høst 2019

HEL-3160 Vitenskapsteori for helsefag - 10 stp

Sist endret: 10.10.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved ett av IHOs helsefaglige mastergradsprogram. Emnet kan ikke tas som enkeltemne

Innhold

Emnet fokuserer på ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og grunnlagstenkningens betydning for å forstå og undersøke helsefaglig praksis og forskning. Målet er å hjelpe studentene til kritisk analytisk tenkning der helsefaglige problemstillinger og forskningsspørsmål ses i sammenheng med grunnleggende oppfatninger av virkeligheten og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Etisk teori knyttes til drøfting av fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Gjennom empiriske eksempler belyses betydninger av perspektivmangfold i helse- og omsorgspraksiser og forskning.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

  • avansert kunnskap om sentrale vitenskapsfilosofiske begreper
  • inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske posisjoners relevans og funksjon for helsefaglig praksis og forskning
  • inngående kunnskap om forholdet mellom vitenskapelig kunnskapsproduksjon, etikk og politikk

Ferdigheter

  • kritisk analysere helsefaglige problemstillinger ved hjelp av teori introdusert i emnet
  • kritisk analysere forskningsartikler og faglitteratur
  • analysere og forholde seg kritisk til verdigrunnlaget for kunnskapsutvikling og –anvendelse i helsefaglige praksiser

Generell kompetanse

  • beherske sentrale begreper og uttrykksformer innen vitenskapsteori
  • anvende perspektivmangfold for å belyse, drøfte og formidle faglige synspunkter og argumenter i helseforskning
  • diskutere etiske og politiske aspekter ved kunnskapsutvikling og –anvendelse i helsefaglige praksiser
  • analysere forbindelser mellom teoretiske perspektiver og tilnærmingsmåter i helsefaglige praksiser
  • identifisere og diskutere teoretiske perspektiver slik de kommer til uttrykk i faglitteratur, forskning og yrkesutøvelse

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale.

Undervisning

Emnet består av forberedende selvstudier, en to ukers samling og påfølgende selvstudier fram til innlevering av eksamensoppgave. Samlet arbeidsmengde er beregnet til 250-300 timer.

 

Undervisningsformer i samlingen er forelesninger og seminarvirksomhet med studentframlegg. Forelesningene skal gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå sammenhenger mellom emnets teori/pensum og praksis.

 

Seminar og gruppearbeid forutsetter studentengasjement og legger vekt på å utvikle studentenes evne til å forstå og formidle faglige problemstillinger.

 

Det er obligatorisk oppmøte på all timeplanfestet aktivitet. Studenter med fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagt opplegg. De må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse tilhørende emnet. Studenten kan bli bedt om å dokumentere at han/hun har tilegnet seg nødvendig læring gjennom skriftlig tekst eller muntlig fremlegg/dialog med lærere i etterkant av fravær. Fravær ut over 20 % kan føre til tap av eksamensrett og endret studieprogresjon.

Eksamen

Arbeidskrav:

Gruppevis framlegg av gitt oppgave i seminar i 2. samlingsuke.

Emnet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven.

Eksamen arrangeres i henhold til Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-05-07-533

 

Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av en intern og en ekstern sensor, der F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen avlegges i påfølgende semester.  Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.

Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt ikke bestått er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen.

Eksamensdato

Hjemmeeksamen utlevering 11.11.2019 innlevering 29.11.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan