Skriv ut | Lukk vindu |
Vår 2017
NOR-3112 Nordisk litteraturvitenskap: Faghistorie, teori og metode - 10 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Emnet er obligatorisk for studenter som er tatt opp på mastergradsprogrammet i litteratur, studieretning nordisk, og valgemne for lektorutdanningen i trinn 8 - 13, studieretning nordisk.
Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Studiepoengreduksjon
Innhold
Hva lærer du
Etter bestått eksamen har studentene følgende læringsresultat:
Kunnskaper
Studentene har kunnskaper om:
- den faghistoriske utviklingen i nordisk litteraturvitenskap
- litteraturteori og - metode
- vitenskapsteori
Ferdigheter
Studentene kan:
- gjøre rede for den faghistoriske utviklingen i nordisk litteraturvitenskap
- gjøre rede for litteraturteori, metode og vitenskapsteori
- kjenne igjen, beskrive og vurdere ulike faglige og teoretisk-metodiske posisjoner i faget
- bruke denne kunnskapen som grunnlag for det selvstendige vitenskapelige arbeidet (masteroppgaven)
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningsspråket er norsk.
Eksamensspråket er norsk. Målform: den som ikke blir benyttet i mastergradsoppgaven.
Undervisning
Undervisninga er organisert med forelesinger og seminar med forberedte studentinnlegg, ca. 26 timer. De undervisningsfrie periodene skal brukes til å forberede en muntlig presentasjon av deler av pensumet, og til å lage ei prosjektskisse for mastergradsoppgaven. Pensumlitteraturen kan være på norsk, skandinaviske språk og/eller engelsk.
Kvalitetssikring av emnet:
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Eksamen
Arbeidskrav:
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist av faglærer før man kan fremstille seg til eksamen:
- En selvstendig presentasjon på ca. 30 min. av et emne innenfor pensum. Presentasjonen må være godkjent før en kan gå opp til eksamen.
Eksamen består av:
- 6-timers digital hjemmeeksamen på 5-6 sider (unntatt appendiks og litteraturliste). Eksamensspråk: Norsk. Målform: den som ikke blir benyttet i mastergradsoppgaven.
Alle skriftlige arbeid er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Vurderingsuttrykk:
Bokstavkarakterer:
Emnet blir vurdert med bokstavkarakterer (A-F), der F regnes som stryk.
Kontinuasjonseksamen:
Ved karakteren F/ikke bestått til ordinær eksamen, har studenten anledning til å kontinuere. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamener i høstsemesteret og 15. august for eksamener i vårsemesteret.
Pensum
Faghistorie:
Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne: Problemer og traditoner i humanioras videnskabsteori, Roskilde u-forlag, 2003. Kap. 2 - 3, 8 - 9.
Leif Longum (1989): "Universitetets morsmålsfag: mellom forskning og skole", i Norsk som forsknings- og studiefag. Historiske perspektiver - aktuelle utfordringer. Oslo: LNU / Cappelen, s. 9-29.
Atle Kittang (1998): "Historisk eller estetisk eller begge delar? Synspunkt på litteraturvitenskapen etter den retoriske vendinga?, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, 1, 1998
Litteraturteori:
Viktor B. Sjklovskij: "Kunsten som grep"
Jan Mukarovsky: "Intensjonalitet og ikke-intensjonalitet i kunsten"
Cleanth Brooks: "Ironi som strukturelt prinsipp"
Roland Barthes: "Virkelighetseffekten"
Jean Starobinski: "Fortolkerens framferd"
Roman Jakobson: "Hva er poesi?"
M.M. Bakhtin: "Epos og roman"
Peter Szondi: "Det moderne dramaets teori"
Paul de Man: "Tropenes retorikk"
Atle Kittang: "Mellom psykoanalyse og dikting"
Michel Foucault: "Hva er en forfatter?"
Elaine Showalter: "Mot en feministisk poetikk"
Theodor Adorno: "Tale om lyrikk og samfunn"
Stephen Greenblatt: "Mot en kulturens poetikk"
(Alle disse litteraturteoretiske artiklene er trykt i Moderne litteraturteori. En antologi, red. av Kittang, Linneberg, Melberg og Skei, Oslo 2003)