HEL-8008 Kvalitative studier og forskningsdesign - 3 stp

Kvalitative forskningsmetoder brukes i økende grad i medisinsk og helsefaglig forskning. Metodene anvendes i studier av utøvelse og organisering av helsetjenester, samhandling mellom pasienter og helsepersonell, individers opplevelse av helse og sykdom. Studier av arbeidsprosesser, individuelle erfaringer og relasjoner er forskjellig med hensyn til tematikk og formål. Forskningsdesignene varierer tilsvarende. De er fundert i forskjellige vitenskapsteoretiske posisjoner og teoretiske perspektiver. I begrunnelser for metodevalg, analysestrategier og resultatenes validitet og reliabilitet blir det henvist til slike posisjoner og perspektiver.  

Forskjellene mellom forskningsdesignene er ikke tilfeldige. De kan imidlertid være vanskelig å få øye på og dermed tematisere. Metodebøkene gir som oftest beskrivelser av enkeltvise design, mens kontrastene mellom dem blir tonet ned. Forskningsdesign som gir velbegrunnede beskrivelser av de ulike stegene i forskningsprosessen, bygger på kunnskap og forståelse for hva de forskjellige designene er egnet til, hvilke vitenskapsteoretiske posisjoner og teorier de er fundert i og hvilke konsekvenser slike fundament har for den kunnskap som forskningen bringer frem. 

På seminaremnet i helsevitenskap blir likheter og forskjeller mellom ulike kvalitative forskningsdesign presentert og diskutert. Grunnlaget for diskusjonene er relevante forskningsartikler og manuskripter som studentene har skrevet i forbindelse med sine doktorgradsprosjekt. På hvilken måte forholdet mellom vitenskapsteoretiske posisjoner og teoretiske tradisjoner kommer til uttrykk i beskrivelser av studienes hensikt og forskningsspørsmål, datainnsamling og- analyser og beskrivelser av studienes kvalitet og overførbarhet blir vektlagt.  

I emnet blir forholdet mellom vitenskapsteori, teori, metode, dataanalyse og kunnskapsproduksjon i kvalitative studier fremhevet.  Kvalitativ medisinsk og helsefaglig forskning øker i omfang og anerkjennelse. For å kunne sikre at egen og andres forskning har ¿metodologisk konsistens¿ er det nødvendig med kunnskap og forståelse for sammenheng mellom de grunnleggende elementene i forskjellige kvalitative forskningsdesign.

Ved å legge vekt på slike sammenhenger blir emnet forskjellig fra emnene HEL-8010 (vitenskapsteori og etikk) og HEL-8011 (kvalitative metoder). Læringsutbytte fra disse emnene vil komme til anvendelse i diskusjonene om metodologiske likheter og forskjeller mellom forskningstradisjonene.

Emnet har bare ett opptak i semesteret:

Søknadsfrist er 17.7.2014

Deltagelse forutsetter opptak på ph.d.-studiet ved UiT eller et annet norsk universitet. Ph.d.-prosjektet må være basert på eller ha innslag av kvalitative forskningsmetoder.

Når du har fått opptak på emnet, trenger du ikke søke opptak på nytt før hver samling. Opptaket gjelder helt til du har fått emnet vurdert som bestått.

For å søke opptak gå til:

http://uit.no/helsefak/forskning/phd/emner

Kunnskap

• Kjenner til ulike kvalitative forskningsdesign og kan vurdere deres anvendelsesområde
• Kan beskrive hvilke vitenskapsteoretiske posisjoner og teorier ulike forskningstradisjoner er fundert i og hvilke konsekvenser slike fundament har for produksjon av kunnskap

Ferdigheter

• Kan vurdere hensiktsmessighet og anvendelse av ulike kvalitative forskningsdesign
• Kan vurdere om det er sammenheng mellom vitenskapsteori, teori, metode, dataanalyse og kunnskapsproduksjon i eget og andres kvalitative studier
• Kan vurdere om og diskutere hvordan valg som er gjort i planleggingen av studiene, har fått følger for hvordan disse er gjennomført og for resultatene
• Kan gi konstruktive tilbakemeldinger på medstudenters manuskripter med hensyn til metodologisk konsistens

Generell kompetanse

• Kan anvende kunnskap om forskjeller og likheter mellom ulike kvalitative forskningstradisjoner i kritisk refleksjon og tenkning om fremtidig forskingsarbeid

Deltakerne skal legge frem og diskutere egne tekster og annen relevant litteratur som er valgt ut av emneansvarlig.

Deltakerne må minst en gang legge frem egen tekst, være opponent på en annen deltakers tekst samt presentere annen relevant litteratur.

Før hvert delseminar må deltakere som skal legge frem egen tekst, sende denne inn til emneansvarlig.

