Studieretning:

Tysk

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Studieretning:

Tysk

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

TTysk er et av de største fremmedspråkene i skolen, og norsk skole trenger dyktige tysklærere. Tysk er i dag morsmålet til ca. 100 millioner europeere, og Tyskland er en svært viktig politisk og økonomisk partner for Norge. Studiet legger vekt på språkopplæring og kunnskap om moderne tysk språk, litteratur, kultur, historie og samfunn. Med tysk i lektorutdanningen blir du ettertraktet som jobbsøker.

Spørsmål om studiet
Kari-Mathisen-Bredde-180px-
Mathisen, Kari

studiekonsulent (årsstudium i engelsk, lektorutd. studieretning engelsk, BA i engelsk, MA English Literature, årsstudium i tysk, lektorutd. studieretning tysk)


Studiet gir kompetanse for undervisning i skolen, både på ungdomstrinnet og i videregående skole. Sentralt står studentenes egen språklæring, hvordan undervise i tysk (tysk fagdidaktikk), og emner i tysk språk, kultur, historie, litteratur og politikk, samt i språklæring, språkformidling og flerspråklighet.

Gjennom studiet med fokus  på tysk som et akademisk fag og et skolefag legges det et solid faglig grunnlag i lærerutdanningen. I tillegg forbereder relevante fagdidaktiske problemstillinger og undervisningspraksis i skolen på det fremtidige arbeidet som tysklærer i norsk skole. Dermed sikres det en integrert tysklærerutdanning med god faglig forankring.

De første emnene du studerer konsentrer seg om språkopplæring og grunnleggende språk-, tekst- og kulturforståelse. Studiet inneholder også prosjektarbeid med veiledning og tett språklig oppfølging av hver enkelt student. Vi bruker digitale medier og språklige nettressurser aktivt, og du får gode muligheter til å fordype deg i tema du selv ønsker å lære mer om.

Gjennom ulike former for prosjektarbeid blir du introdusert for forskings- og utviklingsaspekter i faget (FoU). Teori og metode er en integrert del av emnene. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng, som skrives under veiledning.

Studiet gir gode muligheter for opphold i tyskspråklig land, blant annet med en ukes ekskursjon til en tysk by og et masteremne med hospitering ved en tysk skole.

Et to ukers språkkurs i Tyskland ved Deutsch-Norwegisches Studienzentrum ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel tilbys også som del av studiet. Kurset i Kiel tilbys hvert vårsemester, og det vektlegger kulturkunnskap, trening i muntlig tysk og interkulturell kommunikasjon Norge-Tyskland og inneholder blant annet en guidet bytur i Kiel, ekskursjon til Hamburg og en omvisning i Schleswig-Holsteinischer Landtag.

Studiet har også svært gode utvekslingsmuligheter til tyske universitet som faggruppen samarbeider med (se mer under overskriften for utveksling).

Noen av emnene vil være åpne for andre studenter, men det er lektorstudenter denne studieretningen er myntet på.

Etter fullført lektorutdanning kan du undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Det er stor mangel på tysklærere i skolen. Kombinerer du tysk med for eksempel nordisk, engelsk eller historie som fag to, får du en god fagkombinasjon som er etterspurt i skolen.

Studiet er allsidig og gir grunnlag for andre jobber. Opplæring skjer på flere arena som i store organisasjoner eller i voksenopplæringen, og her vil lektorer være attraktive. Med lektorutdanning kan du finne jobber innenfor forskning, administrasjon og skoleledelse.

