Emnetype

Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Forkunnskapskrav: Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Opptakskrav

For studenter som tar emnet som videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning med minimum 60 studiepoeng i engelsk.

Søknadskode 186 5000

Innhold

Emnet bygger videre på kunnskapen fra emnene på 1000- og 2000-nivå ved å gå dypere inn i temaene språklæring, flerspråklighet og språkdidaktikk. Gjennom lesing av forskningslitteratur blir studentene kjent med viktige forskningsspørsmål og forskningsfunn innen engelsk fagdidaktikk og deres implikasjoner for språkundervisning. I tillegg videreutvikles studentenes skrivekunnskaper og skriveferdigheter, med fokus på akademisk skriving. Det er ei viktig målsetning at studentene skal tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne formulere en relevant problemstilling og skrive en praksisnær mastergradsoppgave i engelskdidaktikk.

Eksempler på aktuelle problemstillinger er:

• Hvordan lærer vi egentlig språk?
• Hva er forskjellen på å lære sitt morsmål og å lære et fremmedspråk? Hvorfor er det så vanskelig å bli ordentlig flink i et fremmedspråk?
• Hvorfor har elever med bakgrunn fra ulike språk forskjellige typer problemer med engelsk? Hvilke språktrekk er det vanlig for elever fra ulike språkgrupper å ha problemer med?
• Kan elever med ikke-norsk bakgrunn ha nytte av at engelsklærere (og andre språklærere) har kunnskaper om språk generelt (språktypologi)?
• Bruker elever som har lært et fremmedspråk andre strategier enn de som lærer et fremmedspråk for første gang, og betyr dette i så fall at man bør undervise i engelsk på ulike måter avhengig av om elevene kan ett eller to (eller kanskje flere) språk fra før?
• Hvordan lærer man språk mest effektivt, og hvilke implikasjoner bør dette ha for språkundervisninga? Er for eksempel CLIL-basert undervisning (Content & Language Integrated Learning) noe man bør vurdere å bruke mer? Og trenger vi eksplisitt språkundervisning?
• Hvordan underviser man i engelsk andre steder i verden? Har vi noe å lære av dem?
• Hvilke utfordringer møter elever som har lese- og skrivevansker i engelsk?

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• avanserte kunnskaper om hvordan man lærer språk, med fokus på andre- og tredjespråkstilegnelse og barn og unge
• kunnskaper om språktypologi og om hvordan ulike språklige bakgrunner gir opphav til ulike typer språkproblemer
• solide kunnskaper om flerspråklighet som ressurs i klasserommet
• kjennskap til hvordan man underviser i engelsk i andre land
• kunnskaper om hvordan språkvansker kommer til uttrykk i engelskfaget
• gode kunnskaper om sentrale problemstillinger innen engelsk fagdidaktikk 

Ferdigheter

Studenten kan:

• bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangre og med sammenheng, flyt og presisjon
• formidle sin kunnskap om språklæring og flerspråklighet til både elever på trinn 5¿10/ 1-7 og til kolleger
• tilrettelegge engelskundervisninga for ulike grupper, inkludert flerspråklige elever
• kritisk vurdere forskningslitteratur og formulere en relevant problemstilling innen engelsk fagdidaktikk

Kompetanse

Studenten kan:

• formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• vedlikeholde og utvikle egen språklige og faglige kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning
• skrive en veiledet akademisk tekst med god struktur og i henhold til vanlige konvensjoner for akademisk skriving

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, som forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid, muntlige presentasjoner og prosesskriving. Det vil legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert digitale arbeidsformer.

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Praksis

For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• 70 % deltakelse på undervisning
• tre skriftlige innleveringer, hvorav en er utkast til semesteroppgave som skal godkjennes av faglærer.
• én muntlig presentasjon

Ved studiestart spesifiserer faglæreren omfang og innhold på innleveringene og om arbeidet skal utføres i grupper eller individuelt.

Eksamen består av:

• Veiledet semesteroppgave (3000-4000 ord, referanser unntatt), som det gis tilbakemelding på.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum