Bachelor i luftfartsfag er et tverrfaglig studium som gir studentene de teoretiske kunnskapene og praktiske ferdighetene som gjør dem i stand til å bli trafikkflygere. Etter endt studium kan studentene løse ut sertifikatet Commercial Pilot Licence (CPL). Studiet kan også kvalifisere for bakkebaserte stillinger innen aktuelle sektorer, samt danne basis for videre faglig fordypning på mastergradsnivå.

Gjennom studiet vil studentene få:

• teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag, økonomi, ledelsesfag og menneskelige ytelser og begrensinger.
• dypere forståelse innen en rekke av de utfordringer trafikkflygere og øvrig operativt luftfartspersonale blir satt til å løse.
• komplett utdannelse i alle teoretiske emner som inngår i trafikkflygersertifikatet (ATPL).
• trening i blant annet mørkeflyging, lengre navigasjonsturer solo, samt avanserte VFR-manøvrer.
• trening i å føre en- og tomotors luftfartøy samt simulator under instrumentflygeregler (IFR), både som 'single pilot' og som del av et flerpilotssystem (MCC). Treningen omfatter øvelser og manøvrer for sikker flyging, navigasjon, avansert flyging med instrumentreferanser, airmanship, samt nød- og sikkerhetsprosedyrer.
• nødvendig flygeerfaring som fartøyssjef for trafikkflygersertifikat (CPL). Utvikling av samarbeid, god flygerfremferd og mestring av nødssituasjoner vektlegges.
• innføring i vitenskapsteori og metode for oppgaveskriving, som er med på å gi utdanningen en forskningsbasert forankring.

Alle flytimer i regi av UiT er gratis, men oppmelding til ATPL-teoriprøver og ferdighetsprøve i CPL må studentene dekke selv. I 2012 var disse gebyrene på kr 23.160,- (pluss kr 2.860,- for å få klasserettigheten SEP(land)).

Studiet har en grunnblokk av emner som avholdes i Tromsø de første to semester. De fire siste semestrene inneholder flyteori og praktisk flyging, og vil i all hovedsak foregå i Bardufoss.

Studieåret for bachelorstudenter i luftfartsfag vil være på 11 måneder i den delen av studiet hvor man hovedsakelig driver med flyteori og praktisk flygetrening. Det vil si de to siste studieårene. Dette er for at flyskolen (UTSA) må bruke så mye som mulig av sommeren for å få gjennomført den nødvendige flygetreningen. Man trenger å benytte tiden med stabilt sommervær og lys døgnet rundt til flygetreningen. Dette betyr også at studentene får støtte fra Lånekassen i 11 måneder de 2 siste studieårene.

Kunnskaper:

Kandidaten..

• har inngående kunnskap innen luftfartsfag som gir et helhetlig og reflektert perspektiv på fagområdet.
• har inngående kunnskap om aktuelle nasjonale og internasjonale regler og forskrifter som gjelder for luftfarten.
• har kunnskaper om sikkerhetsaspekter og tilhørende sikkerhetsteori i luftfartsfaget innenfor systemsikkerhet på fly og materiell, samt grunnleggende sikkerhetsteori for organisasjonsstrukturer.
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, fysikk, ledelse og økonomi knyttet til luftfarten.
• kjenner til forskningsutfordringer, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innenfor fagområdet.
• kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og ved revisjon av egen praksis.

Ferdigheter:

Kandidaten..

• kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til operasjon og drift av luftfartøy.
• kan benytte metoder, luftfartøy, simulatorer og annet verktøy som danner grunnlag for å operere luftfartøy sikkert og effektivt, samt bidra til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid i luftfartsbransjen.
• har ferdigheter innen operasjonell ledelse, og kan arbeide både selvstendig og i et multicrew-konsept.
• egner seg for aktiv tjeneste som trafikkflyger i norske flyselskap.
• kan finne, forholde seg kritisk til, benytte og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff, samt framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk.

Generell kompetanse:

Kandidaten..

• kan formidle fagkunnskap innen luftfartsfag til ulike målgrupper, og evner å bidra i samfunnsdebatten for å synliggjøre næringens betydning og konsekvenser for samfunnet.
• har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold.
• deltar aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, for dermed å bidra til utvikling av god praksis.

Studiet er først og fremst rettet mot studenter som ønsker å jobbe som trafikkflygere, og samtidig ønsker seg en bredere bakgrunn innen luftfarten slik at kan gå videre og ta en mastergrad. I tillegg er studiet relevant for yrker innenfor andre sektorer av luftfarten, eksempelvis innen Avinor, Luftfartstilsynet, norske flyselskaper eller innen øvrige selskaper innen luftfartsnæringen i Norge.

Fagkombinasjonen i bachelorprogrammet i luftfartsfag er satt opp i samarbeid med bransjen for å møte de ønskene de har til sine fremtidige ansatte.

Generell studiekompetanse + matematikk R1 eller S1+S2 og Fysikk 1. I tillegg må søkere bestå opptaksprøver samt en medisinsk test.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studiet har opptak både i høst- og vårsemesteret. Søknad til høstkullet sendes via Samordna opptak - søknadsfrist 1. mars.

Søknad til vårkullet sendes via lokalt opptak - søknadsfrist 1. september.

Opptaket består av 3 deler:

• Del 1:
  Søkerne vurderes og rangeres etter forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. De 60 best kvalifiserte søkerne går videre til del 2. Minst 50 % av de innkalte skal komme fra førstegangsvitnemålkvoten.
• Del 2:
  Søkerne blir innkalt til Luftforsvarets seleksjonssenter på Rygge flystasjon for å gjennomføre del 2 i mai. Opptaksreglement
• Del 3:
  De best rangerte i den endelige prognosen fra del 2 vil gjennomgå medisinske tester ved Flymedisinsk seksjon i Oslo. De som allerede har bestått førstegangsundersøkelse for klasse 1 ved Flymedisinsk seksjon trenger ikke å ta denne testen på nytt. Alle som har tatt enten medisinsk klasse 2 eller militær undersøkelse er nødt til å ta testene på nytt.

Rangering:
Basert på testresultatet og intervjuet i del 2 fastsettes rangeringen av kandidatene, og opptaket skjer på grunnlag av denne etter at del 3 er gjennomført. Det skal tas opp 12 studenter hvert semester, og 50 % av de som tas opp skal være i kvote for førstegangsvitnemål.

Søkere må selv betale reisekostnadene knyttet til opptaks- og seleksjonsprosessen.

Avgangselever som går ut av videregående skole om våren vil ikke ha mulighet til å søke om opptak til høsten på grunn av tidlig ettersendelsesfrist for vitnemål. Disse kan tidligst søke om opptak til våren, med søknadsfrist 1. september.

Studiet er norskspråklig. Undervisning vil hovedsakelig gis på norsk, mens enkelte eksamensoppgaver og pensumlitteratur vil være på engelsk.

Bachelorgrad i luftfartsfag er tilstrekkelig grunnlag for videre masterstudier i relaterte fagområder, deriblandt Master i Samfunnssikkerhet ved UiT.

Det finnes ingen mulighet for utveksling på bachelor i luftfartsfag.