Emnetype

Innhold

Atomoppbygging og bindingslære, støkiometri og konsentrasjonsbegreper, tilstander, blandbarhet og tilstandsforandringer, reaksjonsteknikk, syre, base, buffer og kjemisk likevekt, oksidasjon, reduksjon, elektrokjemi, grunnleggende laboratorieteknisk arbeid med spesiell vekt på arbeid med skadelige stoffer.  

Emnet består av 10 studiepoeng hvorav 3 studiepeong er intern laboratoriepraksis.

Hva lærer du

Etter fullført emne skal studenten kunne:

Kunnskap

• forklare elementers egenskaper ut fra plassering i periodiske system og bestemme type binding de danner med hverandre.
• forklare hva en redoks reaksjon er og hvilken rolle den har i biologi og kjemisk miljø.
• beskrive ulike likevektsreaksjoner.
• utdype hva syre/base og buffer er, hvorfor det er ulike grupper av syrer og baser og hvordan dette er relatert til buffere.
• beskrive gassloven.

Ferdighet

• utføre støkiometriske beregninger.
• beregne pH i ulike syre/base og bufferløsninger og regne ut kapasiteten til en buffer 
• gjøre beregninger med gassloven 
• balansere en redoksligning for å regne ut spenningen for ligningen ved ulike konsentrasjoner/temperaturer
• bestemme aktiveringsenergi, reaksjonshastighet og orden for en gitt prosess

Generell kompetanse

• verifisere en prosedyres sikkerhet ut fra HMS - instruks ved UiT
• lage løsninger nøyaktig basert på egne beregninger• velge riktig verneutstyr og behandle kjemisk avfall på en sikker måte
• presentere sine resultater skriftlig etter IMRAD-modellen

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Eksamen

Det er to eksamener i emnet. En mappeeksamen med to obligatoriske arbeider samt en tre timers skriftlig skoleeksamen. Begge eksamener bedømmes med karakter A-F (F er ikke bestått)

Arbeidskrav

• individuell skriftlig innlevering av fire arbeider på maksimalt 10 sider hver (studiemappe)
• besvarelse av fire sett oppgaver 
• godkjent intern laboratoriepraksisI forbindelse med hvert tema skal det leveres en besvarelse på en sikkerhetstest. Testen må være vurdert godkjent før det gis adgang til laboratorieøvelsen i det gitte tema
• det oppgis en karakter for mappeeksamen og en for skriftlig skoleeksamen.
• hver deleksamen teller 50% av totalkarakteren
• ved ikke-bestått på en av deleksamer ved ordinær eksamen, må bare den delen som er vurdert til ikke-bestått taes på nytt til utsatt/ny-eksamen. Dersom resultatet fortsatt blir ikke-bestått må hele eksamen tas på nytt.

På vitnemål oppgis kun totalkarakteren.

Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen

Kontinuasjonseksamen arrangeres i mai/juni for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet. Utsatt eksamen arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve. Ved stryk på en deleksamen må studenten avgi kontinuasjonseksamen på den deleksamen som mangler for å oppnå karakter i emnet. Hvis studenten ønsker å forbedre karakteren i emnet ved å gå opp til ny ordinær eksamen neste år, må studenten ta begge deleksamener om igjen. Dette gjelder også hvis studenten kun har strøket på en deleksamen (ved ordinær og kontinuasjonseksamen) og ønsker å ta ny ordinær eksamen neste år.

Utsatt eksamen arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve.

Pensum