PSY-2595 Klinisk psykologi - 30 stp

Gi basiskompetanse i klinisk psykologi spesifisert slik:

• Inngående kunnskap om de vanligste psykiske og nevropsykologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser mht. symptomer og forståelsesmodeller.
• Grunnleggende praktiske ferdigheter i klinisk vurdering, utredning og diagnostikk.
• Grunnleggende praktiske ferdigheter i gjennomføring av terapi .
• Etisk aksepterte holdninger til psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser, pasienter med psykiske lidelser og deres pårørende.
• Kunnskap om helsevesenets oppbygning og funksjon samt aktuelt lovverk og fagetiske retningslinjer for psykologer.
• Kunnskapsgrunnlaget for forebyggende helsearbeid, klinisk psykologi og klinisk helsepsykologi.
• Holdninger knyttet til utøvelse av egen faglighet samt forståelse av tverrfaglighet.

Inngående kunnskap om klinisk forskningsmetodikk samt kunnskapsbaserte terapimodeller.

Arbeidskrav:

1. Obligatorisk undervisning i:

Kurs 1: Klinisk introduksjonskurs

Kurs 2: Klinisk voksenpsykologi

Kurs 3: Klinisk barnepsykologi

Kurs 4: Klinisk nevropsykologi

Kurs 5: Særlige fordypningsemner

2. En rapport på inntil 5 sider med 1,5 linjeavstand. Denne kan fortrinnsvis foreligge som en protokoll eller prosjektskisse til hovedoppgaven.

Arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Eksamen: Hjemmeeksamen på 10 sider som vurderes etter karakterskalaen A - F. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i det påfølgende semester. Studentene måles på kunnskaper, holdninger og evne til å integrere teori og kliniske problemstillinger.

Pensum psy-2595 høst 2016/vår 2017

Kjernelitteratur (ca 1000 sider):

• Kennair, L. E. O. & Hagen, R. (2014). Psykoterapi, tilnærminger og metoder. Gyldendal. (270 sider.)
• Rønnestad, M. H. & von der Lippe, A. (2011). Det kliniske intervjuet. (2. utgave). Gyldendal. (Kap. 2, 4-10, 12, 14. Totalt 200 sider.)

• World Health Organization: ICD-10 - psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Universitetsforlaget, 1999.
• American Psychiatric Association (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.). Washington, DC.
• Frances, A. J. & Widiger, T. (2012). Psychiatric Diagnosis: Lessons from the DSM-IV Past and Cautions for the DSM-5 Future. Annual Review of Clinical Psychology, 8,109¿130. (21 sider.)

• Snyder, P. J., Nussbaum, P. D. & Robins, D. L. (2009). Clinical Neuropsychology (2nd edition) American Psychological Assosiation.

• Øvreeide, H. (2011). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Oslo: Høgskoleforlaget. (250 sider.)

Anbefalt litteratur (ca 800 sider):

Psykologisk relasjonskompetanse:

• Corey, M.S. & Corey, G. (2011) Becoming a helper.
• Duncan, B. L. (2014). On becoming a better therapist. Evidence based practice one client at a time Gyldendal.
• Rønnestad, M. H. &  Skovholt, T. (2013.) The Developing Practitioner. Growth and Stagnation of Therapists and Counselors. Routledge.

Barn, ungdom og familie:

