Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Innhold

Fra 1980- og 1990-tallet har det vokst frem en rekke nye teorier om ledelse som dels er knyttet til utviklingen av kunnskapssamfunnet og behovet for ledelse under fleksible organisasjonsbetingelser, og dels til endringer i synet på hva som kjennetegner en god leder. I kurset vil fokus rettes s vel mot spennvidden i nyere ledelsesteori- og forskning, som tilby et tilbakeblikk p disiplinens utvikling fra dens begynnelse rundt forrige rhundreskifte.

Med utgangspunkt i etablert teori, nyere forskning og praktiske eksempler vil følgende emner belyses:

- Den historiske utviklingen av ledelsesforskning og -teori

- Klassiske tilnærminger som trekkteori, stilteori, og situasjonsbetinget ledelse

- Instrumentelle og nyere tilnærminger som:

Teamledelse

Prosjektledelse

Transformasjonsledelse

Visjonær ledelse

Endringsledelse

Verdibasert ledelse

Selvledelse

Litteraturens blindflekker

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• den historiske utviklingen i ledelsesfaget fra begynnelsen av 1900-tallet til dagens ledelsesperspektiver.
• hva som skiller de ulike perspektivene fra hverandre, og være i stand til kritisk refleksjon om de sentrale forskjellene mellom perspektivenes bidrag til forståelsen av ledelse.
• empiriske studier av ledelse. Hva vet vi, hva virker og hva er myter?

Ferdigheter

Studenten kan:

• forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor lederskapsteori, samt kunne strukturere og formulere komplekse faglige resonnementer
• anvende ovennevnte kunnskaper og forståelse i empiriske studier av organisasjoner
• gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt knyttet til ledelse i og av moderne organisasjoner

Kompetanse

Studenten kan:

• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten.
• presentere og formidle selvstendig arbeid ved hjelp av fagets begrepsapparat.
• reflektere over effekten av ulike «ledelsesverktøy» som anvendes i praksisfeltet.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen er samlingsbasert.

Undervisningsformen vil veksle mellom seminarform og ren forelesning.

Kvalitetssikring av emnet: Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og sluttevaluering. Evaluering foretas vanligvis muntlig, slik at studentene og faglærer kan komme i dialog om ev. behov for endringer.

Eksamen

Eksamen er todelt og består av:

• en hjemmeeksamen på inntil 2.000 ord over oppgitt tema. Skrivefristen er en uke. Det er anledning for to studenter å skrive sammen. Oppgaven bør da være på inntil 3.000 ord
• en muntlig eksamen

Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F.

Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15.januar for eksamen i høstsemesteret og 15.august for eksamen i vårsemesteret. Både hjemme- og muntlig eksamen må tas på nytt.

Pensum