vår 2020

JMO-3005 Vitenskapsteori, forskningsetikk og -metoder i jordmorfag - 10 stp

Sist endret: 04.11.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på master i jordmorfag og kan ikke tas som enkeltemne

Innhold

Vitenskapsteori. Emnet synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner med betydning for jordmorfaglig forskning.

Forskningsetikk. Emnet inkluderer forskningsetiske vurderinger, kunnskap om lover og retningslinjer som regulerer forskning, fremleggsplikt og instanser for godkjenning av forskningsprosjekter (Regionale etiske komiteer, Datatilsynet, Personvernombudet for forskning (NSD), Statens helsetilsyn og lokale instanser).

Forskningsmetoder. Emnet fokuserer på forskningsmetoder, design og forskningsprosesser innen kvalitativ og kvantitativ forskning. 

Hva lærer du

Kunnskaper: Studenten har

  • inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og posisjoner
  • avansert kunnskap om sentrale forskningsetiske problemstillinger relatert til jordmorfaget
  • avansert kunnskap om etiske betraktninger på individ, gruppe og samfunnsnivå.
  • avansert kunnskap om kunnskapsbasert praksis (KBP)
  • avansert kunnskap om forskningsetiske vurderinger, kunnskap om lover og retningslinjer som regulerer forskning, fremleggsplikt og instanser for godkjenning av forskningsprosjekter
  • inngående kunnskap om ulike metodologiske tilnærminger som kvalitativ og kvantitativ metoder med tilhørende typer begreper, studiedesign, analysemetoder og verktøy for databehandling
  • avansert kunnskap om de ulike stegene i forskningsprosessene for både kvalitativ og kvantitative metoder
  • prosjektledelse?

 

Ferdigheter: Studenten

  • identifiserer og analyserer jordmorfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • identifiserer og drøfter ulike vitenskapsteoretiske posisjoner knyttet til forskning
  • analyserer og vurderer kritisk metodologiske tilnærminger for ulike typer forskningsspørsmål
  • anvender kvalitative og kvantitative metoder for bearbeiding og analyse av datamaterialet og anvendelse av analyseverktøy.
  • anvender de ulike stegene i forskningsprosessene som utforming av forskningsspørsmål og hypoteser, litteratursøk og korrekt bruk av referanser, utforming av prosjektskisse, datainnsamling, databehandling, analytisk tilnærming, presentasjon av resultater og tolkning, diskusjon og formidling av resultater, etiske betraktninger og nødvendige godkjenninger i henhold til fremleggsplikt

 

Generell kompetanse: Studenten kan

  • kritisk og selvstendig analysere og reflektere over forholdet mellom teoretisk forankring, forskningsspørsmål, empiri og kunnskap (ny)
  • analysere og reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger
  • beskrive og drøfte sammenhenger mellom vitenskapsteoretiske retninger, forskningsspørsmål og metode, og redegjøre for hvilke implikasjoner valgte posisjoner får for forskningsprosessen og forskerrollen
  • anvende grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode
  • beskrive hva som karakteriserer ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode
  • diskutere særegenheter ved ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode
  • beskrive hvordan forskningsspørsmål henger sammen med metodevalg og mer overordnede metodologiske diskusjoner om det undersøkte fenomenets beskaffenhet
  • gjøre rede for og begrunne hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og gjøre etiske forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen
  • gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier
  • planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid under veiledning
  • fortsette egen kompetanseutvikling på en selvstendig måte
  • kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde med andre faggrupper og til allmennheten

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk vil som hovedregel være norsk. Det kan forekomme undervisning på svensk, dansk og engelsk

Eksamen og arbeidskrav skal som hovedregel være på norsk, men kan etter avtale leveres på svensk, dansk eller engelsk.

Undervisning

Det veksles mellom forelesning, seminar, e-læring, gruppearbeid, selvstudie og ferdighetstrening inkludert digitale læringsrom

Eksamen

To muntlige fremlegg

Individuell hjemmeeksamen

Vurderingsuttrykk karakter A-F der F gir ikke bestått

Ved ikke bestått eksamen arrangeres det ny eksamen påfølgende semester

Timeplan