Tre forskere om samisk forståelse i helsevesenet

Legen spurte om pasienten ønsket en viktig hjerteoperasjon. Pasienten svarte med en fiskehistorie. Forskning viser at samer kommuniserer på måter leger og sykepleiere ikke forstår.

Smilende eldre dame.
I sin forskning og gjennom sitt arbeid med doktorgradsavhandlingen «Samer snakker ikke om helse og sykdom», har Andersdatter Bongo sett at begreper knyttet til helse og sykdom ikke er så relevante for samer. Foto: Alf Ove Hansen

– Samer har en annen måte å forstå og uttrykke helse og sykdom på. Dersom dette ikke blir forstått i møtet med en samisk pasient, kan behandleren gå glipp av viktig informasjon. Resultatet kan bli feil behandling eller ingen behandling, sier Berit Andersdatter Bongo. Hun er tidligere førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen i Hammerfest og har arbeidet med å få på plass en ny og samlingsbasert sykepleierutdanning med fokus på samisk språk og kulturforståelse.

Historien om pasienten som ble spurt om en hjerteoperasjon og svarte med en fiskehistorie, har Andersdatter Bongo opplevd selv. Hun var med en samisk venn på sykehuset, og da han ble spurt på norsk om han ville hjerteopereres, kom svaret som en lang historie om en fisketur med konklusjonen at «ingen dør i vår familie før noen blir hengt». Legen stilte samme spørsmål to ganger til og fikk samme historie til svar to ganger.

– Jeg så at pasienten ble oppfattet som forvirret, og at det gikk mot utskrivning. Da jeg spurte han på samisk om han egentlig sier at han vil ha operasjon, var svaret «ja», sier Andersdatter Bongo – og legger til:

– Fortellinger som svar på et ja-/nei-spørsmål er ikke noe norsk helsepersonell er vant til, sier Bongo.

I sin forskning og gjennom sitt arbeid med doktorgradsavhandlingen «Samer snakker ikke om helse og sykdom», har Andersdatter Bongo sett at begreper knyttet til helse og sykdom ikke er så relevante for samer. De brukes lite, for leveregelen for mange samer, er at de ikke skal fortelle om kroppslige tilstander, spesielt ikke til fremmede.

­– Vi kan ikke forutsette at samisk forståelse faller sammen med det vi kjenner fra det norske helsevesenet. Formen på kommunikasjonen er annerledes og samer har en annen måte å forstå og uttrykke helse og sykdom på. Mange mener det er unødvendig å snakke om helse generelt, og underlivstilstander og alvorlige tilstander som kreft snakker en slett ikke om, sier Andersdatter Bongo.

Smilende blond dame med briller på.
– Tospråklige samiske pasienters språkvalg er påvirket av både sosiale og kulturelle faktorer, og flere av de jeg snakket med fortalte at de vekslet mellom språkene i hverdagen og i terapi, sier forsker og prosjektleder ved Senter for samisk helseforskning, Inger Dagsvold. Foto: Stig Brøndbo

Forskningen til Inger Dagsvold, forsker og prosjektleder ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, viser at samiske pasienters behov kan variere veldig. Dagsvold har forsket på språklige og kulturelle utfordringer for samiske pasienter i kreftbehandling og i psykisk helsevern.

– Tospråklige samiske pasienters språkvalg er påvirket av både sosiale og kulturelle faktorer, og flere av de jeg snakket med fortalte at de vekslet mellom språkene i hverdagen og i terapi, sier Dagsvold. Pasientene valgte det språket de mente var mest hensiktsmessig i den situasjonen de befant seg i, mens behandlerne i liten grad tok hensyn til språk og kultur i møtet med samiske pasienter.

– Helseinstitusjoner kartlegger dessverre ikke pasientenes språk systematisk, slik at helsepersonell ofte ikke vet at pasienten har et annet morsmål enn norsk. Det er også tilfeldig om det brukes tolk, sier Dagsvold. Hun tror at større samisk språk- og kulturforståelse vil øke kvaliteten på behandlingen samiske pasienter får i møtet med helsevesenet.

– Men vi må ikke tro at samiske pasienter har identiske behov. Noen samiskspråklige pasienter kan foretrekke å snakke norsk om følsomme tema, og tilsynelatende norskspråklige kan ha en samiskspråklig barndom. Noen ønsker en lokal, samisktalende terapeut mens andre foretrekker en terapeut de ikke kjenner fra lokalmiljøet, sier Dagsvold. Hennes forskningsfunn indikerer at samiske pasienter snakker like mye om sykdom og følelser som andre pasienter.

– Men de bør få velge språk, måten å snakke på og hvem de snakker med. I tillegg så har helsevesenet sin egen kultur og systemer, så dette med språklig og kulturell tilrettelegging er ganske komplekst sier Inger Dagsvold.

Også forskningen til førsteamanuensis Randi Nymo forteller om utfordrende møter mellom samiske pasienter og et norsk helsevesen. Hun har blant annet sett på hvordan den samiske befolkningen i Markebygdene (på grensen mellom Nordland og Sør-Troms) ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål.

Smilende eldre dame iført et fargerikt skjerf.
– Kvaliteten på møtene mellom samiske pasienter og det norske helsevesen er også helt avhengig av at ingen av partene opplever seg som fremmed i møtet, sier førsteamanuensis Randi Nymo. Foto: Stig Brøndbo /UiT

– Identitet har betydning for hvordan folk ser på sykdom, hva de søker hjelp om og hvem de spør om hjelp når de opplever sykdom, sier Randi Nymo. Forskning som både hun og Berit Andersdatter Bongo har gjort tidligere, viser at en viktig forutsetning for et godt møte mellom pasient og helsepersonell er at de må forstå hverandre språklig.
– Pasientene må kunne snakke det språket de best får uttrykt seg på. Det gjelder å skape et minimum av felles forståelse av situasjonen, og i denne felles forståelsen inngår også kulturelt betinget omgangstone, samværsform og kommunikasjonsmåter, sier Nymo.

Kvaliteten på møtene mellom samiske pasienter og det norske helsevesen er også helt avhengig av at ingen av partene opplever seg som fremmed i møtet. I forskningen fra de samiske Markebygdene, så Nymo at det oppstod avstand mellom pasient og behandler blant annet fordi de hadde forskjellig syn på folkemedisinsk behandling og kulturelle og åndelige verdier.

– På sykehusene tok markebygdingene imot legemedisinsk behandling, men de erfarte at den ikke alltid svarte til forventningene. I tillegg til vanlig medisinsk behandling søkte mange derfor hjelp hos andre – som «lesere» og andre folkemedisinere, sier Nymo. Når de var åpne om troen på alternative hjelpere i møtet med det norske helsevesenet, ble de møtt av skepsis.
– Det norske helsevesenet opplever dette som en utfordring av den moderne medisinens autoritet, sier Nymo.

– I møtet med samiske pasienter er samisk språk og kulturforståelse viktig for å få til et godt og likeverdig helsetilbud, og det gjelder ikke bare eldre personer. Forskning viser at også samisk ungdom foretrekker å bruke morsmålet sitt i møtet med helsevesenet. Den nye sykepleierutdanningen skal ha fokus på dette og vil blant annet gjøre samiske sykepleiere mer bevisste og trygge på at deres egen kulturkunnskap er viktig, sier Berit Andersdatter Bongo.

Se også: – Vi trenger sykepleiere som forstår oss

Skrevet av Stig Brøndbo /UiT




Ansvarlig for siden: Cathrine Brynjulfsen
Sist oppdatert: 23.10.2020 13:30