høst 2019

TANN-101 Naturvitenskapelige fag - 15 stp

Sist endret: 18.12.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er teoretisk. Emnet er forbeholdt studentene på Bachelor i tannpleie og kan ikke tas som enkelt emne.

Innhold

Emnet inneholder naturvitenskaplige fag bestående av kjemi, biokjemi, anatomi og mikrobiologi. Disse danner grunnlag for fag videre i studiet som fysiologi, ernæringslære, kariologi, immunologi og farmakologi.

Hva lærer du

Etter endt semester skal studenten kunne forklare:

Kjemi

  • begrepene atom og molekylmasse
  • det periodiske system
  • beskrive ulike typer kjemiske forbindelser
  • avgjøre to enkle forbindelsers blandbarhet -definere mol, molaritet og molar masse, og anvende dem til å regne mengder og konsentrasjoner
  • forklare konsentrasjonsberegninger med enheten «prosent»
  • beregne pH i syrer, baser og buffere
  • kunne prosessen for hydroksidioner i demineralisering og fluorid for remineralisering av emaljen, beskriv hva som skjer på emaljen ved syreangrep
  • beskrive kjemiske reaksjoner ved reaksjonsligning
  • forklare forhold som påvirker reaksjonsfarten
  • Kjenne til Le Chateliers prinsipp for likevekter
  • energibegrepet, vurdere om en kjemisk reaksjon er spontant
  • forklare og gjenkjenne redoksreaksjoner
  • kjenne til de viktigste funksjonelle gruppene i organisk kjemi

Biokjemi

  • forklare og tegne en peptidbinding -forklare og tegne en formel for et triglyserid og dets hydrolyseprodukter
  • forklare og tegne steroidskjelettet og gi eksempler på steroider
  • beskrive de viktigste funksjonelle gruppene i organisk kjemi og hvilke reaksjoner disse deltar i
  • beskrive cellenes grunnleggende kjemi basert på generell og organisk kjemi
  • beskrive oppbygningen, funksjon og vekst til en bakterie, og hvordan en bakterie kan skape sykdom følgende begreper: aminosyre, karboksylgruppe, sidekjede, peptidbinding, essensielle og ikke-essensielle -- aminosyrer, lipid, triglyserid, mettet og umettet fettsyrer, samt enzym, mutasjon og DNA
  • hvordan man klassifiserer karbohydrater og gi eksempler på triose, pentose, hexose, aldose, ketose, monosakkarid, disakkarid og polysakkarid
  • forklare hovedtrekkene i nedbrytingen av proteiner, karbohydrater og lipider med hovedvekt på glykolysen, sitronsyresyklus og oksidativ fosforylering
  • strukturforskjellene i disakkaridene maltose, laktose, sukrose, samt for polysakkaridene cellulose, glykogen og stivelse (skjematisk) Mikrobiologi
  • normalfloraen, hvor vi finner den og hvilken nytteverdi den har -forskjellen på endemi, epidemi og pandemi -oppbygning, struktur og aktivitet av virus -smittemåter generelt og spesielt for Hepatitt A, -B, - C og HIV

Mikrobiologi

  • normalfloraen, hvor vi finner den og hvilken nytteverdi den har
  • forskjellen på endemi, epidemi og pandemi
  • oppbygning, struktur og aktivitet av virus
  • smittemåter generelt og spesielt for Hepatitt A, -B, - C og HIV

Innenfor Mikrobiogien vil du også lære å: 

  • kjenne til de viktigste forskjellene på eukaryote og prokaryote celler   
  • skissere oppbygningen av en bakterie   
  • navnsette og skissere funksjon til de viktigste cellestrukturene hos bakterier   
  • forklare følgende begreper fra bakteriologien:  gram positiv/gram negativ, kokker/staver, patogenitet, virulens, virulensfaktor   
  • kjenne til bakteriers forhold til oksygen og temperatur   
  • beskrive bakterievekst   
  • forklare hva som menes med generasjonstid   
  • forklare hva en bakteriespore er 
  • gjøre rede for de viktigste steriliseringsmetodene 
  • vite hvordan man dreper bakteriesporer 
  • kjenne til endo- og eksotoksiner   
  • forklare hva som menes med normalflora, hvor vi finner den og hvilken nytteverdi den har 
  • skissere hvordan en bakterie kan skape sykdom (infeksjonspatogenese)   
  • gjøre rede for de enkelte ledd i smittekjeden   
  • kjenne til endogen og eksogen smitte   
  • kjenne til forskjellen på endemi, epidemi og pandemi   
  • kjenne til meldesystem i Norge     
  • skissere oppbyning/struktur av virus   
  • skissere virusmultiplikasjon   
  • skissere hvordan virus kan skape sykdom (infeksjonspatogenese) 
  • kjenne til forskjellen på latente og persisterende virusinfeksjoner   
  • kjenne til antigen drift og antigen shift             

Anatomi

  • forklare oppbygning (anatomi) og funksjon (fysiologi) til kroppens ulike organsystemer: Nervesystemet med sanser, muskel- og skjelettsystemet, det endokrine systemet, sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, blodet og immunsystemet, nyrene og urinveissystemet
  • gi en beskrivelse av skjelett, muskulatur, nerver og blodforsyning i hals, hode og munnhule (mer om i semester 2)
  • forklare tennenes form, hvordan de dannes, bryter fram og felles
  • forklare munnhulens form og kjertler samt prosesser i forbindelse med næringsinntak

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Undervisning

Forelesninger og seminarer.

Eksamen

ARBEIDSKRAV: Arbeidskrav i kjemi må være bestått for å få adgang til eksamen.

EKSAMEN: Skriftlig skoleeksamen på 6 timer.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterer A-F (F er stryk).

Ved vurdring til stryk eller i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeerklæring til ordinær eksamen, gis det adgang til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen

Eksamensdato

Skriftlig prø
ve 11.12.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan



Kontakt

Riise, Geir Grønning


Studieveileder
Telefon: +4777644906 geir.riise@uit.no