Skriv ut | Lukk vindu |
Vår 2017
ARK-1013 Høvdingdømmer og stater, samer og nordmenn - 10 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i arkeologi og anbefales tatt i 1. studieår.
Det passer som valgemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, norrøn filologi, geologi og biologi.
Studiepoengreduksjon
Innhold
Emnet tar opp sentrale problemstillinger innen den kulturhistoriske utviklingen fra jernalder og frem til nyere historisk tid i Norden, med særlig henblikk på Nord-Norge og de tilstøtende områder i det nordlige Fennoskandia.
I løpet av kurset vil studenten få kunnskap om de endringer i økonomi, bosetting, sosiale og etniske forhold som finner sted. Emnet dekker utviklingen fra jernalderens jegersamfunn, jordbrukssamfunn og høvdingdømmer til de tidlige statssamfunn i vikingtid og mellomalder, og vil ta opp de ulike faktorer som har påvirket denne utviklingen. Det vil bli gitt innsikt i den regionale variasjon som finnes i Norden.
Kurset gir kjennskap både til gjenstandsmaterialet (gjennom materialkurs) og til de viktigste kulturminner i perioden. Det gir videre en introduksjon til de for tiden mest sentrale arkeologiske problemstillinger knyttet til livet i nord i perioden.
Hva lærer du
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper
Studenten skal ha:
- Kunnskap om sentrale trekk i den kulturhistoriske utviklingen fra begynnelsen av vår tidsregning til etter-reformatorisk tid i Norden med særlig henblikk på nordre Fennoskandia og Nord-Norge
- Forståelse av den økonomiske, bosettingsmessige og sosiopolitiske utvikling fra jernalder til etter-reformatorisk tid
- Kunnskap om regional og etnisk variasjon og de ulike faktorer som har preget den kulturhistoriske utviklinga
- Kunnskaper om det arkeologiske gjenstandsmaterialet
- Forståelse av hvordan arkeologer produserer kunnskap om fortiden på bakgrunn av arkeologisk materiale
- Kunnskap over hvordan skiftende forskningssyn og ulike samfunnsmodeller har prega beskrivelsen og forståelsen av utviklinga i nord, sett i sammenheng med omkringliggende områder
- Kunnskap om nordisk kulturhistorie, som er et grunnlag til å gå videre med selvstendige studier i arkeologi
- Kunnskap om førhistorie og tidlig historie som kan brukes i andre sammenhenger
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- Problematisere den kulturhistoriske beskrivelsen med referanse til forskningshistorie, teorier/modellbruk og ulike kildekategorier
- Ha ferdigheter når det gjelder å gjenkjenne det arkeologiske materialet (gjenstander) og kunne knytte det til en kulturhistorisk kontekst
Generell kompetanse
Studenten skal kunne:
- Presentere trekk og sentrale problemstillinger, teorier og modeller ved nordisk kulturhistorie gjennom skriftlige, muntlige og andre relevante uttrykksformer.
- Anvende kunnskap og ferdigheter om nordisk kulturhistorie fra begynnelsen av vår tidsregning til etter-reformatorisk tid til selvstendig og kritisk refleksjon i utdannings- og yrkessammenheng.
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningsspråket er norsk.
Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.
Undervisning
Undervisningen består av ca. 12 dobbelttimer med forelesning og seminarer. I tillegg kommer to materialkurs.
Forelesningene vil gi studentene en oversikt over utviklingen i Nordens kulturhistorie, gjennom en innføring i en rekke av de sentrale temaer og elementer. Seminarene skal på et grunnivå gi studentene erfaring i å diskutere faglige spørsmål og problemstillinger på bakgrunn av teoriene. På materialkursene vil studentene få førstehåndskjennskap til det arkeologiske gjenstandsmateriale (sverd, spyd, økser, smykker, perler, kammer, keramikk osv), dvs. de vil få se og håndtere både norrøne og samiske redskaper fra jernalder og historisk tid. Dette skal sette studenten i stand til å gjenkjenne og identifisere gjenstander. De vil i tillegg får en introduksjon til jernproduksjon som vil gi innsikt i jernteknologi.
