Konservator

Som konservator spesialiserer du deg hovedsakelig innenfor ett fagfelt. Noen eksempler på slike spesialiseringer er maleri-, papir-, tekstil-, møbel-, arkeologisk-, og bygningskonservering. Gjennom studiet opparbeider du deg kunnskap om hvordan de vanligste skadene på en gjenstand blir analysert, dokumentert og behandlet. Hverdagen til en konservator varierer i stor grad og kan omfatte alt fra retusjering av malerier i atelieret og undersøkelser av gjenstander under mikroskop, til tyngre arbeid på stillas både innendørs og utendørs.

Eksempler på en konservators arbeidsoppgaver:

  • Forebygge skader ved for eksempel å måle og regulere lys, temperatur og luftfuktighet, identifisere miljøtrusler og bekjempe skadedyr. Slike tiltak bremser nedbrytning av materialene.
  • Søke etter informasjon om gjenstanden eller bygningen i kilder som foto, tegninger og skriftlige dokumenter. Dette gjøres for å få en oversikt over eventuelle tidligere behandlinger, samt hvilken tidsepoke og miljø den kommer fra.
  • Vurdere tilstanden til gjenstanden eller bygningen ute i felten og identifiserer eventuelle tidligere behandlinger. Denne informasjonen brukes som grunnlag for nye behandlinger.
  • Utføre fysiske og kjemiske analyser for å finne ut hvilken materialkomposisjon gjenstanden har, og hvordan du kan behandle den videre
  • Strukturelt arbeid, rensing og retusjering. Alle konservatorer arbeider ut ifra etiske retningslinjer og det skilles mellom konservering og restaurering. Konservering handler i hovedsak om å stabilisere og forbedre nåværende tilstand, og samtidig ivareta gjenstandens historiske integritet. Restaurering innebærer i stor grad å sette gjenstanden tilbake til sin opprinnelige stand.
  • Dokumentere hva du har gjort, i tillegg til å gi råd om hvordan gjenstanden skal vedlikeholdes videre og hvor den bør oppbevares.
  • Forskning, for eksempel på samlinger, teknikker og materialer. 

Konservatoren jobber ofte i tett samarbeid med andre fagfolk, blant annet med arkeologer, arkitekter, kuratorer, kunsthistorikere og håndverkere.

I Norge tilbys det både bachelor og masterutdanning i maleri- og gjenstandskonservering ved Universitetet i Oslo. Masterstudiet går over to år og gir deg godkjenning som konservator i henhold til europeisk standard (ENCORE).

Oversikt over utdanning

Det er også mulig å ta studiet i utlandet. I tillegg til maleri- og gjenstandskonservering tilbyr utenlandske universiteter konserveringsstudier innen papir, tekstil, naturhistorie, bygning og monumentalkunst. Eksempler på institusjoner er:

Etter- og videreutdanning
Det er mulig å ta doktorgrad i konservering i Norge ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, og ved de fleste andre utenlandske konserveringsinstitusjonene.

Konservatorer jobber på museer og samlinger, gallerier, biblioteker, arkiver og andre institusjoner som jobber med kulturminner. Som konservator kan du også jobbe med forskning. 

Som konservator bør du like å jobbe teoretisk, i tillegg til å jobbe med hendene og ha øye for detaljer. Du bør også være tålmodig og nysgjerrig. Du må også ha evnen til å videreformidle kunnskap, både skriftlig og muntlig.

 

Yrkesbeskrivelsen er basert på åpne data fra utdanning.no og er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Teksten vedlikeholdes på yrkessidenutdanning.no
Denne siden er sist oppdatert null
Informasjonen om yrket er hentet fra utdanning.no