Emnetype

Innhald

Emnet tar utgangspunkt i samspelet mellom teori, metode og data i planlegging og gjennomføring av språkvitskaplege forskingsprosjekt. Studentane blir presenterte for teoretiske tilhøve rundt utforskinga av nordiske språk med hovudvekt på norsk. Dei skal vidare setje seg inn i sambandet mellom teoretiske perspektiv og ulike metodar for å samle inn og handsame ulike typar språkleg materiale frå både munnlege og skriftlege kjelder. Dei skal kritisk vurdere metodiske val både i språkvitskapelege arbeid generelt og i eigne studentprosjekt. 

Målet med studiet er at studentane skal kunne gjennomføre ei språkvitskapleg gransking med teoretisk medvit og på ein metodisk best mogeleg måte i høve til målsetjing og problemstilling i prosjektet.

Kva lærer du

Etter bestått emne har studentane følgjande læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten har kunnskap om:

• Forholdet mellom teori, metode og data
• Vitskapsteoretiske forhold
• Ulike typar empirisk materiale på det språkvitskaplege feltet, dvs. korleis ein samlar inn ulike språklege data, og kva ulike datasett kan brukast til
• Etiske retningslinjer for handsaming av språkvitskaplege data

Ferdigheiter

Studenten kan:

• Kjenne att, gjere greie for, vurdere og drøfte ulike faglege og teoretiske orienteringar som inngår i studieemnet
• Gjere ei kritisk vurdering av metodisk utforming i språkvitskaplege arbeid generelt
• Planlegge og gjennomføre ei eiga innsamling av språklege data
• Analysere dette empiriske materialet og diskutere resultata på bakgrunn av relevant teori

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisinga blir normalt gjeven i form av forelesingar og seminar med ein dobbeltime pr. veke i omlag 13 veker eller eventuelt samlingsbasert med tilsvarande undervisingsomfang. Veker utan undervising skal nyttast til sjølvstudium.

Hausten 2020 er emnet samlingsbasert.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emne vert evaluerte ein gong i løpet av programperioden. Programstyret avgjer kva for emne som skal evaluerast av studentar og lærar kvart år.

Eksamen

Følgjande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før ein kan framstille seg til eksamen:

• Planlegge og gjennomføre ei avgrensa datainnsamling med utgangspunkt i ei spesifikk problemstilling innan ein fastsett frist.

Eksamen består av:

• Semesteroppgåve på 12 - 15 sider. Oppgåva skal vere ein analyse av heile eller delar av materialet som er samla inn i samband med arbeidskravet.

Oppgåva skal skrivast med rettleiing og leverast innan fastsett frist. Eksamensspråk: Norsk. Målform: den som ikkje blir nytta i mastergradsoppgåva. Ved alle eksamenar i nordisk blir rett og god språkføring vektlagt.

Alle skriftlege arbeid er basert på følgjande standard: Time New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Vurderingsuttrykk:

Eksamen blir vurdert med bokstavkarakterar A-F, der F blir rekna som stryk.  

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakteren F/ikkje greidd til ordinær eksamen har studenten høve til å kontinuere. Ei semesteroppgåve som har fått karakteren F (ikkje greidd), kan leverast inn til ny vurdering i omarbeidd form. Ved gyldig forfall har studenten høve til å ta utsett eksamen i byrjinga av påfølgjande semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen/utsett eksamen er 15. januar for emne som vert gitt i haustsemesteret, og 15. september for emne som vert gitt i vårsemesteret.

Pensum