Tyskkunnskaper er også etterspurt på flere områder i samfunnet. Du kan bruke studiet innen for eksempel litteratur- og kulturformidling, forlag, internasjonalt arbeid, media, offentlig forvaltning, oversettelse, språk- og tekstkonsulentvirksomhet, informasjonsarbeid og reiselivsnæring. Norges Tysklandstrategi slår fast at god kompetanse om tysk samfunn, språk og kultur er svært relevant for norsk verdiskaping.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
Studieretning tysk med engelsk, historie eller nordisk som fag 2 har følgende oppbygning:
1. semester (høst)
Fag 2
Fag 2
2. semester (vår)
3. semester (høst)
4. semester (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. semester (høst)
PFF-20XX Fagdidaktikk i fag 2, 5 stp.
Fag 2
6. semester (vår)
7. semester (høst)
(Høsten 2020)
(Emnet utgår høsten 2020, og erstattes med to spesialemner à 10 stp)
8. semester (vår)
PFF-3020 Skolen som organisasjon, elevens livsverden og kulturelt mangfold
PFF-3038 Fremmedspråksdidaktikk
PFF-30XX Fagdidaktikk i fag 2
9. semester (høst)
TYS-3000-emne eller utveksling
TYS-3000-emne eller utveksling
Mastergradsoppgave i tysk
10. semester (vår)
forts. Mastergradsoppgave i tysk

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Opptakskravet er generell studiekompetanse med:

  • Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • Minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 med ett av fagene engelsk, nordisk eller sosiologi som fag 1, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse med:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (2019 kom alle kvalifiserte søkere inn).

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktivieter i grupper

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappeksamen, muntlig eksamen eksamen, praktisk eksamen, bacheloroppgave/semesteroppgave og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er tysk (norsk brukt i enkelte sammenhenger).

Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning og kan gi mulighet for en forskerkarriere. For mer informasjon om doktorgradsutdanninga (ph.d.-utdanninga) ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, sewww.uit.no/hsl/phd.

Internasjonale perspektiver er på ulike måter trukket inn fagene ved UiT. UiT har også flere aktive internasjonaliseringsprogram som det kan søkes utveksling gjennom. I denne utdanningen oppfordrer vi studenter til å reise på utveksling ett semester. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. I planen for den enkelte studieretning er det angitt når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Emner som skal tas i utlandet krever forhåndsgodkjenning for å sikre at studenten kan erstatte disse emnene med emner som ligger i studieplanen. Profesjonsfaget må tas ved norsk lærested.

For fremtidige tysklærere er det ekstra viktig å ha et lengre opphold i et tyskspråklig land. Vi oppfordrer derfor alle studenter til å dra på utveksling. Du lærer språket mye bedre, du blir kjent med landet og kulturen på en helt annen måte, og du vil også lære veldig mye om deg selv.

Faggruppen tysk anbefaler utvekslingsopphold ved: 

Tysk ved UiT har gode kontakter med disse institusjonene og kvalitetssikrer oppholdet på forhånd, slik at du er sikker på at emnene passer inn i lektorstudiet. I Berlin og München kan du ta emner på masternivå innenfor faget Deutsch als Fremdsprache (DaF), i Freiburg kan det være en kombinasjon mellom DaF-emner og lærerutdanninga, i Kiel har de emner innenfor Germanistik og litteraturdidaktikk. I samarbeid med våre partneinstitusjoner vil det være muligheter for praksisopphold i en tysk skole i løpet av utvekslingsoppholdet.

Dessuten er UiT medlem av BildungsHanse som tilbyr praksisutveksling for lærerstudenter. Du vil kunne ta en av dine praksisperioder ved skoler tilknyttet Christian-Albrechts-Universität zu Kiel eller ved et av de andre medlemsuniversitetene i Norden.

I Tyskland starter høstsemesteret (Wintersemester) i oktober og varer til februar. Vårsemesteret (Sommersemester) starter i april og varer vanligvis til midten av juli. Med tysk som masterfag på lektor kan du reise på utveksling i niende semester. Vi anbefaler at du tar emner tilsvarende 20 stp mens du er på utveksling. Ta kontakt med fagansatte ved tysk for spørsmål om utveksling.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på UiTs nettsider om utveksling.

Dette tilbys kun på norsk