Skriv ut Lukk vindu


 

Vår 2016

HIS-2005 Frå Jalta til Malta. Den kalde krigens oppkomst, utvikling og avvikling - 10 stp


Ansvarlig enhet

Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi

Emnetype

Emnet er valfritt i bachelorstudiet i historie. Passar elles som støtteemne til statsvitskap og russlandskunnskap.

Innhold

Emnet omhandlar den internasjonale utviklinga frå avslutninga av den andre verdskrigen til opphøyret av den kalde krigens strukturar ved inngangen til 1990-talet. Tre hovedproblem står i fokus: For det første årsakene til den kalde krigen. For den andre korleis den kalde krigen spreidde seg frå Europa og blei ein global konflikt, men også om sprekkdanningar i denne todelinga etter eit aust-vest-mønster. Det tredje temaet er spørsmålet om kvifor den kalde krigen tok slutt, og kva slags internasjonal orden som overtok.

 


Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemne på lavere nivå


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentane har følgjande læringsutbytte:

Kunnskapar:

Emnet vil gi ei innføring i dei mest sentrale forskingsdiskusjonane. Forholdet mellom utviklinga av historiesyn og samfunnsmessige endringar, forholdet mellom vitskap og politikk, er ein raud tråd gjennom kurset.

Ferdigheter:

Studentane skal verte i stand til å drøfte den kalde krigen, både som epoke og dei ulike fasane av den, med utgangspunkt i dei sentrale teoriane som nyttas i kald krig-forskinga.

 


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Undervisning vert gitt hovudsakeleg i form av førelesningar, men andre undervisningsformer kan også nyttas.

Kvalitetssikring av emnet:
Emnet vert sluttevaluert kvart tredje år.

Eksamen

Ein heimeoppgåve på 5-6 sider og ein skriftleg 6-timars skoleeksamen blir evaluert saman med ein avsluttande munnleg eksamen. Det gis ein samla karakter etter skalaen A-F, der F er stryk.

Det er mogleg å ta kontinuasjonseksamen ved karakteren F.

Dato for eksamen

En skriftlig 27.05.2016

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.


Pensum

Grunnbøker:

 

Hallvard Tjelmeland: Den kalde krigen, Oslo 2006 (148 s.).

Bradley Lightbody: The Cold War, London and New York 1999 (utdrag).

Tilrådd støttelitteratur: John Swift: The Palgrave Concise Historical Atlas of the Cold War, New York 2003.

 

Litteraturen nedanfor finst i eigne kompendium, til sals på Akademisk Kvarter:

 

Oppkomst:

 

Tjelmeland kapittel 1. Lightbody s. 12 - 17 og 29 - 31.

Geir Lundestad: Empire by Invitation? The United States and Western Europe, 1945-1952, Journal of Peace Research 23/1986 (s. 263 - 277).

John Lewis Gaddis: We now know. Rethinking Cold War History, Oxford 1998 (1997), kapittel 2: Cold War Empires: Europe (s. 26 - 54).

Melvyn P. Leffler; The Cold War: What Do "We Now Know", The American Historical Review, Apr. 1999 (s. 501 - 524).

Vladislav M. Zubok: A failed Empire. The Soviet Union in the Cold War from Stalin to Gorbatchev, Chapel Hill 2007, kapittel 2: "Stalin`s Road to The Cold War 1945-1948" (s. 29 - 62).

Norman Naimark: The Sovietization of Eastern Europe, 1944 - 1953, i Melvyn P. Leffler og Odd Arne Westad, The Cambridge History of the Cold War, bind 1, Origins, Cambridge 2010, s. 175 - 197.

 

 

Den kalde krigen blir global

 

Tjelmeland kapittel 3 og 4, Lightbody s. 32f., side 46 - 50 og s. 60 - 65.

 

Den kinesiske revolusjonen og Koreakrigen:

 

Warren I Cohen: Introduction: Was There a "Lost Chance" in China ?, i Diplomatic History nr, 1/1997 (s. 71-75).

Chen Jian: The Myth of America¿s "Lost Chance" in China: A Chinese Perspective in Light of New Evidence, i Diplomatic History, nr. 1/1997 (s. 77 - 86).

Odd Arne Westad: Losses, Chances, and Myths: The United States and the Creation of the Sino-Soviet Alliance, 1945-1950, i Diplomatic History nr. 1/1997 (s. 105 - 115).

William Stueck: Rethinking the Korean War. A New Diplomatic and Strategic History, Princeton, New Jersey, Kapittel 3: "Why the Korean War, Not the Korean Civil War?" (s. 61 - 84).

Weathersby, Kathryn 1993 (overs.komm.): New Findings on the Korean War, i Cold War International History Project Bulletin, nr. 3, 1993, s. 1, 14 - 18.

