Bachelor i luftfartsfag gir kunnskap og ferdigheter som kreves for å bli pilot. Fullført studium gir sertifikat som trafikkflyger - Commercial Pilot Licence (CPL). Alle flytimer i regi av UiT er gratis, men oppmelding til ATPL-teoriprøver og ferdighetsprøve i CPL må studentene dekke selv. I 2012 var disse gebyrene på kr 23.160,- (pluss kr 2.860,- for å få klasserettigheten SEP(land)).

Studiet er tverrfaglig og gir basiskunnskap i realfag, teknologi, ledelse og psykologi. Som pilot har du behov for innsikt i menneskelige reaksjoner og begrensinger. Du vil også lære om hvordan mennesker samhandler i organisasjoner.

Første studieår gjennomføres i Tromsø. Her tar studentene teoretiske emner og innledende flyteori. De siste årene består av praktisk flyging og flyteori, og foregår i hovedsak i Bardufoss. For å gjennomføre flytrening tas også sommermånedene i bruk. Da får en utnyttet perioder med stabilt vær og lys døgnet rundt. Dette betyr også at studentene får støtte fra Lånekassen i 11 måneder de 2 siste studieårene.

Gjennom studiet vil studentene få:

• teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag, økonomi, ledelsesfag og menneskelige ytelser og begrensinger.
• dypere forståelse innen en rekke av de utfordringer trafikkflygere og øvrig operativt luftfartspersonale blir satt til å løse.
• komplett utdannelse i alle teoretiske emner som inngår i trafikkflygersertifikatet (ATPL).
• trening i blant annet mørkeflyging, lengre navigasjonsturer solo, samt avanserte VFR-manøvrer.
• trening i å føre en- og tomotors luftfartøy samt simulator under instrumentflygeregler (IFR), både som 'single pilot' og som del av et flerpilotssystem (MCC). Treningen omfatter øvelser og manøvrer for sikker flyging, navigasjon, avansert flyging med instrumentreferanser, airmanship, samt nød- og sikkerhetsprosedyrer.
• nødvendig flygeerfaring som fartøyssjef for trafikkflygersertifikat (CPL). Utvikling av samarbeid, god flygerfremferd og mestring av nødssituasjoner vektlegges.
• innføring i vitenskapsteori og metode for oppgaveskriving, som er med på å gi utdanningen en forskningsbasert forankring.

Kunnskap

Kandidaten … 

• Har bred teoretisk kunnskap i matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag, organisasjons- og ledelsesfag relevant for luftfarten og om menneskelige ytelser og begrensinger. 
• Har bred kunnskap om luftfartens nasjonale og internasjonale regler og forskrifter og har tilegnet seg unik kunnskap om å fly i polare strøk. 
• Har innsikt i sikkerhet og sikkerhetsteori i luftfartsfaget, både på praktisk og organisatorisk nivå. 
• Kjenner til forskningsutfordringer og har basiskunnskap om vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte. 
• Kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og ved revisjon av egen praksis.

Ferdigheter

Kandidaten … 

• Kan operere et fly i tråd med nasjonale og internasjonale standarder for sivil luftfart, herunder også vinteroperasjoner i nordområdene.  
• Har forståelse for utfordringer trafikkflygere og øvrig operativt luftfartspersonale er satt til å løse.
• Kan føre luftfartøy under visuelle flygeregler (VFR) og instrumentflygeregler (IFR), i dagslys og om natten med særlig vekt på å operere i polare forhold.  
• Har de tekniske og de menneskelige ferdighetene (herunder evne til kommunikasjon, samarbeid, stresshåndtering, beslutningstaking, situasjonsforståelse) som trengs for å føre et luftfartøy som fartøysjef eller som del av et flerpilotsystem.  
• Kan forholde seg kritisk til teori, litteratur og fagstoff om luftfart, samt framstille og drøfte problemstillinger både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk.

Generell kompetanse

Kandidaten ... 

• Kan utøve godt Airmanship og har de holdninger som gjør kandidaten skikket til å være trafikkflyger i et flyselskap.  
• Har et reflektert forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og har respekt for andre fagområder og fagpersoner.  
• Deltar aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, for dermed å bidra til utvikling av god sikkerhetspraksis.

Studiet er først og fremst rettet mot studenter som ønsker å jobbe som trafikkflygere, og samtidig ønsker seg en bredere bakgrunn innen luftfarten slik at kan gå videre og ta en mastergrad. I tillegg er studiet relevant for yrker innenfor andre sektorer av luftfarten, eksempelvis innen Avinor, Luftfartstilsynet, norske flyselskaper eller innen øvrige selskaper innen luftfartsnæringen i Norge.

Fagkombinasjonen i bachelorprogrammet i luftfartsfag er satt opp i samarbeid med bransjen for å møte de ønskene de har til sine fremtidige ansatte.

Generell studiekompetanse + matematikk R1 eller S1+S2 og Fysikk 1. I tillegg må søkere bestå opptaksprøver samt en medisinsk test.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studiet har opptak både i høst- og vårsemesteret. Søknad til høstkullet sendes via Samordna opptak - søknadsfrist 1. mars.

Søknad til vårkullet sendes via lokalt opptak - søknadsfrist 1. september.

Opptaket består av 3 deler:

• Del 1:
  Søkerne vurderes og rangeres etter forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. De 60 best kvalifiserte søkerne går videre til del 2. Minst 50 % av de innkalte skal komme fra førstegangsvitnemålkvoten.
• Del 2:
  Søkerne blir innkalt til Luftforsvarets seleksjonssenter på Rygge flystasjon for å gjennomføre del 2 i mai. Opptaksreglement
• Del 3:
  De best rangerte i den endelige prognosen fra del 2 vil gjennomgå medisinske tester ved Flymedisinsk seksjon i Oslo. De som allerede har bestått førstegangsundersøkelse for klasse 1 ved Flymedisinsk seksjon trenger ikke å ta denne testen på nytt. Alle som har tatt enten medisinsk klasse 2 eller militær undersøkelse er nødt til å ta testene på nytt.

Rangering:
Basert på testresultatet og intervjuet i del 2 fastsettes rangeringen av kandidatene, og opptaket skjer på grunnlag av denne etter at del 3 er gjennomført. Det skal tas opp 12 studenter hvert semester, og 50 % av de som tas opp skal være i kvote for førstegangsvitnemål.

Søkere må selv betale reisekostnadene knyttet til opptaks- og seleksjonsprosessen.

Avgangselever som går ut av videregående skole om våren vil ikke ha mulighet til å søke om opptak til høsten på grunn av tidlig ettersendelsesfrist for vitnemål. Disse kan tidligst søke om opptak til våren, med søknadsfrist 1. september.

Studiet er norskspråklig. Undervisning vil hovedsakelig gis på norsk, mens enkelte eksamensoppgaver og pensumlitteratur vil være på engelsk.

Bachelorgrad i luftfartsfag kan gi opptak på Master i luftfartsvitenskap ved UiT. Studiet starter høsten 2020. Også andre masterstudier, herunder Master i samfunnssikkerhet, er aktuelle.

Det finnes ingen mulighet for utveksling på bachelor i luftfartsfag.