høst 2019
ERN-2001 Grunnleggende epidemiologi, statistikk og kostvurderingsmetoder - 15 stp

Emnetype

Emnet er forbehold studenter på bachelor i ernæring og kan ikke tas som enkeltemne.

Obligatorisk forkunnskapskrav

ERN-1000 Ernæring, individ og samfunn

Innhold

Studentene skal lære grunnleggende prinsipper i epidemiologi og statistikk, med spesielt fokus på metoder brukt i ernæringsepidemiologi og kostholdsforskning. Studentene vil få kunnskap om ulike epidemiologiske studiedesign, ulike effektmål i epidemiologiske studier, sentrale statistiske metoder, feilkilder i epidemiologien og mulige konsekvenser av disse. Videre skal de lære ulike måter å samle inn kostholdsopplysninger på, samt fordeler og ulemper ved disse. Studentene får også trening i kunnskapshåndtering og kritisk vurdering av motstridende funn fra ernæringsepidemiologisk forskning. Kurset tar også for seg implementering av epidemiologi i et folkehelseprosjekt. 

Anbefalte forkunnskaper

BIO-1601 Innføring i mikrobiologi, ERN-2000 Humanfysiologi del 1, MBI-1002 Celle- og molekylærbiologi

Hva lærer du

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper:

  • forklare epidemiologiens betydning for kunnskapsgrunnlaget i forebygging og klinikk. 
  • forklare formålet med forskjellige epidemiologiske studiedesign og grunngi fordeler og ulemper ved de enkelte.
  • kjenne til ulike effektmål i epidemiologiske studier
  • gjøre rede for feilkilder i epidemiologien (målefeil, seleksjonsfeil, konfundering, og mulige konsekvenser av disse)
  • kjenne til kausalitetskriterier 
  • gjøre rede for ulike statistiske regresjonsmetoder som brukes i epidemiologiske undersøkelser 
  • kjenne til begrepet "kunnskapsbasert praksis" og gjøre rede for hva det betyr 
  • forklare formålet med kvalitative intervju, og redegjøre for grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål til et kvalitativt intervju 
  • beskrive ulike helseregistre i Norge
  • beskrive metoder for å skaffe informasjon om kostinntak på gruppe- og individnivå og vurdere hvilken type informasjon de forskjellige metodene bidrar med. 
  • diskutere fordeler og ulemper ved bruk av spørreskjema, kostholdsintervju, kostregistrering og biomarkører og vurdere de ulike metodene opp mot hverandre i en gitt situasjon 
  • forklare begrepene validitet og reproduserbarhet av kostholdsdata og beskrive hvordan man kan måle validiteten og reproduserbarheten av en kostholdsundersøkelsesmetode 
  • forklare hva matvaretabellen er, og hvordan den er bygget opp
  • beskrive oppbyggingen av en vitenskapelig artikkel
  • forklare prinsippene for meta-analyser og systematiske litteraturoversikter 
  • beskrive evidensgrunnlaget for de nasjonale kostrådene for friske personer 
  • diskutere hvordan man systematisk kan måle og evaluere ernæringsepidemiologiske tiltak
  • beskrive tillatelser og andre formelle godkjenninger for å kunne drive med forskning 

 

Ferdigheter:

  • gjenkjenne ulike epidemiologiske studiedesign 
  • beregne og tolke mål for sykdomsfrekvens og risiko 
  • utføre aldersjustering av epidemiologiske data.
  • beregne og fortolke mål på nytteverdien av diagnostiske tester.
  • velge riktig statistisk metode for å undersøke sammenheng mellom eksponering og utfall i en epidemiologisk undersøkelse 
  • anvende uni- og multivariable statistiske metoder ved bruk av statistikkprogram
  • bruke grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål i et spørreskjema.
  • utføre kostholdsintervju for innsamling av kostdata
  • bearbeide kostdata og kunne beregne næringsinntak utfra matfrekvensskjema, kostholdsintervju og kostregistrering 
  • utføre enkel energijustering av kostholdsdata
  • anvende kostholdsplanleggeren, dietistnett og matvaretabellen til å innhente og beregne informasjon om næringsinntak 
  • vurdere ulike friske personers kosthold utfra de nasjonale kostrådene og foreslå tiltak i tråd med de matvarebaserte kostrådene 
  • formulere et forskningsspørsmål innenfor ernæring, referere relevant litteratur og presentere en kort prosjektplan
  • fortolke kritisk en ernæringsepidemiologisk artikkel 
  • analysere og forholde seg kritisk til ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media, og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid 

 

Generell kompetanse:

  • Reflektere kritisk omkring egen og andres forskning innenfor ernæringsepidemiologi og kostholdsforskning.
  • Gjennomføre et avgrenset ernæringsepidemiologisk prosjekt.
  • Skrive en vitenskapelig prosjektbeskrivelse/rapport og referere relevant litteratur
  • kommunisere forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene
  • tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæring 

Det henvises også til læringsutbytte for langsgående temaer i Vitenskapelig og Profesjonell kompetanse i ernæring. 


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper
  • Mentorgrupper
  • Seminar
  • Studiebesøk
  • Kjøkkenlab

Praksis: Det er ikke noen tradisjonell praksis på dette emnet, men arbeidet med "nutritionDay" vil gi praksis i screening, innsamling og bearbeiding av data. 

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk. 


Eksamen

Arbeidskrav:

  • Delta i mentorgruppe
  • Delta i studiebesøk og gjesteforelesninger
  • Deltakelse på nutritionDay inkludert påfølgende datapunching
  • Deltakelse på mikroforedrag 
  • Gjennomføre veid kostregistrering i 3 dager og levere inn næringsberegnet kostregistrering.
  • Fylle ut matfrekvensskjema to ganger
  • Innhente spørreskjemaopplysninger fra andre personer
  • Gjennomføre 24 timer kostholdsintervju av medstudent. Næringsberegne og og levere inn resultatet.
  • Godkjent rapport fra kjøkkenlab.
  • Godkjente modultest/innleveringsoppgaver i epidemiologi/statistikk.
  • Delta på planlegging og gjennomføring av ernæringsrelatert prosjektoppgave. Godkjent prosjektrapport. 

Eksamen:

5 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes med karakterene A-F, der F er ikke bestått. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Kontinuasjonseksamen og utsatt eksamen: Avholdes i starten av påfølgende semester for de som ikke besto eksamen. Utsatt eksamen arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve.

Eksamensspråket er norsk, eventuelt dansk eller svensk for de som ønsker det. 


Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 15
  • Emnekode: ERN-2001
  • Tidligere år og semester for dette emnet