På vei mot doktorgraden

Arve Hansen er på vei til å bli ekspert i noe alt for få har kunnskap om.

Arve Hansen foran Teorifagsbygg hus 1 på studiested Tromsø
– Det finnes etter hvert mange miljøer hvor det finnes mye kunnksap om Russland. Men landene som befinner seg geografisk mellom Russland og EU har vi faktisk ganske lite kunnskap om, mener han. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.

Utradisjonelt valg
I dag jobber han med doktorgrad i temaet «Protester i Øst-Europa», der land som Russland, Ukraina og Hviterussland vil stå sentralt – muligens også Moldova.
– Planen min er å etablere meg selv som en politisk analytiker med disse geografiske områdene som fagfelt, sier han.
– Betyr det at vi i fremtiden vil se deg i en rolle i media?
– Så langt har jeg ikke tenkt. Det kan like gjerne hende at jeg kommer til å fortsette å jobbe i et universitetsmiljø. Dette er et miljø jeg trives veldig godt i, med mange forskjellige mennesker som brenner sterkt for sitt fag. Dette liker jeg!
Hans egen løpebane startet med ønsket om å lære seg språk – russisk.
– At jeg valgte å studere i Hviterussland handlet om ønsket om å velge litt utradisjonelt. Det var et land jeg visste lite om på forhånd, og der det var økonomisk rimelig å bo og studere i. Etter hvert fant jeg jo ut at jeg trengte ganske mye mer tid på å bli fullt utlært i russisk, så derfor kombinerte jeg studiene i Minsk med russiskstudier i Alta – og etter hvert bachelorstudium i Tromsø, forteller han.

Tett på revolusjonen
Lysten om å lære mer enn bare språket vokste frem underveis i studiene hans.
– Jeg hadde et halvt års praksisopphold ved ambassaden i Ukraina, og også dette oppholdet ga mersmak. Underveis i masterstudiet hadde jeg på slutten av 2013 og fram til begynnelsen av 2015 et feltopphold i Kyiv, der jeg observerte den ukrainske revolusjonen på nært hold. Dette er noe av det jeg synes er veldig bra med masterstudiet; friheten til å kunne bevege seg, og til å gjøre områdestudier til russlandsstudier. For meg var det uvurderlig.
Og i dag står disse erfaringene sentralt i det han skriver doktorgrad om – og som vil danne grunnlaget for det han ser for seg som fremtidig yrkesliv.
– Jeg har en plan for det fremtidige yrkeslivet, men jeg har jo ikke hastverk med å bestemme meg. Arbeidet med doktorgraden tar jo sin tid – og er veldig spennende, sier han.

Hvorfor russisk ved UIT:
Gjennom anbefaling fra bekjente! Jeg studerte russisk i Hviterussland, og fikk anbefalt å kombinere dette studiet med russisk i Alta – som første år i bachelorstudiet. At jeg fortsatte med Tromsø som studiested var en direkte forlengelse av at jeg først hadde valgt Alta.

Beste minne fra selve studiet:
Det jeg husker best fra studiet er hvordan interessen for faget blir sterkere og sterkere etter hvert som man lærer mer – og kommer høyere opp i gradene. Da jeg kom til Tromsø opplevde jeg en helt annen mentalitet enn hva jeg hadde gjort meg vant til fra studiene i utlandet. Den kritiske tenkningen står sterkere; bevisstheten om å søke flere kilder. Dette var selvsagt viktig.

Min Karrierevei
Arve hansen

2004: Avsluttet videregående skole, Bjerke i Oslo.
2005-2006: Avtjente førstegangstjeneste.
2006-2010: Studier i russisk i Minsk, Hviterussland. Det siste året ble gjennomført ved UiT Alta.
2010-2013: Bachelorstudium i russlandsstudier ved UiT Tromsø.
2011: Praksisopphold ved den norske ambassaden i Kyiv, Ukraina.
2011-2013: Visummedarbeider ved det norske generalkonsulatet i Murmansk, Russland.
2013-2015: Masterstudium i russlandsstudier i Tromsø. Deler av studiet ble gjennomført i Kiev, i perioden 2013-2015.
2016-2019: Doktorgradsstipendiat, UiT.

Øyeblikket som definerte karriereveien:

For meg er det vanskelig å komme utenom oppholdet i Hviterussland. I utgangspunktet handlet det jo om å lære det russiske språket, men jeg lærte veldig mye mer – ikke minst om kultur og historie – og nesten like viktig var det at oppholdet ga meg lyst til å lære mer…





Ansvarlig for siden: Silje Sivertsvik
Sist oppdatert: 07.12.2017

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet