Skriv ut Lukk vindu


 

Fiskeri- og havbruksvitenskap - master

Fakta

Varighet:2 År
Studiepoeng:120
Gradsnavn:Master i fiskeri- og havbruksvitenskap; fiskerikandidat.
Opptakskrav:Se under
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:6006

Beskrivelse av studiet

En master i fiskeri- og havbruksvitenskap (fiskerikandidatstudiet) tar sikte på å gi studentene en mest mulig fullstendig og tverrfaglig forståelse av fiskeri- og havbruksnæringa, av dens muligheter og utfordringer. Masterstudiet skal gi kunnskap om vitenskapelige teorier og erfaring i bruk av vitenskapelige metoder.

Den skal også være med på å utvikle forståelse, refleksjon og modning.

Master i fiskeri- og havbruksvitenskap har fire ulike studieretninger:
Ressursforvaltning
Havbruk
Sjømat
Marked og ledelse

Masteroppgave
Det tilbys 60 (i noen tilfeller 30) studiepoengs masteroppgave. Valg av masteroppgave vil være i samråd med studentens interesser og fagmiljøenes forskningsprofil/spesialkompetanse. Det er fordelaktig at studenten så tidlig som mulig under masterstudiet kontakter det fagmiljøet, eventuelt potensiell veileder, der han eller hun ønsker å gjennomføre masteroppgaven det siste året. Dette blant annet for at studenten kan få råd om valgemner og raskt bli en integrert del av forskningsgruppa. Denne kontakten kan allerede etableres på slutten av det siste semesteret i bachelorstudiet. Som hovedregel skrives mastergradsoppgaven alene, men det åpnes også for at inntil to studenter kan skrive oppgaven sammen.

Studiet er på 120 studiepoeng fordelt på 4 semestre, og henvender seg til de som har fullført en bachelorgrad og som ønsker en fordypning for en fremtidig yrkeskarriere innen marin verdiskapning, ressursutnytting, forvaltning og/eller forskning.


Hva lærer du?

Etter fullført utdannelse forventes det at kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytte, med utgangspunkt i sin anvendte studieretning, ha:

Kunnskaper:

Ferdigheter:

Generell kompetanse:


Undervisning og eksamen

Studieprogrammet har varierte undervisningsformer som avhenger av hvilket emne og studieretning som studeres. For teoretiske emner vil undervisningen oftest bestå av forelesninger og seminarer, mens for eksperimentelle emner vil felt- eller tokt- og laboratoriearbeid inngå. Dette står nærmere beskrevet for hvert emne i emnekatalogen.

Omfanget av masteroppgaven er 60 studiepoeng. Alternativt kan de som har et godkjent utenlandsopphold eller et internship-opplegg, samt enkelte innpasningsstudenter, velge 30 studiepoengs masteroppgave. I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått, og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.

Noen av emnene kan ha arbeidskrav før man kan framstille seg til eksamen. Emnet gir ikke studiepoeng. Arbeidskrav kan også være obligatoriske laboratorierapporter, ekskursjon- og toktrapporter, og/eller obligatorisk oppmøte på seminarundervisning.

HMS-0500, obligatorisk sikkerhetskurs for laboratoriearbeid, må tas av alle studenter som velger realfaglige studieretninger. Kurset er delt opp i flere moduler, der de fleste delene tas på nett. Førstehjelpsdelen krever oppmøte. Det er ingen studiepoeng for dette kurset. Registrering av HMS-0500 webmoduler .


Avsluttende mastergradseksamen innledes med at kandidaten holder en presentasjon av masteroppgaven for komiteen og andre interesserte. Deretter eksamineres kandidaten muntlig. Forut for eksamen skal komiteen ha satt en foreløpig karakter på oppgaven, men etter den muntlige eksaminasjonen kan imidlertid komiteen justere karakteren opp eller ned. Kandidaten får ikke vite den foreløpige karakteren før etter muntlig eksamen.

Masteroppgaven kan valgfritt skrives på norsk eller på engelsk og evalueres med karakteren A til E for bestått, og F for ikke bestått. Kommisjonen skal gi kandidaten en skriftlig vurdering av mastergradsoppgaven på 1/2 til 1 side. Dersom to studenter skriver oppgaven sammen skal de eksamineres hver for seg. Presentasjonen kan holdes i fellesskap.


Undervisnings- og eksamensspråk

Det undervises både på norsk og engelsk. Enkelte emner gis i sin helhet på engelsk, men med anledning til å besvare arbeidskrav og eksamen på norsk eller engelsk. Litteraturen er hovedsakelig på engelsk. Opplysninger om undervisningsspråk er oppgitt for det enkelte emnet i emnebeskrivelsen. Masteroppgaven kan skrives på enten norsk eller engelsk.

Utveksling

For studentene på programmet vil det være muligheter for utenlandsopphold i andre semester. Et utenlandsopphold kan gi deg faglige, språklige og kulturelle opplevelser som gir deg verdifull tilleggskompetanse - og minner for livet! De siste årene har studenter på master i fiskeri- og havbruksvitenskap vært på utveksling til Melbourne (Australia), California (USA) , New Foundland (Canada), Wageningen (Nederland) og Algarve (Portugal). Det finnes mange type avtaler ved UiT, noen gjelder spesifikke program, mens andre er generelle avtaler som gjelder for hele UiT. Ta kontakt med studieveileder på programmet for status på aktive og operative avtaler før du søker om utveksling. De fleste avtalene vil kreve noe egeninnsats fra studenten før alt er på plass. Studentene som har vært i utlandet kommer tilbake med erfaringer og opplevelser de ikke ville vært foruten.

Jobbmuligheter

Valg av studieretning, kombinert med den selvvalgte masteroppgaven gjør hver students utdannelse spesiell, og følgelig attraktiv på arbeidsmarkedet. Siden dette studietilbudet kom i 1972, har mer enn 600 fiskerikandidater blitt uteksaminert. Disse er i dag spredt over hele verden fra Japan i sørøst til Grønland i nordvest. De har viktige jobber innen produksjon, salg, markedsføring, produktutvikling og forskning.

Videre studier

Kandidater med gode resultater fra sin mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap kan søke opptak til doktorgradsstudier (PhD-grad) for en videre forskerkarriere.