vår 2020

PSY-2595 Klinisk psykologi - 30 stp

Sist endret: 14.11.2019

Ansvarlig fakultet

Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på profesjonsstudiet i psykologi og kan derfor ikke tas som enkeltemne.

Obligatorisk forkunnskapskrav

PSY-2582 Organisasjonspsykologi, PSY-2583 Semesteroppgave, PSY-2584 Helsepsykologi

Innhold

Emnet er delt i forskjellige kurs, men med overlapping og en felles eksamen og evaluering. De ulike kursene er introduksjon til klinisk psykologi som utgjør 2 studiepoeng, klinisk voksenpsykologi som utgjør 12 studiepoeng, klinisk barnepsykologi som utgjør 8 studiepoeng, klinisk nevropsykologi som 6 studiepoeng og fordypningsemner som utgjør 2 studiepoeng.

PSY-2595 Klinisk Psykologi holdes alltid sammen med emnet PSY-2596 Klinisk psykologisk praksis (30 studiepoeng).

Emnet er en obligatorisk del av profesjonsstudiet i psykologi og skal gi inngående kunnskap om klinisk psykologi. Undervisningen skal gi studentene faglig/teoretisk bakgrunn for å drive klinisk psykologisk praksis under veiledning. Utfordringene i praksis skal på sin side gjøre at studentene ser nødvendigheten av å tilegne seg kunnskap og forståelse av klinisk psykologi og -forskning. Med dette menes kunnskap om vanlige psykiske lidelser, utviklings­forstyrrelser og nevropsykologiske tilstander, og en bred forståelse av psykologiske utrednings- og behandlingsmetoder overfor enkeltpersoner, familier og systemer. 

Undervisningen skal gi en innføring i empirisk dokumenterte utredningsmetoder og behandlingsformer. Spesielt skal man ha undervisning om intervjuer, testing og observasjon som utredningsmetoder, samt kognitive terapier, psykodynamiske terapier, interpersonlig terapi og relasjonelle terapier (par- og familieterapi). Man skal også lære studentene utfordringen med å integrere faglig viten med praktisk-klinisk skjønn og fagetikk i enkeltsaker.  

Undervisningen relateres til de utfordringer og oppgaver som møter kliniske psykologer, først og fremst i helsevesenet, men også i skolevesen, familie- og barnevern, arbeidsmarkedsetat og rettsvesen. Arbeidsoppgaver og problemstillinger i psykologisk behandling, forebygging, sakkyndig virksomhet, og samarbeid med andre faggrupper blir drøftet. Undervisningen omfatter pasienter i alle livsfaser og med forskjellig kulturell og etnisk bakgrunn. 

Hva lærer du

Ved fullføring av emnet skal gjøre studentene i stand til å:

  • redegjøre for lover og regler som regulerer klinisk psykologisk virksomhet, så som  lov om helsepersonell, - journalføring, - pasientrettigheter, og fagetiske retningslinjer for psykologer.
  • anvende vanlige psykologiske utredningsverkstøy, slik som åpne og standardiserte intervjuer, symptomsjekklister, kognitive tester og observasjonsmetoder og å kritisk vurdere hva en psykologisk undersøkelse kan predikere m.h.t. funksjoner i hverdagen. Andre utredningsmetoder, som nevrologiske, bildediagnostiske og nevrofysiologiske undersøkelser (CT, MRI, EEG, ERP, Q-EEG e.t.c.), skal studentene kunne beskrive.
  • velge hensiktsmessige utredningsmetoder for å identifisere de vanligste psykiske lidelser hos barn og voksne, samt vurdere alvorlighetsgrad, etiologi, prognose og behandlingspotensiale hos den enkelte pasient.
  • forklare hvordan sentralnervøse sykdommer, skader og utviklingsforstyrrelser kan føre til kognitive og psykiske vansker. De skal kunne identifisere nevropsykologiske utfall, forløp, prognose og rehablitering ved ervervede hjerneskader, utviklingsforstyrrelser, degenerative sykdommer og psykiske lidelser. 
  • vurdere egnet terapiform for bestemte psykiske lidelser og å kunne tilfredsstillende praktisere empirisk baserte terapiformer, eventuelt andre aksepterte behandlingsmetoder.
  • redegjøre for vanlig brukte psykofarmaka i behandling av psykiske lidelser hos barn og voksne, indikasjoner for slik behandling, og fagetiske problemstillinger ved slik behandling.
  • I fordypningsemner skal studentene kunne bedømme hva som menes med psykologiske lavterskeltilbud og å vise eksempler på dette. I eksempelvis rettspsykologi skal studentene kunne beskrive sakkyndighetsrollen og forstå regler, mandat og arbeidsformer når psykologer opptrer som sakkyndige i erstatningssaker, barnevern, barnelovssaker og straffesaker.   

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger og workshops, med bruk av reelle kasus for å belyse kliniske fenomener og relevant faglig teori. Deler av undervisningen gjøres problembasert for å fremme drøfting av faglige og fagetiske problemstillinger. Undervisning i utredningsmetoder og behandlingsteknikker kan ledsages av konkrete øvelser for eksempel i intervjuer, testing, tolkning av data, formidling, samtaleøvelser, rollespill eller lignende.

Eksamen

Arbeidskrav

  • Det meste av undervisningen på PSY 2595 er obligatorisk. (Der ikke annet er nevnt) Oppmøte blir registrert. Hvis undervisningen medfører forberedelse og/eller etterarbeid er dette å regne som obligatorisk. Fravær på mer enn 20 % totalt,  eller stort fravær innen et enkeltkurs, vurdert skjønnsmessig, må kompenseres med oppgaveskriving om de temaer der man har vært borte.  For stort fravær kan også føre til at man ikke får emnet godkjent, og ikke kan ta eksamen. Emneansvarlig for PSY-2595 tar denne avgjørelsen, i samråd med kollegene i klinisk seksjon og studiekonsulent for profesjonsstudiet i psykologi.
  • Som forberedelse til arbeidet med PSY-2901 Hovedoppgave skal det innen gitt frist leveres en protokoll eller prosjektskisse som er utarbeidet i samarbeid med veileder for hovedoppgaven.

Arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Eksamen: Det holdes en hjemmebasert eksamen i klinisk psykologi på en ukes varighet, med krav om omtrent 10 sider besvarelse etter endt kurs. Denne vurderes etter karakterskalaen A - F. Det tilbys kontinueringseksamen i påfølgende semester ved karakteren F.

Til eksamen gis klinisk relevante oppgaver fra minst to fagområder i klinisk psykologi. Prestasjonene evalueres ut fra studentens kunnskaper, logiske framstillingsevne, holdninger, evne til å integrere teori og praksis og til å drøfte flertydige problemstillinger.