Alle former for tekster kan sendes inn. Spesielt egnet er tekster som er under utarbeidelse for eksempel utkast til kapittel i monografi eller artikkel Det forutsettes at hver enkelt deltaker leser de utsendte tekstene grundig. Det vil bli oppnevnt opponenter til hvert fremlegg

Faste frister:

Påmelding av innlegg må være sendt inn minst 14 dager før samling.

¿ Melding om deltagelse bør sendes minst 14 dager før samlingene. Det gjelder også de som ikke skal presentere egne arbeider. Her melder du i fra om du kommer og hva du mangler av tekstpresentasjon og/eller opposisjon. Det er nødvendig for å planlegge programmet før samlingene.

¿ Innsending av tekst minst 7 dager før samling. Dette gjelder de som har fremlegg av egne arbeider slik at opponent og emneansvarlig har tid til å sette seg inn i materialet.

¿ Fremlegg av egne tekster er berammet til minimum 45 minutter. Det inkluderer kort innledning til teksten du har lagt fram, opposisjon fra annen deltaker og plenumsdiskusjon. 45 minutter er ment som et minimum i for å få godkjent innlegget ihht passeringskravene. Når det er plass til det i programmet, vil det normalt gis bedre tid til den faglige diskusjonene omkring fremleggene.

¿ Litteraturfremlegg er berammet til minst 45 minutter inklusiv plenumsdiskusjon. Også her gjelder samme prinsipp, og vi gir oss selv mer tid til de faglige diskusjonene når tidsrammene tillater det.

¿ Det forventes at alle har lest samtlige tekster for hvert delseminar og at alle bidrar med relevante spørsmål og kommentarer. Vi forventer en konstruktiv, kritisk tilbakemelding fra alle deltagere. Målsettingen er å gi gjensidig støtte og hjelp å heve kvaliteten og fremdriften av phd-arbeidet. Det er en god holdning å ønske at andre skal lykkes!

For å få seminarene vurdert som et gjennomført 8000-emne med tre studiepoeng, vil deltakerne bli vurdert ut fra følgende krav:

• Deltakelse på fire seminarer
• Aktiv deltakelse i minst tre seminar
• Presentasjon av egen tekst minst en gang
• Opponent minst en gang
• Presentere artikkel valgt ut av emneansvarlig minst en gang

Phd studentene ved helsefaglig studieretning bør følge seminaret under hele sin Phd utdanning. Det gis kun studiepoeng for første gangs gjennomføring. Studenter gis anledning til å følge seminaret også etter at vilkårene er oppfylt. Aktiv deltagelse er da forventet, men det gis ikke ytterligere studiepoeng for deltagelsen.

Ved ikke gjennomført passeringskrav på normert studietid, gis det anledning å oppfylle passeringskravene i de påfølgende to semestre ved fremlegg og deltagelse.

Vurderes med "bestått"/"ikke bestått"

Emnet arrangeres hvert semester ¿ Ingen kontinuasjonseksamen.

Litteraturliste

Bergschmidt, V.B (2004) Pleasure, power and dangerous substances: applying Foucault to the study of heroin dependency in Germany. Anthropology & Medicine, 11 (1): 59-73 (14 sider)

Blaikie, N (2007) Approaches to Social Inquiry. Cambridge: Polity Press. Kap.: 1, 4, 5 (89 sider)

Crossley, N (2004) Not being mentally ill. Anthropology & Medicine, 11 (1); 161-180 (19 sider)

Hindmarsh, J & Pilnick, A (2002) The tacit order of teamwork: Collaboration and Embodied Conduct in Anesthesia, The Sociological Quarterly, 43 (2): 139-164 (25 sider)

Joas, H & Knöbl, W (2004) Social Theory, Twenty Introductory Lectures. Cambridge: Cambridge University Press. Kap.: VI, VII, XIV, XV (109 sider)

Toombs, K.S (2001) Introduction: Phenomenology and Medicine. In Toombs, K.S (ed) (2001) Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer. S 1-26 (25 sider)

Waksler, F.C (2001) Medicine and the Phenomenological Method. In Toombs, K.S (ed) (2001) Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer. S 67-86 (19 sider)

Van Manen, M (2001) Professional Practice and ¿Doing Phenomenology¿

In Toombs, K.S (ed) (2001) Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer. S 457-474 (17 sider)

Anbefalt litteratur

Creswell, J.W (2013) Qualitative Inquiry & Research Design. Choosing Among Five Approaches. Thousand Oaks: Sage Publications. Kap.: 1,2,3 (67 sider)

Blaikie, N (2010) Designing Social Research. Cambridge: Polity Press. Kap.: 1 (24 sider)