høst 2019

STV-3035 Utviklings- og endringsstrategier i offentlig sektor - 15 stp

Sist endret: 06.06.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø | Mo i Rana | Annet | Kirkenes |

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er obligatorisk i det erfaringsbaserte mastergradsprogrammet Organisasjon og ledelse for offentlig sektor/Master of Public Administration (90 studiepoeng). Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Det kreves utdanning tilsvarende bachelorgrad, evt. den tidligere cand.mag.-graden, samt to års relevant yrkeserfaring. Det stilles et faglig minstekrav på karakteren C, eller 2.7 på eldre karakterskala, beregnet som gjennomsnitt av de emnene som utgjør graden. I opptaksgrunnlag der det er brukt andre karaktersystem og skalering enn ovennevnte, skal det stipuleres et rimelig karakternivå på bakgrunn av opptaksgrunnlaget. Med relevant yrkeserfaring menes ledererfaring, erfaring fra særlig ansvarsfulle stillinger fra offentlig eller privat virksomhet, eller annen erfaring som vurderes relevant for studiet. Vi gjør oppmerksom på at arbeidsattest som dokumenterer yrkeserfaring skal inneholde startdato og sluttdato for arbeidsperioden og hvor stort omfang stillinga hadde, i timer per uke eller i stillingsprosent. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med attest fra Skatteetaten og foretaksregister. Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.

Innhold

Emnet er bygd opp rundt tre analytiske temaer: endringens begrep, endringens begrunnelser og endringens grep. Først presenteres en bred introduksjon til moderne teorier om endringer og endringsledelse. Deretter rettes fokus mot forhold som fører til at organisasjoner opplever at de må endre seg. Det er dels snakk om endringer utløst av økonomiske, politiske og/eller teknologiske drivkrefter. Men endring kan også utløses som følge av svingninger i trender og moter for hvordan tidsriktige organisasjoner bør se ut. Det tredje tema er endringens grep. Her fokuseres det på gjennomføringskraft og implementering, og hvordan man kan gå frem for å få til planmessig endring og utvikling. Læring, kreativitet og innovasjon inngår som naturlige temaer. Effekter av ulike typer reformer og endringer vil også bli grundig drøftet.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: Klassiske og nyere teoretiske tilnærminger til endring og utvikling av organisasjoner, og de ulike teorienes forklaringskraft og anvendelsesområder Organisatoriske trender og utviklingstrekk på 2000-tallet Årsaker til og effekter av endringer og utvikling i offentlige organisasjoner Strategier for og implementering av endring under betingelsene som gjelder i offentlige organisasjoner Kunnskapsoverføring og læring i og i mellom organisasjoner Omdømmebygging i offentlige organisasjoner Empiriske studier av forholdet mellom politikk, reformer og organisatorisk endring i offentlig sektor   Ferdigheter Studenten kan: Velge ut og anvende relevante teoretiske tilnærminger i undersøkelser av utviklings- og endringsprosesser i offentlige organisasjoner Gjøre rede for hvordan ulike teoretiske tilnærminger hver for seg og i kombinasjon kan belyse mulige årsaker, innhold og effekter forbundet med slike prosesser Identifisere aktuelle problemstillinger knyttet til utvikling og endring av offentlige organisasjoner, og drøfte hvilken betydning egenskaper ved organisasjonene selv og den konteksten de inngår i, har for valg av strategier for utvikling og endring Kompetanse Studenten kan: Anvende ovennevnte kunnskaper og ferdigheter på en kritisk og faglig forsvarlig måte i arbeid med utviklings- og endringsprosjekter i offentlige organisasjoner. Inneha stillinger i offentlige organisasjoner hvor ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral funksjon Bistå og gi råd om hvordan utviklings- og endringsprosesser kan påvirke organisasjonen og dens ansatte, gjennom skriftlig og muntlig formidling av presise og konsistente faglige resonnement

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Samlet undervisningstid er på inntil 30 timer. Emnet vil ha variasjon i undervisningsformer, som fysiske samlinger, IKT-støttet undervisning, arbeid i digitalt klasserom og selvstudier. Det vil bli lagt vekt på å utnytte deltakernes erfaringer og skape nettverk. For å sikre at de beskrevne læringsmål nås, legges det opp til aktiv deltagelse fra studentenes side, med individuelle presentasjoner, gruppearbeid og deltagelse i plenumsdiskusjoner. Kvalitetssikring av emnet: Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Det gis en oppgave som er relevant for emnets overordnede tema. Arbeidet med oppgaven og besvarelsens form kan variere. For eksempel kan oppgaven løses i grupper med påfølgende besvarelser i form av presentasjoner og diskusjoner på samlingene. Etter søknad kan oppgaven også leveres som en individuell skriftlig besvarelse på inntil 3000 ord.  Eksamen består av: En hjemmeeksamen (individuell oppgave) med et omfang på inntil 3000 ord. Oppgaven gis på siste dag på siste samling, med 4 ukers innleveringsfrist. Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen gjennomføres etter at kandidaten har levert en ny versjon av den tidligere innleverte oppgaven. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Timeplan