Eksamen
Arbeidskrav:
For å kunne fremstille seg til eksamen, må studenten ha innlevert begge mappeoppgavene. Oppgavene leveres til nærmere angitte frister i løpet av semesteret
Eksamen:
Karaktergivende eksamen er en mappevurdering som består av 2 skriftlige innleveringer, hver på 4-5 sider (ca. 1500 ord) som leveres til nærmere oppgitte frister i løpet av semesteret. Studenten vil få tilbakemelding på oppgavene. Den samlede mappen på 2 oppgaver leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter settes etter innlevering av hele mappen med ev. reviderte oppgaver.
Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.
Kontinuasjonseksamen:
Dersom de skriftlige besvarelsene samlet vurderes til F, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at hele mappa leveres inn på nytt. Studenten vil få en tilbakemelding på hvilke oppgaver som har ført til karakteren F. Den/disse skal bearbeides og suppleres før mappa leveres på nytt.
Pensum
Pensumliste ARK-1013 - vår 2017. Ca. 800 sider
* Bok. Må kjøpes eller lånes på bibliotek.
** Lastes ned
*** Kompendium
JERNALDER (385 s)
* Hansen, L.I. & Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen Akademisk forlag, Oslo
Kap. 3: Økonomisk spesialisering og etnisk konsolidering: fangstsamfunn i jernalder og tidlig middelalder, s. 52-149, 97 s.
*Solberg, Bergljot 2003. Jernalderen i Norge. 2. utgave. Cappelen Akademisk forlag, Oslo. S. 33-320. (288 s.)
HISTORISK TID (422 s)
*Hansen, L. I og Olsen B. 2000. Samenes historie
Kap. 4: Kolonisering, kulturmøter og samfunnsendringer ca. 1200-1550, s. 150-233. (98 s.)
Kap. 5: Statlig integrasjon, rettigheter og misjon, ca. 1550-1750, s. 234-358, (124 s.)
**Acta Borealia Vol 22. Issue 1 2005:
Jørgensen, R. Archaeology on Svalbard: Past, Present and Future. s. 49-61. E-tidsskrift - lastes ned fra universitetets nett (12 s.)
Hultgren, T. The Chronology of the Russian Hunting Stations on Svalbard: A Reconsideration (s 79-91) (26 s.). E-tidsskrift - lastes ned fra universitetets nett UB: Taylor&Francis Online**Andrén, A. 1989: State and towns in the Middle Ages. The Scandinavian experience. Theory and Society 18, issue 5, s. 585-609. (25 s.) E-tidsskrift. Lastes ned fra universitetets nett Springer Link
***Bertelsen, R. 1992. Vágar, et sentrum i bevegelse i tid, i landskapet, i menneskenes forestilling. Ottar nr. 257, s 4-10. (7 s.)
***Bertelsen, R. 2011: Tilkomsten av fiskevær, med særlig blikk på kysten mellom Vestfjorden og Lopphavet . I: Hansen L.I., R. Holt & S. Imsen (red.): Nordens plass i middelalderens nye Europa. Speculum Boreale nr 16, s. 78-88. (11 s.)
***Ingesmann, P. 1999. Middelalderen: en introduktion. I: Ingesmann E. A. (red.): Middelalderens Danmark. København. s 8-15. (8 s.)
***Lunde, Ø. 1987: Klosteranleggene. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok. s. 85-128. (44 s.)
***O´Keeffe, T. 2007: Religious Buildings. I: J.Graham-Cambell & M. Valor (red.): The Archaeology of Medieval Europe. Aarhus University Press, Aarhus. S. 398-419. (22 s.)
***Roesdahl. E. 1999: Vikingetid og trosskifte (800-1050). I: Ingesmann, E. A. (red.) Middelalderens Danmark. København. S. 16-27. (12 s.)
***Røskaft, M. 2015: Religionsskifte i ei brytningstid. I Nielssen, Alf-R. (red.) Nordlands historie 1 - Før 1600. Håløygriket (av Holberg, E. og Røskaft, M.). Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke, Bergen. S. 241-263, 442-443 (noter, kap. 10, Litteratur s. 458-464), (33 s.)