Studieretning:

Sensorteknologi

Tilhører studiet:
Studieretning:

Sensorteknologi

Tilhører studiet:

Error rendering component

Sensorteknologi dreier seg om å jobbe med måleinstrument som enten måler innholdet i et medium, som for eksempel CO2-nivået i atmosfæren, eller se på levende celler og vev. Mikro- og nanoteknologi har de siste årene blitt mye brukt for å kunne se på levende celler og cellevev hos dyr og mennesker, og sensorer er nødvendig for å kunne undersøke foster med ultralyd, detektere gasslekkasjer eller finne ut hvordan en blodcelle fungerer. UiT har et svært aktiv forskningsmiljø på denne feltet og om du velger sensorteknologi vil du få mange muligheter!

 

Spørsmål om opptak

Sensorteknologi er en studieretning i anvendt fysikk og teknologi , som er én av tre sivilingeniørutdanninger ved UiT. Alle studieretningene på anvendt fysikk og matematikk har de samme fagene de to første årene. Dette gir deg en tilhørighet og klassemiljø på studiet. Etter de to første årene får du brukt det teoretiske du har lært i praksis i spesialiseringsemnene rettet sensorteknologi.

Om du studerer sensorteknologi har du mye å velge mellom. Det vil være helt opp til deg hvilken hva du velger å gjøre, og studie blir tilpasset dine faglige interesser. På sensorteknologi kan du velge mellom å jobbe med å utvikle små elektriske sensorer som gjør målinger (på UiT jobber vi for eksempel med måling av metan utslipp i Arktis) eller å jobbe med levende celler og cellevev på nano- og mikronivå.

Sensorteknologi på UiT jobber med oppgaver som er knyttet til klima og miljø, biomedisinsk bildebehandling, proteinmengde i biologiske prøver med mer. Du kommer til å jobbe med oppgaver som er relevant for forskningsgruppen ultralyd, mikrobølger og optikk , med samples som kommer fra arbeidslivet. Du kommer til å jobbe tett med en internasjonal forskningsgruppe.

Studiet inneholder teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter. Det vil være mulighet for utveksling, og sensorteknologi har fagspesifikke avtaler med andre universiteter som du kan velge å dra til.

 

Kunnskaper - Kandidaten:

  • har en solid bakgrunn i fysikk og matematikk, med særlig kunnskap om fagenes bruk som verktøy for modellering og analyse samt utvikling av teknologi og industrianvendelser
  • har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
  • kan anvende sin kunnskap på nye teknologiske områder
  • har inngående teoretisk kunnskap om hvordan ulike typer sensorer, transdusere og antennesystemer virker
  • har avansert eksperimentell kunnskap om bruk av sensorer, transdusere eller antenner i konkrete målesystemer
  • har inngående kunnskap om behandling og analyse av måledata

Ferdigheter - Kandidaten:

  • kan analysere faglige problemstillinger innen fysikk og matematikk med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
  • kan anvende rådende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
  • kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen anvendt fysikk og matematikk
  • kan utføre sitt arbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan bidra til utvikling av ny teknologi eller nye metoder innenfor forskningsfeltet
  • kan prosessere og vurdere kvaliteten på dataserier og bilder
  • kan gjennomføre eksperimentelle undersøkelser i en bedrift eller forskningsinstitusjon

Generell kompetanse - Kandidaten:

  • kan analysere relevante fagetiske, yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker terminologien innen sitt fagområde
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
  • kan arbeide selvstendig og i grupper med praktiske og teoretiske løsninger av problemer innen anvendt fysikk og matematikk
  • kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

Gjennom studiet vil du ha vært gjennom moderne teknologi og dagsrelevante metoder som brukes i industrien i dag, og du vil være klar til å ta steget ut i arbeidslivet. Som sivilingeniør i sensorteknologi vil du kunne jobbe offentlig og privat innenfor:

  • Teknologisk innovasjon
  • Sensorutvikling
  • Datainnsamling og behandling
  • Helse
  • Biologi
  • Laboratoriearbeid
  • Klima- og miljøforvaltning
  • Nano- og mikroteknologi
  • Forskning

Opptakskrav

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 (SIVING).

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.

Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere.

Krav til realkompetanse

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Frist

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15.april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak.

Søknadskoden er 186 953. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet.

Studiet er et fulltidsstudium med ukentlig undervisning og øvelser i alle emner. Undervisningen foregår ved UIT i Tromsø.

Emnene i studieprogrammet har ulike undervisningsformer som forelesninger og gruppeøvelser. Emner kan også ha laboratorieøvelser, PC-lab eller feltkurs.

I spesialpensa, prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av vitenskapelig ansatte. Samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon kan også avtales.

Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.

Eksamensformen varierer. Det er en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk. De første årene vil de fleste emnene undervises på norsk, men pensumlitteraturen vil likevel ofte være på engelsk. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk.


For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk vil de fleste emnene senere i studiet, og alle emnene på masternivå, være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, matematikk eller statistikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.

Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Vi har fagspesifikke avtaler med Aberystwyth University i Wales og Saskatcewan i Canada.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig.

Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet. Utvekslingsopphold passer best i fjerde studieår.


Mer informasjon om utveksling finner du her.

Foreløpig ikke tilgjengelig