Emnetype

Innhold

Emnet skal gi studentene en innføring i ernæringsfaget og synliggjøre hvordan ulike disipliner jobber med ernæring.

Første delen av emnet er en introduksjon til menneskekroppen, felles med medisin- og tannlegestudentene. Senere blir det globale sykdomspanoramaet knyttet til over-, feil- og underernæring presentert, sammen med forebyggingspotensialet. Studentene skal bli kjent med ernæringspolitikk og aktørene i matmarkedet. Viktige aktører på mat- og helsefeltet, lover og forvaltningsnivå lokalt, nasjonalt og internasjonalt blir også introdusert. Studentene skal lære enkle måter å analysere ernæringssituasjonen på, og kjenne til noen forebyggende tiltak. Studentene skal reflektere over de ulike rollene mat, ernæring og spising har i samfunnet, og på denne måten ta inn perspektiv både fra ernæring/matvarekunnskap, sykdomslære, antropologi og psykologi. Mot slutten av emnet blir det en innføring i statistikk. 

Hva lærer du

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper:

• beskrive hovedfunksjonen til organsystemene og hvordan de bidrar til homeostase 
• beskrive hva en klinisk ernæringsfysiolog gjør, og gjengi hovedprinsippene for Nutrition Care Process
• kjenne til bruk av konsistenstilpasset kost for personer med spise- og svelgvansker 
• beskrive de nasjonale matvarebaserte kostrådene 
• kjenne til organiseringen av ernæringsarbeidet i helsevesenet 
• kjenne til de største globale og nasjonale ernæringsutfordringene
• gi eksempler på folkesykdommer som har sammenheng med uheldig kosthold og noen sykdommer som medfører ernæringsproblem 
• beskrive de nasjonale kostrådene i bærekraftsperspektiv 
• kjenne til metoder for å vurdere kostholdets miljøbelastning 
• beskrive nøkkeldokument for utformingen av norsk ernæringspolitikk og gi eksempler på internasjonale organ og avtaler som Norge er forpliktet til på matområdet 
• forklare hva vi mener med matsystem og gi eksempel på aktører som inngår i matsystemet
• forklare hvordan retten til mat er forankret i ulike menneskerettighetserklæringer (og eventuelt andre avtaler), og hva det vil si at maten skal være kulturelt og sosialt akseptabel, særlig med tanke på etnisitet, religion og livssyn 
• forklare kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner ved mat og måltid, og reflektere over mat som næringsmiddel, handelsvare, identitetsmarkør, sykdomshemmer/fremmer og nyting 
• forklare strategier for individrettet og befolkningsrettet folkehelsearbeid 
• beskrive statistiske data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikkene, beskrive normalfordeling og vurdere om et utvalg er representativt og oppfyller vilkår for bruk av statistiske tester  
• få kunnskap og forståelse for hverdagsrutiner, smittevernsrutiner og tverrfaglig samarbeid i sykehjem
• få innsikt i sykehjemmets rutiner i ernæringsarbeid, kartlegging av beboers ernæringsstatus og mat og måltidsrutiner 

Ferdigheter:

• bruke medisinsk terminologi knyttet opp til kroppsplan, kroppshuler, organ/hovedstrukturer i de ulike organsystemene og oppgi lokasjon av kroppsdeler/organ 
• innsikt i lokale, regionale, og nasjonale aktører som kan være samarbeidspartnere i det lokale ernærings- og folkehelsearbeidet 
• gjøre enkle analyser av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper 
• analysere sentrale ernæringsutfordringer globalt, og kjenne til de vanligste ernæringsrettede tiltak og strategier 
• samtale med pasient/bruker om kosthold, gi eksempel på hvilke kommunikasjonsferdigheter som blir brukt i pasientsamtaler, og hvordan slike ferdigheter kan brukes til å skape samarbeid og struktur i samtalen 
• spesifisere hypoteser, bruke begrep relatert til hypotesetesting og velge korrekt statistisk testmetode 
• gjøre utregninger ved hypotesetesting og bruke tabeller til å finne verdier for sannsynlighet
• kunne kommunisere med- og samarbeide med beboere og ansatte i sykehjem
• kunne bistå og hjelpe til sammen med en ansatt i generelle arbeidsoppgaver i sykehjem 
• kunne bistå og hjelpe beboere ved sykehjem som trenger tilrettelegging og assistanse i måltider 

Generell kompetanse:

• Observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding av ferdigheter når en selv og andre studenter møter pasienter
•  Reflektere over egne ferdigheter og formulere egne læringsmål/utfordringer
• forstå viktigheten av god dokumentasjon (journalføring etc.) for godt behandlingsresultat, samhandling og forskning 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

• Forelesninger 
• Gruppearbeid/presentasjoner
• Studiebesøk/omvisning 
• Case
• Lab (inkludert kjøkkenlab)
• Seminar
• Intervju med pasient/bruker eller med ansatt

Praksis: 2 dager obligatorisk praksis på ernæringssenteret og sykehusavdeling. 1 uker obligatorisk praksis på sykehjem. 

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk. 

Eksamen

Arbeidskrav (obligatorisk)

• Delta i casegruppe
• Gjennomført laboratorieøvelse i anatomi/fysiologi 
• Delta på ekskursjoner og omvisninger
• Levere reflekssjonsnotat om mat og spising 
• Praksis, inkludert samtale med bruker/pasient (eventuelt ansatt)
• Delta i mentorgruppe
• Obligatorisk gruppearbeid
• Delta på fagdag

Eksamen

5 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes med karakterene A-F. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. 

Utsatt- og kontinuasjonseksamen: Kontinuasjonseksamen avholdes i starten av påfølgende semester for de som ikke besto eksamen. Utsatt eksamen arrangeres samtidig som kontinuasjonseksamen, i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve. 

Eksamensspråket er norsk, eventuelt dansk eller svensk for de som ønsker det. 

Pensum