• Brandtzæg, I., Smith, L. & Torsteinson, S. (2011). Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Oslo: Fagbokforlaget.
• Haavind, H. & Øvreeide, H. (2015). Barn og unge i psykoterapi. Samspill og utviklingsforståelse. Oslo: Gyldendal. Nyeste utgave!
• Haavind, H. & Øvreeide, H. (2015). Barn og unge i psykoterapi. Terapeutiske framgangsmåter og forandring. Oslo: Gyldendal. Nyeste utgave!
• Moe, V., Slinning, K., & Bergum Hansen, M. (2010). Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal.
• Røed-Hansen, B. (2012). I dialog med barnet. Intersubjektivitet i utvikling og psykoterapi. Oslo: Gyldendal.
• Seikkula, J. (2008). Inner and outer voices in the present moment of family and network therapy. Journal of Family Therapy, 30, 478-491. DOI: 10.1111/j.1467-6427.2008.00439.
• Sletvold, J. (2005). I begynnelsen var kroppen¿ Kroppen i psykoterapi: Teoretisk grunnlag og terapeutiske implikasjoner. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 42, 497-504.
• Svendsen, Johns, Brautaset & Egebjerg (red) (2012) Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge, Oslo, Fagbokforlaget
• Von der Lippe, A. & Rønnestad, M. H. (2011). Det kliniske intervju Bind II. Gyldendal. (Kap.5-10.)
• Wroldsen, S. (2012). Villkatten som lot seg berøre. Terapi med et barn med omfattende avvisningsproblematikk. I Sletvold, J. & Børstad M. (red.). Karakteranalystiske dialoger, s. 89-106. Oslo: Kolofon forlag.

Klinisk forskning og forskningsmetode:

• Oddli, H. W. (2013). Forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis. I Benum, Axelsen & Hartmann. (2013). God psykoterapi. Et integrativt perspektiv. Oslo: Pax forlag.
• Duncan, B.L. & Sparks, J.A. (2008). I fellesskap for endring. En håndbok i klient og resultatstyrt praksis [Together for change. A handout for client- and result-guided practice]. Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Sundet, R. (2014). Patient-focused research supported practices in an intensive family therapy unit.  Journal of Family Therapy, 36, 195¿216. DOI: 10.1111/j.1467-6427.2012.00613.x
• Vis, S.A., Strandbu, A., Holtan, A. & Thomas, N. (2011). Participation and health- a research review of child participation in planning and decision-making. Child and Family Social Work, 16, 325-335. DOI:
• http://dx.doi.org/10.1111/j.1365-2206.2010.00743.xhttp://dx.doi.org/10.1111/j.1365-2206.2010.00743.x
• Wampold, B. (2015). The great psychotherapy debate. New York: Routlegde.

Fra Psychotherapy Research sitt spesialnummer om psykoterapiforskning (totalt 80 sider):

• Stiles, W.B., Hill, C. E. & Elliott, R. (2015). Looking both ways. Psychotherapy research, 25,3, 282-293.
• Barber, J. P. & Sharpless, B.A. (2015). On the future of psychodynamic therapy research. Psychotherapy research, 25,3, 309-320.
• McMain, S., Newman, M.G., Segal, Z.V., & DeRubeis, R. J. (2015). Cognitive behavioral therapy: Current status and future directions. Psychotherapy research, 25,3, 321-329.
• Angus, L., Watson, J.C., Elliott, R., Schneider, K. & Timulak, L. (2015) Humanistic psychotherapy research 1990-2015: From methodological innovation to evidence-supported treatment outcomes and beyond. Psychotherapy research, 25,3, 330-347.
• Heatherington, L., Friedlander, M. L., Diamond, G. M., Escudero, V., & Pinsof, W.M. (2015). 25 years of systemic therapies research: Progress and promise. Psychotherapy research, 25,3, 348-364.
• Castonguay, L. G., Eubanks, C. F., Goldfried, M. R., Muran, C., & Lutz, W. (2015). Resarch on psychotherapy integration: Building on the past, looking to the future. Psychotherapy research, 25,3, 365-382.

Psykofarmakologi:

• Lingjærde, O. (2006). 5th ed. Psykofarmaka. Medikamentell behandling av psykiske lidelser. Høgskoleforlaget.
• Tjersland, Monsen & Hansen. (2015). Psykofarmaka på kort og lang sikt. Intervju med Robert Whitaker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 52(2), 127-131.

Individualterapi:       

• Jongsma, Peterson & Bruce. (2014). Practice planners: The complete adult psychotherapy planner. Wiley.
• Rønnestad, M. H. & von der Lippe, A. (2011). Det kliniske intervju. Gyldendal.

Kognitiv tilnærming:

• Beck J. T. (2011) Cognitive therapy: Basics and beyond. 2nd ed. New York: Guilford.
• Berge, T. & Repål, A. (ed.) (2008). Håndbok i kognitiv terapi. Gyldendal.    
• Fisher, P. & Wells, A. (2009). Metakognitiv terapi. En innføring. Gyldendal.

Psykodynamisk tilnærming:

• Benum, Axelsen & Hartmann. (2013). God psykoterapi. Et integrativt perspektiv. Oslo: Pax forlag.
• Håland, E. (2008). Et begrep som skaper nye relasjoner. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 45 (11), 1430-1433. (Dette er et bokessay om affektregulering, mentalisering og selvets utvikling.)
• Safran  J.D. (2012). Psychoanalysis and Psychoanalytic Therapies. Washington DC: American Psychological Association. Fra s. 47.
• Wallin, D. J. (2007). Attachment in psychotherapy. New York: Guilford.

Skjematilnærming:

• Young, Klosko & Weishaar. (2003). Schema therapy. A practitioners guide. Guilford press.

Interpersonlig tilnærming:

• Safran & Segal. (1996). Interpersonal process in cognitive therapy. A clinicians guide. London: Arnold publishers.

Nevropsykologi:

• Baron, I. S. (2004). Neuropsychological evaluation of the child. Oxford University Press.
• Lezak, M. (2012). Neuropsychological assessment. 5th ed. New York: Oxford University Press. (Fungerer bra som oppslagsverk.)

Fagetikk:

• Øvreeide, H. (2002) Fagetikk i psykologisk arbeid. Høgskoleforlaget.

Spesfikke problemstillinger:

Traumer:

• Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget.
• Dyregrov, A. (2013). Barn og traumer. En handbook for foreldre og hjelpere. 2. utg. Oslo. Fagbokforlaget.
• Grey, N. (ed.) (2009). A casebook of cognitive therapy for traumatic stress reaction.
• Heltne, U. & Steinsvåg, P.Ø. (Eds.). (2011). Barn som lever i relasjoner med vold. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget.
• Raundalen, M. (2007). Den glemte barndommen . Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(9), 1160-1161.
• Reigstad, B. (2012). Hva vet vi, og hva rapporter BUP-pasienter om ulike psykososiale belastninger. Trenger vi et familie- og nettverksperspektiv i vårt arbeid? Å laste ned frå  http://www.nbup.no/nbup/landskonf.php
• Von der Lippe, A. & Rønnestad, M. H. (2011). Det kliniske intervju Bind II. Gyldendal. (Kap 11)

Angst:

• Andrews, G., Creamer, M., Crino, R., Hunt, C., Lampe, L., & Page, A. (2002). The treatment of anxiety disorders. Clinician guides and patient manuals. Cambridge University Press.
• Kvale, G. & Hansen, B. (2013). 101 ting vi gjerne skulle visst da vi begynte å behandle pasienter med angstlidelser. Oslo: Universitetsforlaget.

Depresjon:

• Andrews, P. W. & Anderson Thomson Jr. J. (2009). The bright side of being blue: Depression as an adaptation for analyzing complex problems. Psychological review, 116(3), 620-654.
• Berge, T. & Repål, A. (2013). Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon. Aschehoug.
• Powell, M. J.(ed) (2013). The Wiley-Blackwell Handbook of Mood Disorders. 2nd ed. Wiley Blackwell.
• Temanummer om depresjon, Tidsskrift for Norsk psykologforening (2012), 49(1).

Spiseforstyrrelser:

• Von der Lippe, A. & Rønnestad, M. H. (2011). Det kliniske intervju Bind II. Gyldendal. (Kap 13)