Stipendiat er en yrkestittel, og ofte benyttes betegnelsen doktorgradsstipendiat. Som stipendiat må du være tatt opp til og følge et forskerutdanningsprogram på et universitet eller en høgskole, også kjent som
Ph.d.-utdanning. Du må ikke være ansatt som stipendiat for å følge forskerutdanning, men omtales da ofte som Ph.d.-student,
doktorand eller doktorgradskandidat. Det finnes stipendiatstillinger innenfor alle typer fagfelt. Stipendiatene har meget god kompetanse innenfor sine fagfelt, og arbeider med å finne ny kunnskap innen spesifikke emner. Som regel er stipendiaten ansatt med en konkret forskningsoppgave utlyst av universitetet eller høgskolen. Lengden på stipendiatstillingen kan variere, men er minimum 3 år. Som oftest er du ansatt for fire år, hvorav tre av årene skal brukes på forskning. Det siste året skal brukes på undervisning, administrative oppgaver eller annet ansvar (såkalt pliktarbeid). Både mengde og fordeling av dette kan variere avhengig av både utdanningsinstitusjon og fagfelt. Stipendiaten har et nært samarbeide med en veileder i hele sin stipendiatperiode. Ved avslutningen av stipendiatperioden skal kandidaten forsvare sin doktorgradsavhandling. Dette kalles å disputere, og ved godkjent
disputas får man
doktorgrad. Vanlige arbeidsoppgaver for en stipendiat: Det er et formelt krav om avlagt
mastergrad eller tilsvarende høyere grad innenfor fagfeltet, og utover det kan andre krav variere for de ulike stipendiatstillingene. Som stipendiat er du ansatt ved en høgskole eller ved et universitet i Norge eller i utlandet. Du bør være nysgjerrig, analytisk, strukturert og teoretisk anlagt.