 

Kampen om hegemoniet i den tredje verda:

 

Tony Smith: New Bottles for New Wine: A Pericentric Framework for the Study of the Cold War, Diplomatic History No. 4/2000 (s. 567 - 591).

Odd Arne Westad: The Global Cold War. Third World Interventions and the Making of Our Times, Cambridge 2005, kapittel 3: The revolutionaries: anticolonial politics and transformations (s.73 - 110).

 

Den kalde krigens kultur:

 

Peter J. Kuznick and James Gilbert: Introduction: U.S. Culture and the Cold War, i Peter J. Kuznick and James Gilbert (ed.): Rethinking Cold War Culture, Washington and London 2001 (s. 1 - 14).

Kenneth A. Osgood: Hearts and Minds. The Unconventional Cold War, Journal of Cold War Studies 2/2002 (s. 85 - 107).

 

Våpenkappløpet:

 

John Lewis Gaddis: Conclusion, i John Lewis Gaddis, Philip H.Gordon, Ernest R. May and Jonathan Rosenberg: Cold War Statesmen Confront the Bomb, Oxford 1999 (s. 260 - 272).

Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes: Fryktens likevekt. Atombomben, Norge og verden 1945-1970, Oslo 2001, kapittel 2 (delar) : Stormaktene og Natos atompolitikk (s. 17 - 56).

 

Berlin og Cuba:

 

James G. Hershberg: The Crises Years, 1958 - 1963, i Odd Arne Westad: Reviewing the Cold War. Appriaches, Interpretations, Theory, London 2000 (s. 303 - 326).

Hope Harrison: Driving the Soviets up the Wall: A Super-Ally, a Superpower, and the Building of the Berlin Wall, 1958 - 61, Cold War History, nr. 1/200 (s. 53 - 74).

Philip Zelikow: American Policy and Cuba, 1961-1963, Diplomatic History, nr. 2/2000 (s. 317- 334).

 

 

Avspenning og ny kald krig:

 

Tjelmeland kapittel 4 og 5, Lightbody s. 77 - 81, 91 - 96. og 106 - 111.

 

Avspenning::

Andreas Wenger and Jeremi Suri: At the Crossroads of Diplomatic and Social History: The Nuclear Revolution, Dissent and Détente, Cold War History 3/2001 (s. 1 - 42).

Jussi M Hanhimäki: Ironies and Turning Points: Détente in Perspective, i Westad, Odd Arne (red.): Reviewing the Cold War. Approaches, Interpretations, Theory, Nobel Symposium 107, Cold War History, 1, London. 2001 (s. 326- 343).

 

Mot ny kald krig:

 

Odd Arne Westad: The Fall of Détente and the turning Tides of History, i Odd Arne Westad: The Fall of Détente. Soviet-American Relations during the Carter Years, Oslo 1997 (s. 3 - 34)

Geir Lundestad: USA og Europa. Imperiet og de allierte etter 1945, Oslo 2005, kapittel 7: Fra vondt til verre: USA og Vest-Europa, 1977 - 1984 (s. 256- - 87).

Wilfried Loth: Moscow, Prague and Warsaw: Overcoming the Brezhnev Doctrine, Cold War History 2/2001 (s. 103 - 118).

 

Den tredje verda som kaldkrigsfokus:

 

Odd Arne Westad: Reagan's Anti-Revolutionary Offensive in the Third World, i Njølstad, Olav (red.): The Last Decade of the Cold War. From Conflict Escalation to Conflict Transformation, Nobel Symposium 122, London.2004 (s. 241 - 265).

Jeremy Suri: The Cold War, Decolonization, and Global Social Awakening: Historical Intersections, Cold War History 3/2006 (s. 353 - 363).

William Wohlworth: Superpowers, Interventions and the Third World, Cold War History 3/2006 (s. 365-371).

Odd Arne Westad: Devices and Desires: On the Uses of Cold War History, Cold War History 3/2005 (s. 373-376).

 

 

Oppløysing av den kalde krigens strukturar:

 

Tjelmeland kapittel 5, Lightbody s. 121 - 126.

 

Archie Brown: Perestroika and the End of the Cold War, Cold War History 1/2007 (s. 1 - 17).

Michael Cox: Another Transatlantic Split? American and European Narratives and the End of the Cold War, Cold War History 1/2007 (s. 121 - 146).

Stephen G. Brooks, William C. Wohlforth: Clarifying the End of Cold War Debate, Cold War History 3/2007 (s. 447 - 454).

Richard Pipes: Misinterpreting the Cold War, Foreign Affairs 154/1995 (s. 154 - 160).

 

I tillegg til kjeldene i Lightbody 1999 vil det også vera aktuelt å arbeida med utdelte kjelder.

 

Til saman: ca. 800 sider