høst 2019

SVF-3006 Energi: Strategier, omstilling, og planlegging (ESOP) - 10 stp

Sist endret: 31.10.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne, men har et øvre tak på 25 plasser. Masterstudenter ved Institutt for samfunnsvitenskap vil bli prioritert.. Ved flere kvalifiserte søkere enn plasser, rangeres søkerne etter avlagte studiepoeng som kan inngå i en grad. Det vil foretas loddtrekning ved poenglikhet.

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad hvor en fordypning på minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner inngår, eller tilsvarende. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene.

Innhold

Dette emnet tar utgangspunkt i utfordringene med å gjennomføre Paris-avtalens mål om å redusere klimagassutslippene, og spesielt utfordringene som er knyttet til bruk av mer fornybar energi for et grønt skifte på ulike samfunnsområder.  Iverksetting av nye klima- og energiambisjoner innebærer grunnleggende samfunnsendringer knyttet til atferd, infrastruktur, og eierskap/rettigheter til energiressurser. Skal et grønt skifte lykkes må det skje i samspill med samfunnets institusjoner og organisasjoner, ut fra hensyn til romlige strukturer og naturgitte forhold. Hensynet til fornybar energi og grønn omstilling vil i mange sammenhenger kreve avveininger som bryter med etablerte ordninger, enten disse er knyttet til økonomi, kultur eller behov for å sikre biologisk mangfold. Endringene vil medføre konflikter og skaper behov for nye samarbeidsløsninger, og det er viktig å kunne analysere og gjennomføre løsninger på måter som sikrer læring og endring.

Emnet gir en innføring i hvordan institusjoner og politiske og økonomiske strukturerer påvirker energiutfordringer med utgangspunkt i dagens energisystem og forsyningssystemer. Det legges spesiell vekt på hvordan løsninger med ny fornybar energi gir mulighet til å tenke annerledes om energiløsninger med hensyn til produksjon og eierskap, men også hvilke utfordringer som er knyttet til å ta i bruk ny teknologi. I undervisningen legges det særlig vekt på hvordan utfordringer og muligheter utfolder seg nedenfra, og kan endre tenkning og handlinger til kunder/brukere, lokalsamfunn, og kollektive organisasjoner i samfunnet.

Kurset gir først en innføring i de samfunnsmessige problemstillingene, før undervisningen legges tett opp til et konkret, aktuelt prosjekt eller en prosess for samfunnsutvikling   Dette kan for eksempel dreie seg om en planprosess, en politikkendring eller en næringssatsing. Med dette som utgangspunkt etablerer vi en energilab, i form av et verksted som gjennomføres i en sammenhengende og intensiv periode på 5 dager. Hensikten med energilaben er å være en øvelse i å se ulike samfunnsinstitusjoner og aktører i sammenheng, i lys av satsning på fornybar energi. Undervisningen skjer i en kombinasjon av forelesninger, seminarer og praktiske øvelser. En viktig del av emnet er å ha direkte kontakt med aktører fra de organisasjonene og samfunnsinstitusjonene som er knyttet til den prosessen som energilaben er bygd opp rundt. I mange tilfeller vil det også innebære en feltstudie. Undervisningen vil være basert på flere samfunnsvitenskapelige disipliner, og hva som vektlegges vil bli bestemt ut fra hva som er relevant for det konkrete prosjektet. Kjernelitteraturen dreier seg om energiens rolle i ulike typer av samfunn, innovasjon, innføring av teknologi, omstilling og politikkutvikling.

Studentene vil gjennom hele kurset arbeide sammen i grupper. Arbeidskrav og eksamensoppgave skal også utformes/skrives i grupper. 

intensiv periode på 5 dager. Hensikten med energilaben er å være en øvelse i å se ulike samfunnsinstitusjoner og aktører i sammenheng, i lys av satsning på fornybar energi. Undervisningen skjer i en kombinasjon av forelesninger, seminarer og praktiske øvelser. En viktig del av emnet er å ha direkte kontakt med aktører fra de organisasjonene og samfunnsinstitusjonene som er knyttet til den prosessen som energilaben er bygd opp rundt. I mange tilfeller vil det også innebære en feltstudie. Undervisningen vil være basert på flere samfunnsvitenskapelige disipliner, og hva som vektlegges vil bli bestemt ut fra hva som er relevant for det konkrete prosjektet. Kjernelitteraturen dreier seg om energiens rolle i ulike typer av samfunn, innovasjon, innføring av teknologi, omstilling og politikkutvikling.

Studentene vil gjennom hele kurset arbeide sammen i grupper. Arbeidskrav og eksamensoppgave skal også utformes/skrives i grupper.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har:

  • Kunnskap om energisikkerhet, forhold mellom teknologi og samfunn, og vurdering av hvordan strukturer og institusjoner påvirker problemene som studeres
  • Kunnskap om sammenhengen mellom energi og samfunnsinstitusjoner
  • Kunnskap om omstilling og innovasjon i organisasjoner og institusjoner

Ferdighet

Studenten kan:

  • Analysere en gitt samfunnsmessig kontekst med utgangspunkt i spørsmål om energi
  • Sette opp og gjennomføre en energilab

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk.

Undervisning

Undervisning skjer i form av forelesninger, seminarer og energilab.

Undervisningsomfanget er på ca. 6 dobbelttimer forelesning og seminar, i tillegg til fem hele og sammenhengende dager med energilab. 

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • Et notat over et gitt tema fra pensum. Notatet skal være på cirka fem sider.

Aktiv deltakelse i energilab i fem sammenhengende dager. 

 

Eksamen består av:

 

  • Presentasjon på 15-30 minutter basert på arbeidet i energilab
  • En kort rapport (5000 ord) med refleksjoner om arbeidet i energilab. Eksamen gjennomføres i grupper. 

De to eksamensdelene vektes med 50 % hver. Bokstavkarakter (A-F)

Eksamensdato

Rapport innlevering 02.12.2019

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan



Kontakt

HSL-ISS-Lena-Bogstrand-512x640-.jpg

Lena Cecilie Bogstrand


Rådgiver
Telefon: +4777645269 lena.bogstrand@uit.no

Berit Kristoffersen Foto: Corey Arnold

Berit Kristoffersen


Førsteamanuensis
Telefon: +4777646967 berit.kristoffersen@uit.no