensia. Artes et linguae.s. 392-405.

Gaski, Harald, 1995. "Giella, árvvostallan ja movttiidahttin", cafe Boddu II, Davvi Girji, s. 137-150.

Gaski, Harald, 2005. "Jovnna-Ándde Vest Árbbola¿¿at-trilogiija", Sámis. Sámi ¿álakultuvrrala¿ áige¿ála, nr. 1, Kárá¿johka: Sámi fágagirje¿álliid- ja jorgaleaddjiid searvi, s. 26-28.

Gaski, Harald, 2008. "Nils-Aslak Valkeapää - urfolksstemme og multimediekunstner". Krysninger. Nye perspektiver på moderne nordisk lyrikk, (red.) Ole Karlsen. Oslo: Unipub, s. 89-115.

Gaski, Harald 2011. "Árvvo¿tallan". Sámis. Sámi ¿álakultuvrrala¿ áige¿ála, nr. 10, s. 18-19.

Gaski, Sire 2011. "Maid mun ozan go logan girjjála¿vuo¿a". Sámis. Sámi ¿álakultuvrrala¿ áige¿ála, nr. 10, s. 24-26.

Guttorm, Kirsten Anne, 2007: "Árbbola¿¿at. Románaráiddu oalgepersovnnat". Sámis. Sámi ¿álakultuvrrala¿ áige¿ála, nr. 4, Kárá¿johka: Sámi fágagirje¿álliid- ja jorgaleaddjiid searvi, s. 20-25.

Solbakk, John T., 1991 "Árvvo¿talliid árvvo¿tallamiid árvvo¿tallan: Ovddidit go sámi girjjála¿vuo¿a árvvo¿tallit girjjála¿vuoda"¿ cafe Boddu, Davvi Girji, s. 108-124).

¿áppagirjjála¿vuohta

Dráma

Lukkari, Rauni Magga, 2007. En lykkens mann ¿ Lihkko¿almmái, Romsa: Gollegiella.

Prosa

Nystad, Ritva 2010. "Suoivvan", girjjis Dál ja dalle. Kárá¿johka: Davvi Girji, s. 67-96 (lea kompendias).

Paltto, Kirsti, [1971] 2008. "Jievjaheargi", girjjis Ivdnesuonat, doaim. Harald Gaski. s. 147-153 (lea kompendias).

Paltto, Kirsti 1989. Guovtteoaivvat nisu, Gielas.

Sara, Máret Ánne 2013. Ilmmiid gaskkas. Guovdageaidnu: DAT.

Vest, Jovnna-Ánde. Árbbola¿¿at, Kárá¿johka: Davvi Girji 1998, Árbbola¿¿at nubbi oassi, Kárá¿johka: Davvi Girji 2002, Árbbola¿¿at goalmmát oassi, Kárá¿johka: Davvi Girji 2005.

Lyrihkka

Aikio-Arianaick, Inger-Mari 2001. Máilmmis dása, Guovdageaidnu: DAT.

Eira, Rawdna Carita 2011. løp svartøre løp/ ruohta muzetbeallji ruohta. Oslo: Gyldendal.

Lukkari, Rauni Magga 1996. Árbeeadni, Kárá¿johka: Davvi Girji.

Persen, Synnøve 1992. biekkakeahtes bálggis, Iggaldas: I¿ut.

Holmber, Niillas 2013. Amas amas amasmuvvat. Guovdageaidnu: DAT.

Valkeapää, N-A, 1989. Beaivi, Áh¿á¿an, Guovdageaidnu: DAT.

Sámi girjjála¿vuohta mii lea vuos ¿állon dáro- dahje ruo¿agillii

Sara Ranta-Rönnlund, 1972. Nåjder, Malmö: Askill & Kärnekull Förlag AB.

Marion Palmer, 1999. Utsatte strøk Ra¿es guovllut, Stamsund: Orkana Forlag.

Skåden, Sigbjørn 2014. Våke over dem som sover. Oslo: Cappelen Damm.

Liigelohkamu¿at:

Kittang, Linneberg, Melberg, Skei (red.) 2004: Moderne litteraturteori. En innføring, Oslo: Universitetsforlaget.

Lothe, Jakob, Christian Refsum og Unni Solberg 2007. Litteaturvitenskapelig leksikon. Kunnskapsforlaget ANS, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA.